Har barnehagen for lite rom til å drive med risikolek?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Etter å ha gått snart tre år på barnehagelærerutdanningen så begynner det sakte men sikkert å nærme seg studieslutt og tid for å komme seg ut i arbeidslivet. Dersom vi ønsker å begynne rett på som pedagogisk leder, så får man gitt ansvaret for å lede og iverksette det pedagogiske arbeidet på avdelingen.

Ett av temaene som det ofte er mye debatt rundt, og som vi kommer til å møte mange ganger i barnehagen, er risikolek.

Risikolek fører til læring og mestring hos barna

Barn skal få allsidige bevegelseserfaringer i barnehagen og skal føle på mestring. Det store spørsmålet er hvordan vi skal gi det til barna hvis vi voksne ikke tør å la barn få lov til å gjøre som de vil. Noe som voksne veldig ofte sier i en barnehage er «Nei, ikke gjør det fordi det kan være farlig!»

Hvordan skal da barn få oppleve mestring og ulike bevegelseserfaringer hvis vi voksne setter en stopper for det?

Forskere mener at risikolek er viktig læring om risiko og fører til mestring hos barnet. Hvis vi ikke lar barna kjenne på risiko som barn, kan det fort hende at de tar større risiko når de blir eldre. Vi voksne må trekke oss tilbake og ikke bestemme hva barna tørr og ikke tørr. Barn må lære seg å sette sine egne grenser. Får et barn ett blåmerke her og der så er ikke det noe farlig, det er helt normalt.

Selvfølgelig skal vi passe på at barna leker i trygge omgivelser, vi må tross alt tenke på at for foreldrene, så er barna deres det kjæreste de har. Foreldre skal føle at barnet er i trygge omgivelser. Gjennom foreldresamarbeidet er det viktig at det er en gjensidig forståelse om risikofylt lek. Det er viktig at vi finner balansegangen mellom at barnet er beskyttet, og at barnet er overbeskyttet i barnehagen.

Hva er risikolek?

Hva som er risikolek kommer helt an på alderen til barnet, og personalet i barnehagen.

For de minste barna kan det være risikolek med en helt enkel hinderløype, eller bare det å balansere på noe. For de eldste barna kan det i noen barnehager anses som risikolek å klatre i trær, eller spikke med kniv, mens i andre barnehager klatrer barna høyt i trærne og spikker med kniv på egenhånd.

Et alternativ kan være at barna får prøve seg frem på egenhånd for å mestre risikolek. At de for eksempel kan spikke sammen med en voksen i starten, og prøver seg mer og mer på egenhånd etter hvert. De kan også få klatre litt høyere i trær etter hvert som de føler seg trygge på det.

Det er viktig at barn blir utsatt for risiko gjennom lek, slik at de får teste og utvide sine grenser. Barn som blir skånet for risikofylt lek gjennom barnehagen, og generelt barndommen, vil ikke mestre risiko. Det er ikke bare for opplevelsen og mestringen av risiko at barn skal utsettes for risikofylt lek. Risikolek er også svært viktig for barnets fysiske og motoriske utvikling. Barn som erfarer risiko, og etter hvert greier å mestre risiko, vil senere i livet ha kompetanse til å vurdere risikofylte situasjoner de støter på.

Vår rolle som barnehagelærere

Som pedagogiske ledere er det viktig å kunne oppmuntre til risikofylt lek, men også å kunne være trygge voksne som kan være til stede. Barnet skal få kunne kjenne på mestringen i hverdagen og få utfordret seg selv.

Vi som ansvarlige voksne skal kunne oppmuntre til å gi dem de utfordringene som barnet trenger. Det er viktig at barna ikke blir «presset» til å ta større risiko enn det de føler de kan klare.

Som en sammensatt personalgruppe så vil det være ansatte som har en annen oppfattelse av risikolek. Noen kan være veldig vare hvis de har opplevd ulike uhell og ulykker knyttet til dette, og noen er veldig liberale.

Det å kunne være balansert og forståelsesfulle med hverandre er viktig. Både for å kunne gi barnegruppen den utfoldelsen og utfordringene de trenger for å kunne utfolde seg og danne seg positivt.

Som fremtidige barnehagelærere er det viktig at ikke vår frykt knyttet til risikolek ødelegger for barna, vi må heller være rollemodeller for barna. Vi må åpne øynene for de ansatte i barnehagen om at risikofylt lek ikke nødvendigvis trenger å være farlig, og er essensielt for barnas allsidige, fysiske og motoriske utvikling. Som pedagogiske ledere mener vi det er viktig med et godt foreldresamarbeid der man gjør foreldrene oppmerksom, og delaktige i denne utviklingsprosessen til barna.