Barnet gikk fra 228 til 0 timer spesialpedagogisk hjelp

– Jeg har vært søvnløs mang en natt for kampen vi har stått i med kommunen.

Uttalelsen kommer fra en far som over år har stått på for at barnet hans skal få tilstrekkelig hjelp i sin barnehagehverdag. Han ønsker å forbli anonym.

– Jeg vil ikke at ungen skal bli straffet senere i livet, for at jeg forteller om dette.

Om egen families situasjon forteller han at fagfolk tidlig så behov for tett oppfølging både i barnehagen og hjemme, for at barnet skulle utvikle seg positivt, og lykkes i samspill med andre. For å begrense negative hendelser og opplevelser.

– Tidlig innsats er alfa og omega. Det er så farlig om et lite barn mister troen på seg selv. Men kommunen bruker lang tid på saksbehandling, og vi må kjempe for hjelpen. Jeg frykter for framtidige følger for skolegang og ellers i livet, sier faren.

Kommunen ga avslag

Ved utgangen av fjoråret var det registrert 12 barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i Nærøysund kommune. Tallet er nær halvert sammenlignet med de tre foregående år, viser offentlig tilgjengelig statistikk.

– Disse barna har det ofte litt vanskeligere både hjemme og i barnehagene, sier Einar Overrein (bildet), som snakker som representant for ni private barnehager i kommunen.

For et av barna det er snakk om, har kommunen gått fra å fatte vedtak om 228 timer spesialpedagogisk hjelp barnehageåret 2022/2023, til å gi avslag i 2023/2024.

– Det skal mye til å kvitt et slikt behov over natta, sier advokat Cathrine Berntsen.

Hun arbeider mye med dette saksfeltet hos PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

– Etter min mening har ikke kommunen anledning til å fatte denne typen vedtak. Kommunen forutsetter riktignok at behovene skal løses med spesialpedagogisk støtte i det ordinære barnehagearbeidet. Men ressursene er ifølge våre medlemmer helt eller delvis fraværende. Dermed står barna igjen med avslag, og i praksis lite eller ingen hjelp fra kommunen.

Les kommunalsjefens svar på spørsmål fra Barnehage.no lenger ned i teksten.

Prioriterte ikke vedtak

Retten til spesialpedagogisk hjelp er i utgangspunktet tydelig regulert, forklarer Berntsen.

- Regelverket gir barn med særskilt behov rett på hjelp i samsvar med sakkyndig tilrådning fra PPT, og kommunens vedtak skal angi hjelpen i omfang. Hvis kommunen skal fravike tilrådningen, utvides plikten til å begrunne vedtak.

På denne måten får foreldre/foresatte vite hva barnet har krav på, samtidig som de har mulighet til å klage på både vedtaket i seg selv, og gjennomføringen av det.

– Det tradisjonelle systemet har sikkert forbedringspotensial. Vår erfaring er likevel at dagens regler er viktig for å sikre at barn får spesialpedagogisk hjelp. Dette blir bare mer tydelig for oss når vi ser hva som skjer i Nærøysund nå, sier Berntsen.

Hun mener Nærøysund kommune ikke har forholdt seg til lovkravene hun beskriver.

I en e-post til en barnehageleder som etterspurte vedtak for et barn - etter å ha fått beskjed om at fem timer i uken med spesialpedagogisk hjelp ikke ville bli iverksatt - skrev kommunens representant i august:

«Det er ikke prioritert tid og ressurser til å skrive vedtak i denne saken. Det er prioritert tid og ressurser på å finne løsninger som gir en løsning hurtigst mulig».

– Har kollapset fullstendig

Advokat Hans-Are Nyheim sier bakgrunnen for dagens situasjon er at administrasjonen i Nærøysund i fjor høst satte i gang omorganisering av sitt spesialpedagogiske system. Med svært uheldig resultat.

– Kort fortalt skulle spesialpedagogene gå fra å gjennomføre vedtaksbaserte timer med barna som hadde krav på det, til å bli plassert ut i barnehagene for å utføre en rekke oppgaver ut over oppfølging av det enkelte barn. Som observasjon og ledelse av barnegrupper som har behov for trening av språk, i tillegg til veiledning av ansatte. Uten at det ble tilført ressurser.

Siden har minst en spesialpedagog sluttet. Sykefravær skal også ha påvirket tilgjengeligheten.

– Nå mangler kommunen fagfolk, og systemet har kollapset fullstendig, sier advokaten.

Kommunalsjef for Oppvekst og familie i Nærøysund, Kirsti Sandnes Fjær, har en annen framstilling.

