Varsler ny lovendring: Vil gjenåpne for forskjellsbehandling

– Om vi skal utjevne sosiale forskjeller, kan vi ikke fortsette å fordele barnehagebudsjettet likt mellom barnehagene. Vi må i stedet bruke mer av pengene på barna med de største behovene. Dagens barnehagelov er til hinder for en slik positiv forskjellsbehandling og dermed for å utjevne sosiale forskjeller, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

– Dyrt og vanskelig

I dag er det flere kommuner som ønsker å bevilge ekstra penger til enkeltbarnehager, for eksempel til bedre bemanning og økt kompetanse i barnehager i levekårsutsatte områder. Men den borgerlige regjeringen fjernet muligheten for å la kommuner holde de dyreste barnehagene utenom tilskuddsgrunnlaget. Dagens regelverk gjør det dermed ekstra dyrt og vanskelig å gi ekstra penger til barnehager i levekårsutsatte områder, lyder argumentasjonen.

– Det er en stor utfordring at mange barn ikke lærer seg norsk språk tidlig nok, noe som igjen får store konsekvenser for både skolegang og sosiale relasjoner. Derfor er det viktig at kommuner som vil satse ekstra på barnehager i levekårsutsatte områder, får mulighet til det. Det vil gi likere muligheter for barna og være et viktig grep for å jevne ut sosiale forskjeller i samfunnet, mener Brenna.

Vil senke snittet

Med dagens regler får private barnehager tilskudd som skal gjenspeile gjennomsnittskostnaden for å drive en kommunal barnehageplass. Hvis en kommune ønsker å styrke bemanningen ved én kommunal barnehage, vil det øke gjennomsnittlige kostnader til de kommunale barnehagene, og innebære at alle de private barnehagene i kommunen får mer i offentlig tilskudd.

– Vi kan ikke ha det sånn at en kommune som ønsker å satse mer på barnehager i levekårsutsatte områder, må gi mer penger til private barnehager i en helt annen del av byen. Det er heller ikke greit at distriktskommuner som ønsker å bruke mer penger for å sikre barnehagetilbud der det ikke bor så mange, må øke tilskuddene til alle private barnehager, inkludert sentrumsnære barnehager som ikke har de samme smådriftsulempene, sier Brenna i pressemeldingen.

Sikter på neste år

Fram til 2016 kunne kommunene holde de av sine barnehager som hadde minst 25 prosent høyere kostnader enn gjennomsnittet i kommunale barnehager, utenom tilskuddsberegningen.

Nå er det duket for en form for reversering.

Av pressemeldingen som ble sendt ut onsdag morgen går det fram at utdanningsmyndighetene nå jobber med nye regler og vurderer hva den nye prosentsatsen bør være. Regjeringen tar sikte på å sende et forslag på høring før sommeren, slik at nye regler kan tre i kraft fra 1. januar 2023.

– Vi vil gjøre det lettere for kommunene og lokalpolitikerne å tilpasse barnehagetilbudet ut fra lokale forhold og behov. Vi vet at mange kommuner har ønsket å endre reglene, og nå følger vi opp, sier Brenna.

En annen tilnærming

Hos PBL (Private barnehagers landsforbund), har man en annen tilnærming.

– Barnehager er en viktig arena for å gi barn en god barndom her og nå og like muligheter i fremtiden. Derfor er det gode grunner til å bruke barnehager som arena for målrettede satsinger til beste for levekårsutsatte barn, kommenterer PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup til Barnehage.no.

– Slike satsinger må imidlertid innrettes på en måte som sikrer likeverdig behandling og forutsigbarhet for alle barnehager, og de må komme levekårsutsatte barn til gode – uavhengig av hvem som eier barnehagen de går i, understreker han.

Schjelderup minner om at private barnehager allerede gjør en viktig jobb til beste for barn i levekårsutsatte områder, og de ønsker å være en viktig del av løsningen også i fremtiden.

Egne budsjettposter

– Skal alle barnehager sikres en grunnfinansiering som gir dem forutsigbarhet for å kunne oppfylle normer og andre kvalitetskrav, må aldri ekstra ressurser til barn i levekårsutsatte områder gå på bekostning av ressursene som brukes på alle andre barn, fortsetter Schjelderup.

Han argumenterer for at slike satsinger må finansieres særskilt i egne budsjettposter, og at barn i kommunale og private barnehager må bli likeverdig inkludert i satsingene.

– Økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager har vært – og er fortsatt – selve fundamentet for at barnehageforliket er blitt en av de mest vellykkede velferdsreformer i moderne tid. PBL kan ikke akseptere endringer i finansieringssystemet som utfordrer likebehandlingen av barn og barnehager, slår Schjelderup fast.

– Forlik på store prøver

Nå advarer han mot å gi kommunene for vide fullmakter.

– Dersom regjeringen lager et regelverk som er innrettet for å gi kommunene anledning til å forskjellsbehandle barn utfra hvem som eier barnehagen de går i, vil dette sette barnehageforliket – og tilbudene i mange av landets barnehager – på store prøver, sier PBL-direktøren.

Vel vitende om at mange i sektoren nå gir uttrykk for at den økonomiske hverdagen er blitt svært krevende.

– Dersom grunnfinansieringen av alle barnehageplasser ikke er god nok, vil ordningen med maksimal foreldrebetaling bli utfordret. Det er en utvikling PBL advarer på det sterkeste mot. PBL forutsetter at regjeringen kommer tilbake med en grundig analyse av hvordan grunnfinansiering av alle barnehageplasser, økonomisk likeverdig behandling og forutsigbarhet ivaretas, sier Schjelderup.