Forslag til endringer i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen er sendt på høring

I september 2020 satte regjeringen ned en ekspertgruppe som skulle foreslå endringer i rammeplanene for norsk og samisk barnehagelærerutdanning.

Rammeplangruppas mandat har blant annet vært å se på pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen og muligheter for større fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene.

Gruppa har arbeidet under ledelse av Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen i Innlandet. I november 2021 leverte de sin sluttrapport.

Forslagene i rapporten er nå sendt på høring med frist 8. april 2022, opplyser regjeringen på sine nettsider.

Vurderingene og konklusjonene til gruppa er oppsummert i høringsbrevet:

1) Gjennomgående tema: Begrepet gjennomgående tema er ikke brukt i forskriften, men dukker opp i merknadene som beskrivelse av pedagogikkens rolle. Videre omtaler både forskriften og de nasjonale retningslinjene ulike tema som skal vektlegges. Rammeplangruppa foreslår å erstatte punktet i §1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder i alle kunnskapsområdene. Ønsket fokus på andre og mer tidsaktuelle tematiske satsinger på tvers av fag og kunnskapsområder bør ikke ivaretas i forskrift, men vurderes i forbindelse med nasjonale retningslinjer, mener gruppa.

2) Pedagogikkens plass: Rammeplangruppa foreslår en opprydding i bruken av ulike pedagogikkbegrep og en konsekvent bruk av begrepet pedagogikkfaget der det underforstått menes at det er oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikk-seksjoner. Rammeplangruppa foreslår å gi pedagogikkfaget en sentral og sammenbindende rolle i utdanningen, men fjerner kravet om at det skal inngå i alle kunnskapsområdene.

3) Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområder: Rammeplangruppa foreslår at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk BLU, blir helt fristilt for dermed å kunne gi institusjonene økt handlingsrom og fleksibilitet, også til å ivareta lokale forhold og aktuelle tverrgående temaer. Av samme grunn foreslår gruppa at merknadenes angivelse av minste studiepoenggivende enhet på 15 studiepoeng fjernes, og erstattes med en formulering som gir føringer for tverrfaglighet og integrering av teori og praksis.

4) Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål: Rammeplangruppa foreslår at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål. Studiepoengfesting av lærerutdanningsfag skjer allerede ved institusjonene som element i ressursplanleggingen og det vil kunne gi arbeidslivet bedre informasjon om studiets innhold og vil kunne lette kandidatenes muligheter for ulike typer videreutdanning om studiepoeng i fagene framgår av vitnemålet, mener gruppa.

I rapporten skriver rammeplangruppa at de baserer sine forslag til endringer i rammeplanene for norsk og samisk barnehagelærerutdanning på innspill fra en referansegruppe og fra institusjonene som har denne utdanningen, på relevant forskning på feltet, erfaringer fra andre land og på drøftinger innad i gruppa.

– Gruppa har gjort en grundig jobb, og nå ser vi frem til å høre fra blant annet sektoren i høringsrunden, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding i forbindelse med at rammeplangruppa leverte sin sluttrapport i november.

Rapporten kan leses i sin helhet her.