Voksne som krenker barn i barnehagen

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jo, det går absolutt an, men akkurat nå vil jeg, sammen med ansatte i barnehagens egne uttalelser, se nærmere på § 43 i kapittel 8 i barnehageloven. Noen kaller kapittel 8 en mobbelov i barnehagen, det er det ikke. Det er en trygt og godt barnehagemiljølov, der mobbing blir beskrevet som en av mange eksempler på krenkelser mot barn.

Paragraf 43 har et særskilt fokus på voksne som krenker barn i barnehagen, og beskrives som en skjerpet aktivitetsplikt for alle som oppholder seg regelmessig i barnehagen:

• Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.
• Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Tydeligere kan det ikke sies: Alle som oppholder seg regelmessig i barnehagen skal si ifra når et barn krenkes av en voksen i barnehagen. Ja, med en gang han eller hun får «kjennskap til eller mistanke om» en krenkelse, så skal det videreformidles til styrer eller barnehageeier, alt ut i fra hvem som krenker barnet. Er det en ansatt som krenker barnet skal styrer varsles, og er det styrer som krenker barnet skal den ansatte gå rett til barnehageeier.

Det er en risiko å si ifra. Ingen kan bortforklare det. Du kan risikere å bli definert som overfølsom på barnets vegne, bli møtt med «såpass må han tåle» eller: «Dette er en del av livsmestringslandskapet». Du risikerer å bli definert som tyster eller at kollegaer går i allianser og definerer deg som illojal.

Ja, håpet om at det vanskelige går over av seg selv og å ti stille er en måte å takle ubehagelige situasjoner på. Ingen kan sette seg på sin høye hest og si at dette er lett. Det finnes ingen enkle modeller eller metoder som svekker ubehaget i situasjoner der voksne krenker barn.

I disse situasjonene er nettopp de ansattes evne til å stå i ubehaget, løfte det frem, jobbe seg gjennom det og finne løsninger sammen nøkkelen inn til løsningene. Da snakker vi om barnehager som kontinuerlig arbeider med kommunikasjonskulturen, tilbakemeldingskulturen og med samarbeidskulturen. Ansatte som heier god praksis frem i fredstid, slik at en i tøffere tider står bedre rustet når det blir utfordrende. Med en ledelse i front som har tydelig kommuniserte forventinger til seg selv og sine ansatte i hverdagen er det så mye lettere å finne ut av det sammen når det går galt.

Voksne har ikke lov til å krenke barn.

Det skal og må stoppes.

Det finnes ingen unnskyldninger som holder for å vike unna, la være, vente å se eller bagatellisere krenkelser i barnehagen.

Derfor er det også så viktig å jevnlig snakke høyt om hva som menes med krenkelse. Hvordan den enkelte ansatte forstår hvor grensene for krenkelse av barn går. Hvordan vi for eksempel snakker til barn og med barn og hvordan vi ler av og med barn. Når de ansatte i barnehagen snakker ordentlig sammen om dette, så er dette en del av det forebyggende arbeidet for et trygt og godt barnehagemiljø.

Lovverket sier: Krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering. Krenkelse kan være så mangt, og når vi dykker ned i faglitteraturen så ser vi et mangfold av begreper som knyttes opp mot krenkelse.

Krenkelse kan være:

• Samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket.
• Enkeltstående ytringer eller handlinger, til gjentatte episoder
• Mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering
• Krenkelser kan være fysiske, psykiske, verbale, non-verbale og relasjonelle.
• Rettslig standard. Det betyr at de til enhver tid gjeldende moralske og sosialt aksepterte handlingsnormer i samfunnet legges til grunn for å vurdere om det har funnet sted.

En pedagog i en barnehage sa følgende da jeg spurte henne om hvordan hun forstod begrepet krenkelse:

Dette tror jeg mange kjenner seg igjen i, og det er nettopp derfor vi må snakke sammen om begrepet og vår egen forståelse av det. Det er slettes ikke sikkert de ansatte på en avdeling blir enige om hvor grensene går for om den eller den type atferd eller hendelse skal defineres som krenkelse. Men gjennom dialoger om tematikken økes bevisstheten og det profesjonelle skjønn, og konkrete avtaler kan gjøres på hva vi sammen skal gjøre når vi ser at krenkelser skjer.

Her snakker vi ikke om en enkeltstående kursdag som løser alt, eller et personalmøte i året. Nei, her snakker vi om systematisk arbeid der denne tematikken er en naturlig del av det inkluderende barnehagearbeidet i den enkelte barnehage.