– Vi kan ikke se at barnets beste er vurdert i høringen

Kunnskapsdepartementets utøvende fagorgan for barnehage, svarer stort sett «nei» og «vet ikke» på spørsmålene i den nylig avsluttede høringen av forslag til endringer i barnehageloven.

I sine utdypende kommentarer, redegjør Udir grundig om hvorfor de i så liten grad støtter opp om det som foreslås av overordnet departement.

Direktoratet er generelt bekymret for kompleksiteten og uklarheten i bestemmelsene som er foreslått.

Nei til formålsendringer

Blant forslagene Udir tar aktivt stilling mot, er tanken om å erstatte dagens paragraf 19 i barnehageloven med en ren formålsbestemmelse.

 «Finansieringen bør ha som hovedmål å gi barna et barnehagetilbud i samsvar med barnehageloven» skriver direktoratet i sin kommentar.

De forutser problemer med vektingen av de fire formålene departementet har innlemmet i sitt forslag.

«Hvis hensynene er ment å være likestilt, kan det føre til at hensynene vektes forskjellig og det kan igjen føre til at helt like tilfeller får ulike resultat».

I dag er formålet med tilskuddet at kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager.

Men likebehandling er noe annet enn likeverdig behandling, påpeker Udir.

Kritisk til tilskuddsregler

Også tre av spørsmålene om den foreslåtte nye organiseringen av driftstilskudd, under navnet grunntilskudd, svarer direktoratet nei til.

Blant annet mener de åpningen for at kommuner kan holde enkelte utgifter utenfor grunntilskuddet, er for vid.

«I en tid hvor kommuneøkonomien er stram mener vi at de skjønnsmessige vurderingene i forslaget til §19a andre ledd, kan føre til at kommunene holder utenfor flere og større utgifter enn det som er formålet med bestemmelsen.»

Dette vil kunne gi store utslag i tilskuddet til de private barnehagene, og kan føre til at barn i private barnehager ikke får et barnehagetilbud i samsvar med barnehageloven og tilhørende regelverk, ifølge Udir.

Også forslaget om at kommunen kan gi tilleggstilskudd og stille vilkår for bruken, svarer direktoratet nei til. Det samme gjelder forslaget om å lovfeste at kommunen skal vise hvordan tilskuddet er beregnet.

Frykter flere klagesaker

På det mer overordnede spørsmålet om de støtter regler om grunntilskudd, velger Udir svaralternativet «vet ikke».  Som de gjør på svært mange av punktene i høringen.

I vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser, følger de opp med: 

«Vi er bekymret for at antallet klagesaker og tvister kommer til å øke en del som følge av det nye regelverket».

Kun på spørsmål om nasjonal forskrift om prosentsatser til pensjon, svarer Udir ja.

Samtidig påpeker de at pensjonsavtaler er kompliserte, og at de derfor er usikre på om alle kommuner har god kompetanse til å vurdere hvilken sats som skal benyttes.

I sin overordnede vurdering av høringsforslaget, skriver direktoratet:

«Udir støtter departementets forslag om nasjonal regulering av driftstilskudd og pensjonstilskudd i lov og forskrift. En sentral regulering vil kunne bidra til at de private barnehagene får en tilstrekkelig finansiering, noe som igjen vil kunne bidra til at barn i private barnehager får et lovmessig barnehagetilbud uavhengig av hvor i landet de bor.»

Forskjellsbehandling av barn

Likevel er det en bekymring at uklare og komplekse bestemmelser kan gjøre det vanskelig og forstå og etterleve regelverket både for kommuner, private barnehager og statsforvaltere.

Noe som kan bidra til ulik praksis, og som ytterste konsekvens føre til at barn i private barnehager ikke får et tilbud i samsvar med barnehageloven, advarer Udir.

De savner vurdering av barnets beste.

«Endringer i driftstilskudd og pensjonstilskuddet til private barnehager, vil påvirke barnehagetilbudet til barn som går i private barnehager. Vi kan ikke se at barnets beste er vurdert i høringen, og mener at departementet bør synliggjøre disse vurderingene.»

Direktoratet synes generelt det er utfordrende å få fullstendig oversikt over hva de foreslåtte endringene i høringsforslaget reelt sett innebærer.

«Dette skyldes blant annet at deler av dagens regelverk er foreslått videreført, noe skal endres på grunnlag av finansieringshøringen i 2023/2024, noe skal endres på bakgrunn av denne høringen og noe skal på høring senere. Dette har gjort det vanskelig å svare på høringen, og er hovedårsaken til at vi flere steder har svart « vet ikke» på spørsmålene».

• Her kan du lese høringssvaret i sin helhet.