«Sannsynligvis har også jeg latt barn som opplever vold og overgrep gå videre til skolen, uten å avdekke det»

For tre år siden valgte jeg å starte på barnehagelærerstudiet.

Etter tolv år i barnehage var jeg kommet til et punkt hvor jeg hadde behov for mer. Mer kunnskap og faglig påfyll. En hverdag sammen med barn er givende, og jeg føler meg privilegert som får være en del av så mange barns start på livet.

Dagene er preget av mye lek og morsomme øyeblikk, men det følger også et stort ansvar. Hver dag har du barns liv i dine hender, på godt og vondt. Du skal være et forbilde og en omsorgsperson, som barna kan stole på og betro seg til, på godt og vondt.

Gjennom erfaring oppdaget jeg at ikke alle barn har en hverdag preget av kun lek og moro. Noen bærer med seg vonde hemmeligheter. Som voksen beveger du deg i et minefelt av mørke følelser og det kan være vanskelig å vite hvordan man kan få hemmelighetene frem i lyset.

Denne mangelen på kunnskap skulle jeg nå gjøre noe med, for jeg skulle bli barnehagelærer!

Etterlyste temaet

Årene på barnehagelærerstudiet har gått fort. Jeg har lært mye, men jeg begynte etter hvert å undre meg over når jeg skulle lære om barna som lever med mørke hemmeligheter.

Når skulle jeg lære hvordan vi kan hjelpe barn som opplever vold og overgrep?

Jeg etterlyste temaet hos utdanningsinstitusjonen min og fikk opplyst at tematikken overraskende nok ikke var på timeplanen. Vi har eksempelvis hatt seks måneder med sang, dans og drama og nye seks måneder med natur og friluftsliv. Det er selvsagt viktig å kjenne til hvordan man kan dramatisere for barn og hvorfor de har godt av bevegelse, men er det mindre viktig å lære om barn med vanskelige familiesituasjoner?

For fordelingen mellom temaene er skremmende ujevn, eller fraværende i vårt tilfelle. I samtale med andre barnehagelærere oppdaget jeg at det er en mangel jevnt over, uansett årstall eller skole. For lite kunnskap om temaet er gjennomgående.

Tung bør å bære

Over 90 prosent av barn mellom ett og fem år går i barnehage, hvor mange tilbringer mellom førti til femti timer per uke. De fleste barn er med andre ord mer av sine våkne timer i barnehagen, enn de er hjemme.

Når vi i tillegg vet at mange barn blir utsatt for vold og overgrep, og at det sannsynligvis er store mørketall, kan barnehagen være en viktig arena for å avdekke dette. Det kan skje på et tidlig stadium, i de tidlige barneår, og muligens bidra til å begrense senskader. Forskning viser derimot at det er vanskelig å avdekke vold og overgrep uten å spørre barna.

Blant barna jeg ser hver dag på jobb finnes det, ifølge statistikken, barn som venter på å bli spurt.

Dette er en tung bør å bære.

Sannsynligvis har jeg også latt barn som opplever vold og overgrep gå videre til skolen, uten å avdekke det. Det er en tyngre bør å bære. For i et virvar av følelser og spørsmål, er det vanskelig å vite hva man skal spørre om og hva man skal se etter.

Et «veldig viktig tema»

Kunnskap om temaet kan føre til at voksne i barnehagen opplever trygghet, en trygghet som kan avle mot til å spørre. Gjennom å timeplanfeste tematikken i barnehagelærerstudiet, får du barnehagelærere som er klar for å se etter, klar for å spørre og klar for å hjelpe. På denne måten kan vi med større sannsynlighet sikre oss at barna som opplever vold og overgrep, slipper å fortelle når de blir voksen at ingen spurte.

Forsknings – og utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til Tv 2 at tematikken «vold og overgrep mot barn» var veldig viktig for dem. Av den grunn har de nedfelt temaet i «rammeplanen for barnehagelærerutdannelsen». Samtidig har de utviklet «retningslinjer for barnehagelærerutdannelsen», som er mer utfyllende enn rammeplanen. Sjokkerende nok så er ikke tematikken nevnt i retningslinjene.

Nybø sier videre at om studenter opplever manglende undervisning om temaet, må de kontakte sine respektive utdanningsinstitusjoner og etterlyse tematikken. Ikke la studentene bære ansvaret på sine skuldre.

Jeg spør heller: Hva kan dere gjøre for å garantere at studenter får nok kunnskap om et tema som dere sier at er veldig viktig for dere?

Ikke på timeplanen

Realiteten er at mange høyskoler ikke har tematikken på timeplanen. Dette er et problem som vi må få bukt med. Da nytter det ikke å fraskrive seg ansvaret.

Skal det være tilfeldig, utfra hvilket studiested du havner på, om du får tilstrekkelig kunnskap? På lik linje som det blir tilfeldig for barn som blir utsatt for vold og overgrep, om de treffer på en barnehagelærer som er rustet til å hjelpe?

Hvordan kan vi sikre oss at alle fremtidige barnehagelærere får tilstrekkelig kunnskap, uansett studiested? Vi må sammen gjøre det vi kan for at alle barn skal få en trygg barndom, uten vold og overgrep!

Er det egentlig et alternativ å la være?

Innlegget ble opprinnelig publisert i Bergensavisen.