I svar på en innsynsbegjæring fra Nyheim, beskriver hun omorganiseringen som en mindre organisatorisk endring som ikke er politisk behandlet.

Nyheim viser på sin side til et infobrev sendt ut til de private barnehagene høsten 2023, hvor endringen omtales som «omfattende».

Lansert våren 2023

Einar Overrein er daglig leder hos RIL Barnehage AS. Han er også leder for PBLs lokallag i Nærøysund, og forteller at det var i et styrernettverkmøte våren 2023 at representanter for kommunens barnehageadministrasjon begynte å snakke om en omlegging av kommunens spesialpedagogiske ressurser.

– De hadde vært på kurs, forsto vi, og tanken var å få mer kontinuitet i arbeidet. De ønsket at det skulle være spesialpedagoger ute i barnehagene, som skulle reguleres ut fra hvor mange barn som hadde enkeltvedtak, forklarer han.

Ifølge Overrein ble ikke styrerne tatt med på råd i forkant av beslutningen. Til å begynne med møtte den likevel ikke store protester.

– I Nærøysund er vi ganske mange små private barnehager, som kjennetegnes av engasjerte folk som legger livet og sjelen sin i å lage gode barnehager. Man er samarbeidsvillig med kommunen, og alle ønsket å spille på lag da det kom visjoner og tanker om omorganisering som hørtes ut til å kunne bli bra, forklarer han.

Et poeng som ble løftet fram fra kommuneadministrasjonens side, var at spesialpedagogene ved å være mer til stede i barnehagene, kunne bidra til å avdekke hvem som trengte hjelp, og hvem som kunne hjelpes allmennpedagogisk.

«Spist opp av enkeltvedtak»

– Dessverre ble det sånn at de ønsket å ta bort timene til ungene som hadde vedtak, og så skulle de bake inn de timene i det spesialpedagogene skulle gjøre for hele barnehagen, sier Overrein.

Selv om antallet timer med denne ressursen til stede i barnehagen totalt sett så ut til å øke marginalt, fikk spesialpedagogene flere oppgaver å fylle enn før.

– Så hevdet barnehageadministrasjonen i kommunen at det spesialpedagogiske arbeidet «ble spist opp av enkeltvedtak». Mens vi i barnehagene opplevde at barnas lovfestede rett til hjelp fra spesialpedagogene som kom ut i barnehagene, ble spist opp av andre oppgaver.

Overrein beskriver en situasjon som ble stadig mer krevende ut over våren, før den gikk fra vond til verre etter sommeren.

– Ved starten av inneværende barnehageår var det fjernet timer og redusert timer til mer enn 10 barn i de private barnehagene, sier Overrein.

Beskjeden ble gitt i en e-post til barnehager og foreldre, samt per telefon, ifølge lokallagslederen.

Han har ikke oversikt på hvor mange barn som har behov for hjelp i de kommunale barnehagene, men poengterer at fraværet av spesialpedagoger selvfølgelig også går ut over disse.

– Ringer for å avtale kutt

Mangel på formelle vedtak har gjort situasjonen vanskelig å forholde seg til både for foreldre og barnehagene som forsøker å bistå dem, noe barnehagene har sagt fra om til kommunen.

– Hjelpen barna har krav på har uteblitt eller vært kraftig redusert i flere måneder allerede. Nå i oktober, har kommunen begynt å fatte vedtak om midlertidig redusert spesialpedagogisk tilbud, der det framgår at det er økonomi og ressurser, ikke barnas definerte behov og lovfestede rett til hjelp, som er styrende, sier advokat Berntsen.

– Det siste vi har hørt fra våre medlemmer, er at kommunen i disse dager ringer direkte til foreldre og inngår muntlige avtaler om reduksjon i barnas hjelpetilbud.

Nå har hun fulgt opp lokallagets bekymring i et brev til kontrollutvalget i kommunen, om situasjonen som hun anser for uholdbar.

Samtidig har kollega Nyheim, på vegne av samtlige ni private barnehager i Nærøysund, sendt en klage til Statsforvalteren i Trøndelag, der han ber om at det vurderes tilsyn med kommunens praksis.

Der skriver advokaten blant annet:

«Det er i dette tilfellet vist at kommunen unnlater å fatte vedtak som de ifølge barnehageloven er pliktig å fatte. I tillegg har kommunen avslått vedtak om hjelp selv om det foreligger sakkyndig vurdering som sier det motsatte. Kommunen har innført et regime som kan minne om systematisk lovbrudd og det overfor de som trenger hjelpen mest og som skal være beskyttet av loven.» 

