– At så mange nyutdannete faktisk jobber i barnehage, overrasker meg

Selv avsluttet Margit Bratten sin mastergrad i barnehagekunnskap ved OsloMet våren 2020. Der skrev hun en kvantitativ masteroppgave om kompetanseheving blant nyutdannede barnehagelærere – og hvilke valg de tok etter avsluttet bachelorgrad.

– Jeg var ferdig utdannet førskolelærer i 2013, og har jobbet åtte år i barnehage i ulike stillinger, som barnehagelærer, pedagogisk leder og støttepedagog. Etter de åtte årene var jeg mett, og kjente litt på at jeg gikk mye i samme tralten. Jeg følte ikke at jeg utviklet meg som fagperson.

Hun forteller at hun ikke ville ende opp som en av de «sure og bitre» i yrket, som stadig går med en følelse av å ikke ha oppnådd sitt fulle potensial. Eller kanskje med en drøm om å gjøre noe helt annet.

– Det hadde også skjedd mye på barnehagefeltet fra 2013 og fram til 2018.

For lite ledelse

Omtrent samtidig ble det nye studiet innen barnehagekunnskap opprettet på OsloMet. Bratten søkte, og kom inn. Der gikk hun videre innen ledelse og veiledning.

– Det var et tema jeg synes det var for lite av i førskolelærerutdanningen. Jeg tok til og med valgfag i pedagogisk ledelse, men likevel var det ikke nok. Derfor ble det ekstra spennende når jeg begynte på studiene på OsloMet.

I masteroppgaven har hun sett på en hovedproblemstilling: Hva gjør nyutdannede barnehagelærere for å utvikle sin profesjon? Og: Hva gjør de nyutdannede barnehagelærerne? I tillegg har hun sett på hva de nyutdannede barnehagelærerne mener de kunne lært mer om på barnehagelærerstudiet.

– Valget av tema tar utgangspunkt i egne erfaringer. Gjennom årene i barnehage så jeg at de som sluttet for å utdanne seg videre, de kom ikke tilbake. Det fikk meg til å tenke: Hva med oss som blir igjen, hva sier det om hvordan vi utøver yrket?

– De som slutta: Hvor endte de?

– Flere endte i jobber i PP-tjenesten, BUP, og skolen, selvsagt. Noen begynte å jobbe på videregående eller høyskoler. Fellesnevneren for de fleste var at de fortsatte å jobbe med barn og ungdom, men de kom ikke tilbake til barnehagen. Jeg har også en venninne som har sluttet og nå skal jobbe som familieterapeut.

En annen ting hun har med seg som et utgangspunkt for temaet, er at hun selv ikke fikk tilbud om verken kurs eller videreutdanning.

– Dette var også før veiledningen av nyutdannete ble formalisert slik det er i dag.

Ni av ti i barnehage

I undersøkelsen fikk hun svar fra i alt 76 respondenter. Av dem jobber 69 stykker, 90,8 prosent, i barnehage to år etter fullført utdanning.

95,7 prosent av dem igjen i en heltidsstilling, og 92,8 prosent i en fast jobb.

– Jeg mener at mine resultater samsvarer med Gulbrandsen (2018) sine funn, om at barnehagelærere har «sluttet å slutte».

– Hva hadde du trodd før du begynte på masteroppgaven, og var det noen av resultatene som overrasket?

– Jeg ble veldig overrasket over at det er så mange som jobber i barnehage. Tidligere forskning har antydet at det utdannes for mange barnehagelærere i forhold til hvor mange jobber det er, så jeg hadde ikke trodd at det var så mange, sier Bratten, og fortsetter:

– Jeg trodde også at det var mange flere som tok videreutdanning, og det var også veldig få som hadde fått tilbud om kurs. Det synes jeg er veldig trist.

Av de 69 respondentene som jobber i barnehage, var det kun 14 som hadde deltatt på kurs/seminar i løpet av de to første årene i yrket. I de tilfellene var det arbeidsgiver som var en drivende faktor.

