Kunnskapsministeren står på sitt. Mener flere misforstår

Kari Nessa Nordtun (Ap) står fast ved at forslagene hun har sendt på høring ikke innebærer noen endring i foreldrenes rett til å velge barnehage for sitt barn, til tross for at et stort antall høringsinnspill tolker nettopp dette som direkte konsekvens av det nye lovverket som departementet hennes har skissert.

– Flere misforstår hva enkelte av forslagene innebærer, skriver kunnskapsministeren i et svar til Stortinget mandag.

– Jeg vil understreke at det er viktig at den videre debatten om styring og finansiering baseres på riktig informasjon slik at den ikke bidrar til ytterligere unødvendig bekymring om dette for foreldre og ansatte i private barnehager, fortsetter Nordtun.

– Mangel på respekt

Det får opposisjonen til å reagere.

– Statsrådens svar er arrogant. Det vitner om en utrolig arroganse når hun i svaret sier at de som er uenig med regjeringens forslag til endringer i barnehageloven ikke har forstått hva dette dreier seg om. Det vitner om mangel på forståelse for situasjonen i sektoren, og det vitner om mangel på respekt for de som eier og driver barnehage, og ikke minst undervurderer hun foreldrenes interesse og vurderingsevne. Det er nesten ikke til å tro, sier Kari-Anne Jønnes (H).

Hun sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og har fulgt regjeringens arbeid med å legge fram nye regler for barnehagesektoren fra utsiden. Ved flere anledninger har hun tatt til orde for et nytt bredt barnehageforlik, og bedt kunnskapsministeren invitere inn til forhandlinger.

Hun er også avsender av spørsmålet som Nordtun har besvart.

Vil regjeringen trekke forslaget?

Spørsmålet fra Jønnes tar utgangspunkt i en gjennomgang som barnehage.no har gjort, av høringssvar fra nær 100 kommuner. Den viser bred motstand mot sentrale deler av regjeringens forslag til endringer i barnehageloven, hvor kun én av ti kommuner støtter opp.

Stortingsrepresentanten lurer kort og godt på om regjeringen vil trekke forslaget.

– Siden høringen nylig ble avsluttet og det per nå ikke er fremmet noen forslag om endringer i barnehageloven for Stortinget er det uklart hvilke forslag representanten spør om skal trekkes, begynner Nordtun i sitt svar.

Før hun går over til å argumentere for behovet for å gjøre endringer, og intensjonen bak de forslagene som Jønnes vurderer som brudd med viktige prinsipper om likebehandling og foreldres valgfrihet.

Betydningsløse foreldreønsker

Protestene mot åpningen for at kommunene skal kunne kutte godkjente plasser i private barnehager, parerer kunnskapsministeren med at kommunene skal likebehandle private og kommunale barnehager også når det er behov for å redusere antallet barnehageplasser i kommunen.

Det er imidlertid flere enn foreldre og eiere av private barnehager som ser problemer ved akkurat dette.

Blant dem Statsforvalteren i Innlandet – der Knut Storberget er øverste leder.

Hans avdelingsdirektør for utdanning skriver:

«Slik Statsforvalteren leser høringsnotatet, vil nødvendighetsvurderinger i tråd med loven kunne føre til at en populær barnehage i en bestemt del av kommunen, vil måtte redusere plasser på lik linje med en mindre populær barnehage i samme område, uten at foreldrenes ønsker vil ha noen betydning».

Ser utfordringer og mangler

Om forslaget til nye finansieringsregler skriver Nordtun:

‒ Regjeringen mener det er behov for et regelverk som gjør det mulig å differensiere tilskuddene til barnehager med ulike behov. I høringen er det derfor foreslått å lovfeste at formålet med driftstilskudd og foreldrebetaling er at barna skal gis likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet. Kommunene skal likebehandle kommunale og private barnehager ved finansieringen av barnehagene i tråd med likebehandlingsregelen i barnehageloven § 11. Likebehandling i tråd med denne regelen betyr at like tilfeller skal behandles likt, mens ulike tilfeller kan behandles ulikt.

På dette området ser Kunnskapsdepartementets utøvende fagorgan, Utdanningsdirektoratet, en del utfordringer og mangler. Ett eksempel:

«Departementet skriver på side 119 at de private barnehagene fortsatt skal «sikres tilskudd som gjør at de kan drive i henhold til kravene i nasjonalt regelverk». Vi klarer ikke å se at forslaget til § 19 forplikter kommunene til å sette de private barnehagene i stand til dette.»

Lover grundig behandling

Fortsatt holder departementet på med gjennomgangen av i alt 3600 høringssvar.

– Det har kommet inn mange høringssvar og det er nyttig i det videre arbeidet at mange har brukt muligheten til å fortelle oss hva de mener er viktig for barnehagesektoren framover. Vi går nå gjennom alle høringsinnspillene. Jeg er opptatt av å sette meg grundig inn i synspunktene til de ulike aktørene i sektoren, forsikrer Nordtun.

Hun skriver at høringsinnspillene fra kommuner, private barnehager, foreldre og andre vil være viktige i det videre arbeidet med å utarbeide lovforslag for Stortinget. Det samme vil høringsinnspill fra sentrale aktører i sektoren, som KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet, avrunder statsråden.

‒ Etter å ha mottatt rekordmange høringssvar på et lovforslag som har høynet uroen i sektoren enda et hakk, burde hun legge ned stridsøksa og trekke forslaget om ulik finansiering og kommunenes mulighet til å redusere antall plasser, mener Jønnes.