– Blir den nye modellen som foreslått, kommer økonomiseksjonen min til å bli den største i Bergen

Han har overordnet ansvar for nærmere 240 barnehager, hvorav rundt 60 prosent private. Kanskje ikke så rart da, at byråd for barnehage og skole i Bergen, Daniel Hägglund (FrP), har prioritert arbeidet med høringssvar til regjeringens omfattende forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter.

‒ Dette er en sak vi har jobbet ganske mye med etter at høringsforslaget kom. I utgangspunktet er det positivt at man vil se på endringer. Men jeg ble overrasket når regjeringen kom med de forslagene som de kom med, medgir han til Barnehage.no.

– Skaper store utfordringer

‒ Vi opplever at veldig mange av forslagene, hvis man velger å gjennomføre dem, får veldig store konsekvenser. Det hele blir framstilt som provenynøytralt, men vil åpenbart kreve veldig mye ekstra ressurser fra kommunens side, begynner Hägglund.

‒ Blir den nye tilskuddsmodellen som foreslått, kommer økonomiseksjonen min til å bli den største i Bergen. Og vi kommer til å få veldig store variasjoner – barnehager imellom og kommuner imellom.

Høringssvaret skal bystyrebehandles i slutten av måneden, akkurat tidsnok til å rekke høringsfristen 1. februar. Det er på 22 sider. Høringsnotatet det tar stilling til, teller 213 sider.

‒ Det ble et langt svar fordi vi ønsker å svare med et juridisk språk i tråd med hvordan departementets forslag er formulert. Det er gjort veldig gode vurderinger fra våre folk, og vi har prøvd å ha et åpent sinn. Likevel er oppfatningen at grepene som foreslås skaper store utfordringer. I Bergen er vi helt avhengig av å ha private barnehager som tør å satse, og som klarer å levere tilbud av høy kvalitet, poengterer Hägglund.

 Trekker fram to forhold

Dermed har han vært inne på begge de to forholdene i regjeringens forslag, som byrådsavdelingen hans finner mest problematisk:

Et nytt og mer komplisert tilskuddssystem som kommunene blir satt til å utforme og håndtere, og andre grep som reduserer forutsigbarheten for drivere av private barnehager.

Som den sterkt kritiserte åpningen for at kommunene kan justere ned kapasiteten i private barnehager, uavhengig av søkertall.

‒ Det mest bekymringsfulle er tilskudd. Hvis Bergen skal overta alt ansvar, kommer det til å koste kommunen veldig mye ressurser. Ikke minst til klagehåndtering. Vi mener det er fornuftig å ha et tilskuddssystem med klare retningslinjer, så mottakerne vet hva de har å forholde seg til, sier byråden.

Standpunktet utdypes i høringssvaret:

– Økt risiko for feil

‒ Hvilke konsekvenser vil det få for Bergen, dersom forslagene blir en realitet?

‒ Det betyr at vi må oppbemanne veldig, spesielt på økonomi. Vi må begynne å vurdere alle tilskudd, også det som er sjablongmessig, med skjønn. Med de rammer vi har i dag, er det helt umulig. Vi må bruke mye mer penger på det, og konsekvensen blir fort at vi må bruke av de pengene som skulle ha gått til barna, på å håndtere en slik tilskuddsmodell.

Hägglund tror likevel at mindre kommuner enn hans, vil kunne få enda større vanskeligheter.

‒ Risikoen for feil øker når alt legges over på kommunene. Vi ønsker et enkelt og transparent system. Så kan man alltids diskutere om sjablongnivået er riktig satt. Vi som kommune og jeg som byråd er opptatt av et enklest mulig system, og at pengene som brukes på barnehage skal komme barna til gode, ikke brukes til å ansette flere i kommunens økonomiavdeling.

Fornuftig høy andel

Bergens utgangspunkt, er at man ønsker et mangfold av barnehager. Kommunale, private og ideelle.

