Nye regler: – Forslaget vil ikke gjøre norske barnehager bedre

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
  

Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven vil få konsekvenser som regjeringen både er svært godt opplyst om og har fått sterke advarsler mot: Fra privatpersoner, foreldre og foresatte med barn i barnehage (som blant annet foreldreopprøret «Mitt barn, mitt valg!»), den private barnehagesektoren og opposisjonspartiene. 

Den kritiske røsten i samfunnet er stor.

Likevel og av ukjente årsaker velger regjeringen å ikke ta disse bekymringene på alvor, eller å ta innover seg hvor alvorlig bekymringene er. Regjeringen har i stedet tunnelsyn og virker mer opptatt av å pakke inn den svært godt synlige ulven i stadig flere fåreklær. 

Vi begynner å bli lei. 

Regjeringen får meg til å tenke på kunstverket «Can’t Help Myself» av Sun Yuan og Peng Yu. En installasjon der maskinens eneste oppgave er å holde liv i seg selv, med dets formål om kun det. 

I overført tolkning skal regjeringen på alles bekostning, under enhver kritikk og stikk i strid med all fornuft tvinge igjennom et lovendringsforslag som utelukkende er tungt ideologisk styrt, en endring som det i realiteten ikke er behov for. Ulven som for lengst er avkledd av den private barnehagesektoren skal bli identifisert som en sau, enten den vil det eller ikke. For undertegnede er det åpenbart at regjeringen ikke lenger ønsker private barnehager, men ønsker å favorisere kommunale barnehager på bekostning av de private.

Ringvirkningene og konsekvensene som forslaget legger opp til kan man allerede i dag ikke telle på to hender. I tillegg kommer konsekvensene vi så langt bare aner rekkevidden av, skulle forslaget blir vedtatt. Det vil bli et paradigmeskifte i norsk barnehagesektor, der ulikhetene fra kommune til kommune vil bli enda større enn i dag. 

Likebehandlingen av barn og barnehager som prinsipp vil forsvinne, ressurser vil bli tatt bort fra barna ettersom denne reformen vil kreve betydelig mye mer ressurser til byråkrati. Statsråden sier i det ene øyeblikket at «alle barn og alle ansatte er like mye verdt og skal ha samme utgangspunkt», men så kommer lovendringsforslaget hvor det er en urokkelig forståelse av det stikk motsatte, der det fremmes forskjellsbehandling og hemming av private barnehager.

Regjeringen snakker om at forslaget skal gi «et likeverdig barnehagetilbud av høyere kvalitet». Men realiteten er, som flere rapporter viser, at det er de private barnehagene som har mest fornøyde foreldre/foresatte og som er de som leverer et samfunnsøkonomisk billigere alternativ enn det de kommunale barnehagene gjør. 

Jeg mener det er dette vi må forholde oss til. Regjeringen må derfor slutte å servere befolkningen og sektoren tomme ord, direkte i strid med det som er de faktiske realitetene i barnehagesektoren.

Regjeringen får tørre å kalle en spade for en spade. De må tørre å stå inne for sine holdninger og politikk, istedenfor å servere som Lise Lauvik skriver, «et masse vissvass av ord, slik at det skal høres ut som de vil barnas beste». 

Det er for lengst en etablert samfunnsoppfatning at befolkningen savner politikere som har bakkekontakt, som svarer konkret på konstruktiv kritikk og møter dette med ydmykhet, istedenfor slik regjeringen gjør i denne saken med en «ovenfra- og ned-holdning», hvor konstruktiv kritikk blir besvart med pompøse ideologiske svar som reklamerer for sin egen politiske agenda, istedenfor å gi svar på de kritiske spørsmålene som med rette stilles.

Det er nå for lengst opplagt for Ola Nordmann at regjeringen ikke lenger ønsker private barnehager, de ønsker ikke konkurranse fra private barnehager, de ønsker å overkjøre foreldrenes ønsker om barnehageplass for å fylle opp egne kommunale barnehager med barn på bekostning av de private barnehagene, de ønsker å kjøpe opp private barnehager på randen av konkurs med forkjøpsrett, og de ønsker at private barnehager skal måtte legges ned som en direkte konsekvens fra strupt tilskudd og endret rett til antall plasser. 

Det er neppe tilfeldig at 87 private barnehager ble lagt ned i 2022, 68 barnehager i 2021 og 74 barnehager i 2020 (SSB). I alt 229 private barnehager på knappe tre år, og tallet vil bare bli større for hvert år med regjeringens lovendringsforslag.

Den private barnehagesektoren og de ansatte har lenge vært sterkt bekymret for egen fremtid på arbeidsplassen, barnehageeiere er bekymret for videre drift, og styrere sitter rundt om i landets private barnehager og lurer på hvordan dette skal gå. Alt på grunn av regjeringens signaler om endring. 

Men regjeringen fortsetter å servere uforutsigbarhet, tvetydige signaler og svært lett gjennomskuelige planer som de selv ikke tør å snakke høyt om.