Ny lovendring: Vil pålegge barnehager å vurdere barns norskkunnskaper

– Hvert år starter en del barn på skolen uten å kunne norsk godt nok. De sliter ofte med å følge undervisningen, og de risikerer å bli hengende etter både faglig og sosialt. Disse barna må vi fange opp tidligere, slik at de får mulighet til å utvikle språket godt før skolestart, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding.

Dermed ønsker regjeringen nå å få på plass en egen bestemmelse i barnehageloven som gir alle barnehager en vurderingsplikt, for å sikre at alle barns norskkunnskaper blir vurdert før skolestart.

Konkret går forslaget ut på at barnehagene skal få en lovfestet plikt til å vurdere norskkunnskapene hos alle barna i barnehagen. Plikten skal gjelde for kommunale og private barnehager, inkludert familiebarnehager. Kommunene på sin side vil få en plikt til å vurdere språket hos barn som ikke går i barnehage.

– Med vurderingsplikten vil vi sikre at alle barn, både de i og utenfor barnehage, blir vurdert og får mulighet til å få støtte, sier Melby.

Ifølge pressemeldingen er forslaget en oppfølging av Granavolden-erklæringen der regjeringen vil sikre tidlig innsats og oppfølging av barn som trenger støtte.

Enkelte fanges ikke opp

Rammeplanen forplikter allerede i dag personalet til å observere og følge med på barnehagebarnas språkutvikling. Og ifølge barnehageundersøkelsen «Spørsmål til Barnehage-Norge 2019» svarte 84 prosent av styrerne bekreftende på at de har rutiner for å vurdere barns norskkunnskaper spesielt.

Men dagens regelverk krever imidlertid ikke at norskkunnskapene skal vurderes særskilt. Det kan føre til at en del barn med manglende norskkunnskaper ikke blir fanget opp og tilbudt støtte til å utvikle språket, mener regjeringen.

– Departementet legger til grunn at mange barnehager allerede gjør denne vurderingen i dag som en del av vurderingen av barnas allsidige utvikling, og at de barnehagene som ikke vurderer norskkunnskaper spesifikt i dag, på en enkel måte kan legge dette inn i den pedagogiske virksomheten, heter det i høringsnotatet.

Videre heter det at vurderingsplikten skal bidra til å forhindre at barna faller utenfor sosialt, og gi barna et bedre grunnlag for læring når de begynner på skolen.

På samme måte som for vurdering og eventuell kartlegging av barns norskkunnskaper, vil departementet i samarbeid med Sametinget vurdere hvordan samiskkunnskapene til barn som skal ha opplæring i og på samisk, skal vurderes for en eventuell kartlegging før skolestart.

Faser

Departementet ser for seg at arbeidet med å identifisere barn som har behov for å ekstra støtte og oppfølging, kan deles i tre faser:

«I første fase gjøres vurderingen av norskkunnskapene til alle barn … Det er bare denne fasen som er omfattet av plikten som departementet nå foreslår å innføre for henholdsvis barnehager og kommuner. Når denne vurderingen gir grunn til bekymring, skal barnets foreldre få tilbud om en nærmere kartlegging av barnets norskkunnskaper. Dette er fase to. Det vil være ved denne kartleggingen man avdekker om barnet har behov for ekstra støtte i sin norskspråklige utvikling og forståelse.

Om kartleggingen viser at barnet har behov for ekstra støtte i den norskspråklige utviklingen, vil en tredje fase innebære tilbud om tiltak tilpasset barnets behov. Noen barn trenger mer eksponering for norsk språk, mens andre vil ha behov for andre tiltak. Tiltak i denne fasen kan omfatte veiledning av foreldre, tilpasning av det allmennpedagogiske tilbudet eller spesialpedagogisk oppfølging»

Rapporteringsplikt

Blir lovendringen bli vedtatt, vil også barnehagene pålegges en rapporteringsplikt. Konkret foreslår departementet at selve rapporteringen kan gjøres gjennom BASIL.

– Departementet presiserer at barnehagen ikke skal rapportere om innholdet i de vurderingene som er gjort eller om resultatet av dem, bare at norskkunnskapene til barna i barnehagen er vurdert, heter det i høringsnotatet.

Vil ikke bestemme når

Regjeringen vil altså få på plass en plikt til vurdering, men de ønsker ikke å avgjøre når denne vurderingen skal gjennomføres.

– Departementet mener at variasjoner lokalt med hensyn til størrelsen på barnekull og hvordan barnehagen eller kommunen velger å organisere gjennomføringen av vurderingen taler for at loven ikke regulerer særskilt ved hvilken alder norskkunnskapene skal vurderes. Det bør være opp til lokalt skjønn å avgjøre når vurderingen av det enkelte barn skal foregå, men departementet legger til grunn at barnehager og kommuner følger opp intensjonen med forslaget og gjennomfører vurderingen så tidlig at de aktuelle barna får støtte og oppfølging i god tid før skolestart.

Du kan lese hele høringsnotatet her (ekstern lenke).