‒ Vi mener det er fornuftig å ha en høy andel private barnehager. Det sikrer mangfoldet. En del tilbud, som friluftsbarnehager og andre profilbarnehager med tilbud som skiller seg ut, er det private som har forutsetninger for å skape, sier Hägglund.

Det er helt greit å ha noen rammer å forholde seg til. Men de ikke må gjøre det vanskeligere å satse.

‒ Vi trenger gode, seriøse aktører. Forventer man at private skal investere i gode barnehagebygg som koster mye, så er de nødt til å ha forutsigbarhet, understreker han.

Også dette utdypes i høringssvaret. Blant annet under punktet som tar for seg kapasitetsjustering:

 Ikke en farbar vei

Det regjeringen egentlig foreslår, slik Hägglund vurderer helheten, er at kommunene skal kunne nekte barnehagene forutsigbarhet.

For Bergen er ikke det en farbar vei.

LES OGSÅ:

Bergen skal vedta høringsuttalelse – innstilling vender tommelen ned

‒ Hvis vi får en situasjon hvor de private ikke lenger tør eller ønsker å drive, må vi som kommune ta på oss oppgaven. Det vil bli vanskelig. Jeg mener samarbeid og samspill har vært bra. Hvis alt skal drives i kommunal regi, vil det koste mye. Og jeg er ikke sikker på at kvaliteten vil bli den samme. Uten private og ideelle profilbarnehager mister vi også mye av valgfriheten, forklarer han.

 Pensjonsbønn

Allerede i dag, rapporterer imidlertid private barnehager i vestlandshovedstaden at de er presset.

Senest illustrert da lokallagsleder Tore Hetland fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund), nylig møtte på budsjetthøring med en innstendig bønn om hjelp til å dekke pensjonskostnader for barnehager med høyere utgifter til pensjon, enn hva en nasjonalt redusert sjablongsats dekker.

‒ Det er rettssaker som går på dette som vi er involvert i. Derfor er det vanskelig for meg å uttale meg på nåværende tidspunkt. Men jeg har hatt kontakt med partikolleger på Stortinget, og ser at det er mange private barnehager som melder at dette bidrar til at økonomien er vanskelig, sier byråden om akkurat den saken.

All den tid Kunnskapsdepartementet har latt det være opp til hver enkelt kommune å vurdere i spørsmålet om dekning av reelle pensjonsutgifter som overstiger sjablongen, er den likevel egnet til å illustrere et av Hägglunds hovedpoeng:

‒ I Bergen ønsker vi som sagt å forholde oss til tydelige statlige retningslinjer, og at minst mulig skal behandles skjønnsmessig lokalt.

 Forventer å bli lyttet til

‒ Regjeringens ønskede politikk bygges på en del elementer fra Storberget-rapporten. Også den var på høring, og mange fra privat barnehagesektor advarte, uten at det nødvendigvis førte til den store kursjusteringen. Hva tenker du om muligheten til å nå fram med innvendinger nå?

‒ Bergen kommune er Norges nest største by, en av de største barnehageeierne, og en av de kommunene med flest barnehager i landet. Erfaringsmessig pleier Bergen å bli lyttet til. Høringsinnspillet vårt er ikke veldig politisk. Hvert punkt er godt og ryddig svart ut, og både med- og motforestillinger er tatt med. Normalt opplever jeg at innspillene fra Bergen kommune tas veldig seriøst. Det håper jeg skjer også her. At det ikke ligger for mye politisk prestisje i dette for regjeringen.

‒ Tror du bystyret vil vedta byrådets innstilling til høringssvar?

‒ Jeg håper og tror det går gjennom slik vi har lagt det fram. Jeg har levert fra meg et veldig godt høringssvar som tar for seg realitetene og hva slags konsekvenser regjeringens forslag vil få for barnehagene og kommunen. Det er godt gjennomarbeidet. Vi har brukt mye tid på det, og jeg har personlig brukt mye tid på det. Det alltids komme endringer og merknader, men i det store og hele tror jeg det kommer til å gå igjennom. Men vi bergensere ønsker alltid en debatt velkommen, vet du.