– Rir egne kjepphester

Overrein tviler ikke på at intensjonen har vært god. Men kritiserer både forarbeid og vilje til å justere kurs når ting ikke fungerer.

– Kommunen rir sine egne kjepphester. De startet et omleggingsprosjekt uten stillingsinstrukser for spesialpedagogene, og ønsket ikke innspill verken før eller underveis, hevder han.

Administrasjonens ønske var at hver av dem skulle jobbe systematisk med forebygging overfor gråsonebarn, i tillegg til enkeltvedtak-timene. Men de tok ikke høyde for at flere barn kunne få avdekket behov for hjelp i løpet av året, og at timene ikke ville strekke til, ifølge Overrein.

– En enkel løsning på dette er å ansette flere spesialpedagoger enn de fire årsverkene det har vært budsjettert med. Men, kommunen har en egen løsning: Man ønsker ikke å skrive vedtak på enkelttimer for barn som har spesialpedagogiske behov innen atferd, språk og språkforståelse. Disse barna skal - ut fra sakkyndig vurdering - få tiltak som hjelper dem gjennom spesialpedagogens tilstedeværelse i barnehagen.

– Da blir det et veldig uklart skille mellom tid som skal brukes på de ulike oppgavene. Den samlede arbeidsmengden blir umulig å løse godt nok for spesialpedagogene, selv om de prøver over evne. Selv verdens beste spesialpedagog ville kommet til kort med et slikt system, sier han.

Tungt for foreldrene

De barna det går ut over, er noen av samfunnets mest sårbare, poengterer lokallagslederen.

– Å måtte kjempe for rettighetene deres er krevende, sier mange foreldre. Vi blir lei oss på deres vegne, og gjør det vi kan for å dekke inn behovet. Men hvis vi ser oss nødt til å ta timer fra det allmenpedagogiske tilbudet vårt, så vil også det gå ut over tiden vi har til andre barn i barnehagen.

Han ser også at ansattes arbeidssituasjon blir vanskeligere, fordi man hele tiden strekker seg.

I tillegg til den direkte oppfølgingen av barn med spesialpedagogiske behov, er det også betydelig jobb knyttet til koordinering av laget rundt barnet, og til tett dialog med foreldre, påpeker han.

– Når barnet er i utvikling, er det viktig med hyppig evaluering. Det er noe vi ønsker burde vært styrt av en spesialpedagog. De vi har hatt inne har vært dyktige, det er viktig å understreke. Men de har hatt for lite tid. Vi opplever ikke at kommunen tar hjelpebehovene på alvor, sier han.

– De skylder på mangel på spesialpedagoger?

– Ja, de kaller det en uheldig situasjon. Men de bryter loven. Og det går lang tid. Det finnes spesialpedagoger rundt om i landet. Det går an å lyse ut stillinger, leie inn vikarer. Men her virker det som man er mer opptatt av å finne unnskyldninger og ikke bruke penger, sier Overrein.

Arbeidsdagen ble lagt om

Kommunalsjef for Oppvekst og familie i Nærøysund, Kirsti Sandnes Fjær, står overfor Barnehage.no fast ved at det ikke er foretatt omorganisering av den spesialpedagogiske hjelpen i kommunen.

– Spesialpedagoger og ekstraressurser er organisert under kommunalsjef og har også vært det tidligere.

Hun skriver imidlertid at kommunen i tråd med Kompetanseløftet og Stortingsmelding 6, har satset på kompetanseheving hos ansatte i barnehagene, finansiert gjennom statlige midler.

– En utfordring vi hadde i 2020-2023 var at spesialpedagogene kun arbeidet individrettet. De reiste fra barnehage til barnehage og gjennomførte i stor grad det spesialpedagogiske tiltaket med enkeltbarnet, uten å ha tid til eventuelt andre barn i barnehagen som hadde behov, eller til å arbeide med barnet i barnegruppa, forklarer Fjær.

– Fra høsten 2023 ble arbeidsdagen til spesialpedagogene lagt om, slik at de både kunne ivareta barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og i tillegg veilede ansatte i barnehagen for å øke kompetansen knyttet til det allmennpedagogiske tilbudet. Dette har mange barnehager opplevd som positivt, hevder kommunalsjefen.

Beklager på det sterkeste

Evaluering våren 2024 viste at i tillegg til 12 barn med vedtak, fikk 16 barn hjelp gjennom observasjon, veiledning og påfølgende tiltak i det allmennpedagogiske tilbudet, opplyser Fjær.