– En ting som kom fram i svarene, men som jeg ikke tok med i oppgaven, var at de som hadde fått tilbud om kurs, stort sett holdt til i Oslo-området. Det kunne vært spennende å dykke litt mer inn i; om tilbudet er større i sentrale områder enn på bygda.

– Lite forskning

Samtidig svarte bare 10,5 prosent av utvalget at de hadde tatt valget om å utvikle sin profesjon gjennom ytterligere utdannelse med studiepoeng.

På bakgrunn av dette har jeg stilt spørsmål om den lave svarprosenten ikke nødvendigvis gjenspeiler en motvilje for kunnskapsutvikling hos respondentene, men om det heller handler om tilbud fra interne og eksterne parter. Det er en påfallende ulikhet på Gjerustad (2020) sine funn om 90 prosent deltagelse på 47 kurs - /seminar innen de siste 12 måneder, og mine funn. Gjerustad (2020) spurte ikke utelukkende nyutdannede barnehagelærere, noe som kan forklare hvorfor funnene til forfatterne og mine er så ulike. Likevel er kurs eller seminar noe man får tilbydd, og jeg antar derfor at valget om å delta ikke nødvendigvis er et bevist valg, skriver Bratten i oppsummeringen av oppgaven.

– Hva tror du er årsaken til det – hvis vi ser bort fra det du skriver om helt nyutdannete kontra de som har vært i yrket en stund?

– Akkurat det er det vanskelig å vite, siden det finnes veldig lite forskning på nyutdannete barnehagelærere. Nesten ingen. Men det kan nok skyldes at jeg spurte litt tidlig, at flere ønsker å få litt mer kjøtt på beina før de søker mer kompetanse.

- Hva tenker du er den viktigste årsaken til at barnehagelærerne har «sluttet å slutte», og velger å bli i yrket?

– Jeg har gjort meg noen tanker, uten at det er en del av oppgaven. Det er andre som har forsket på hva for eksempel lønn og status for yrket betyr, så det skal jeg ikke si så mye om. Men en faktor her er at flere av respondentene har gått ABLU (Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, red. anm), og jobber i barnehage mens de tar utdanningen. De vet hva de går til, og opplever ikke det praksissjokket man vet mange opplever, sier hun, og fortsetter:

– Dessuten tror jeg utdanningen samsvarer godt med det de møter i praksis, noe undersøkelsen vitner om: Over halvparten av respondentene svarer at de mener den gjør det. Jeg tror også det at veiledning av nyutdannete barnehagelærere er formalisert slik det er i dag har mye å si.

Fram til pensjonsalderen?

Samtidig er de nyutdannete barnehagelærerne ikke like sikre på at de vil stå i yrket til de går av med pensjon:

Av respondentene som var 27 år eller eldre, viser resultatene at 59 prosent av 44 personer ikke visste om de vil arbeide i barnehagen til pensjonistalder. Resultatene viser videre at 58,3 prosent av de 25 personene som var 26 år eller yngre var usikker på om de ville arbeide i barnehagen til pensjonistalder.

– På forhånd tenkte jeg nok at her var det sikkert flere unge som var mer usikre, men det viste seg at det ikke var noen stor forskjell. Og det var overraskende mange som tenker at de vil stå i yrket fram til de går av med pensjon, og det er jo kjempebra.

– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor?

– Det kan nok ha en sammenheng med at det er blitt økt oppmerksomhet rundt både barnehagesektoren og profesjonen. I diskusjonene rundt både bemanningsnormen og pedagognormen knyttes kompetanse sammen med kvalitet i barnehagen. Det betyr mye å bli anerkjent for jobben man gjør.

Selv blir Margit Bratten snart en del av statistikken over de som forlater sektoren:

– Jeg er akkurat ferdig med et vikariat i en barnehage, og er på leting etter jobb. Men det blir et annet sted enn i barnehage. Jeg har to små barn, og kjenner på at jeg har lyst til å gjøre noe annet.