Eva Heger er utviklingssjef i Barnehagenett.
Getty Images/privat
Se meg!
Som pedagog må man hver dag forholde seg til så mye. Hverdagene er hektiske, og intens jobbing er det som gjelder. Det er så mange krav, sier vi, og det er det. Barnehagen har et viktig samfunnsmandat, og det er mange krav i sentrale styringsdokumenter som lov og rammeplan. I tillegg setter vi krav til oss selv. Noen ganger kan man lure på om det i det hele tatt går å oppfylle alle krav som blir stilt! Jeg har mange ganger sagt at en pedagog burde ha noen knapper i hodet som kunne bidratt til å sortere litt mer hva man må forholde seg til.
Dette innlegget er tidligere publisert på Barnehagenett.no. Se flere innlegg her!
Jeg ser for meg at det kunne vært en knapp for dokumentasjon, en for foreldresamarbeid, en for personalsamarbeid, en for relasjonsarbeid, en for lek og læring, en for refleksjon, en for improvisasjon, en for samarbeid med andre instanser, en for sikkerhet og beredskap, en for ledelse, en knapp for hvert av fagområdene i rammeplanen, en for barns utvikling, en for felleskap og vennskap, en for barns medvirkning – og sikkert enda fler.
Dette er områder man som pedagog må forholde seg til hver dag. Og i alt dette så er det viktigste av det viktige å se det enkelte barn. Vi skal sørge for at barnet har god tilknytning til de voksne, er trygt, trives, lærer, mestrer og utvikler seg. Formålet med barnehagen er at vi i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Og hvordan skal vi se at vi gjør det?
Det er da jeg mener vi trenger noen verktøy/metoder for å kunne se at vi nettopp gjør det som er oppgaven og formålet med at barn går i barnehage. Hvordan skal vi klare å synliggjøre den viktige jobben vi har uten å beskrive hva vi gjør for å ivareta omsorg og lek, og hvordan vi fremmer læring og danning? Og bør vi ikke si noe om hvordan vi kan se at vi har klart dette?
Jeg sier ikke at dette ikke skjer i barnehagesektoren i dag, men det er lite synlig og vi har et stort potensiale til å bli bedre.
Med ny rammeplan, så tenker jeg behovet for å synliggjøre hvordan vi jobber med barnehagens formål og hvordan vi jobber med barnehagen som en del av utdanningsforløpet, vil bli enda større. Og midt i dette arbeidet må lekens viktighet også løftes frem. Og det er her jeg tenker at en didaktisk modell må på plass. En modell som gir oversikt og som hjelper til å systematisere hverdagen på en god måte. En modell som tar utgangspunkt i rammene og regelverket vårt. En modell som hjelper oss å ivareta barns medvirkning i egen hverdag. En modell som gjør oss bevisste på hvordan vi jobber med planlegging, progresjon, vurdering og utvikling. En modell som viser at vi jobber med voksenrollen og relasjoner, og ikke minst en modell som viser at vi ser barna og beskriver lek, læring og utvikling.
Gleder meg til å jobbe videre med å utvikle en didaktisk modell som har alle «knappene» som vi skulle hatt i hodet – og som sørger for at hvert barn kjenner at «de ser meg!»
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.