Kommunens spesialpedagogiske team består av 4 årsverk – der 2,8 er knyttet til barn i de private barnehagene. I tillegg kommer 9,6 årsverk med ekstraressurs inn i de private barnehagene.

– Spesialpedagoger fra PPT er også mye ute i barnehagene. De observerer og veileder ansatte slik at de kan sette inn gode tiltak. I tråd med kompetanseløftet er det viktig at det spesialpedagogiske tilbudet sikrer at barnet er inkludert i barnegruppa. Det er satt fokus på det allmennpedagogiske tilbudet og at vi gjennom aktivitetene med barna, også kan hjelpe barn som har behov for ekstra hjelp eller tilrettelegging, sier Fjær. 

Per nå har kommunen 16 barn med spesialpedagogiske vedtak, ifølge kommunalsjefen.

Hun forteller også at høsten 2024 startet med underbemanning i det spesialpedagogiske teamet på grunn av tilsettingsprosess og sykemelding.

– Det har ført til at spesialpedagogisk hjelp ikke har vært mulig å gi i riktig omfang. Dette beklager kommunen på det sterkeste, sier Fjær.

Hun tidfester personalmangelen til perioden fra juni til og med 20. oktober.

– Siden tidlig i august har kommunen jobbet aktivt med rekruttering, noe som gjør at teamet i stor grad vil være komplett i november og framover.

Et vedtak i strid med loven

På spørsmål om det stemmer at kommunen ringer foreldre og inngår muntlige avtaler om reduksjon i barnas hjelpetilbud, svarer Fjær at spesialpedagogisk hjelp er et forhold mellom kommunen som barnehagemyndighet og foreldrene.

– Kommunen har vært i kontakt med foresatte til barn som mottar spesialpedagogisk hjelp både gjennom e-post, møter og per telefon. Ved fravær i perioden medio juni til medio oktober har kommunen tatt kontakt med foresatte for å informere om situasjonen og håndtering av denne.

– Hvordan vurderer du dilemmaet i at enkeltbarn fratas rettigheter når kommunen ikke gjør vedtak hvor det fremgår hvor mange timer hjelp de skal ha – men heller vil tilby hjelp gjennom spesialpedagogs tilstedeværelse i barnehagens allmennpedagogiske arbeid?

– Høsten 2024 er det avdekket ett vedtak som ikke møter lovkravet til spesifisering av timer. Dette vil kommunen rette opp, begynner kommunalsjefen.

– Ingen barn er fratatt rettigheter. Det er riktig at noen barn har fått vedtak der kommunen gir avslag på spesialpedagogisk hjelp, også når sakkyndig vurdering tilråder et antall timer. Dette kan påklages av foreldre og behandles i henhold til forvaltningsloven, fortsetter hun.

– Ut over dette er det forsøkt å øke kompetansen til ansatte i alle barnehagene gjennom kursing i ASK, samt veiledning fra spesialpedagog og PPT, slik at barnehagene er i bedre stand til å ivareta barn som har behov for ekstra hjelp eller tilpasninger i det allmennpedagogiske tilbudet.

 – Utgiftene har økt

– Er det barnas behov eller kommunens økonomi som er styrende for organisering og prioritering av spesialpedagogisk hjelp i Nærøysund?

– Det er alltid barna sine behov som er styrende for hvordan den spesialpedagogiske hjelpen gis. Denne tilpasses til det enkelte barnets behov, til barnets beste. Regnskap viser at utgiftene til spesialpedagogisk hjelp har økt de siste årene.

Hun svarer ikke på spørsmål om hvorfor det som overfor barnehagene er blitt beskrevet som «en omfattende omlegging av den spesialpedagogiske hjelpen» ikke har vært politisk behandlet.

– Jeg er ukjent med hva barnehagene oppfatter som omfattende omlegging. At spesialpedagoger benytter mer tid i barnehagen har barnehagene oppfattet som positivt, og i barnehageåret 2023/2024 ble dette signalisert fra flere barnehager, både private og kommunale.

– Mener du Nærøysund kommune gjør nok for at barna som trenger det skal få riktig hjelp så raskt som mulig?

– Nærøysund har kontinuerlig fokus på å styrke den spesialpedagogiske hjelpen, samt bidra til kompetanseutvikling i barnehagene slik at alle barna i barnehagene skal få et godt og inkluderende barnehagetilbud.

Fjær viser ellers til at Nærøysund og den mindre nabokommunen Leka er sammen om satsing på Kompetanseløftet og REKOM, gjennom Nettverk Ytre Namdal. I nettverkets styringsgruppe har også private barnehager en representant.