DEBATT
I realiteten betyr dette at barn som ikke har språklige utfordringer også skal kartlegges, noe som vil gi pedagogen arbeid som i utgangspunktet ikke er nødvendig å gjøre, skriver artikkelforfatteren om plikten om å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
Illustrasjonsfoto: Gettyimages
Mer kontorarbeid for pedagogene i barnehagen
Er vi på vei mot et svekket pedagogisk tilbud?
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Regjeringen presenterte i fjor et lovforslag om å «innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Forslaget går ut på at plikten til å vurdere norskkunnskaper hos barn som går i barnehage, legges på barnehagen» (Regjeringen, 2020, s. 3).
Dette kan i korte trekk bety at travle pedagoger vil få enda en oppgave som trekker dem bort ifra arbeidet sammen med barna. Jeg frykter at Regjeringens lovforslag kan føre til et svekket pedagogisk tilbud til barna, og kan være et tegn på at rollen som pedagog i barnehagen kan være i en uheldig endring.
Ikke en konstruktiv utvikling
Innledningen virker kanskje litt dramatisk, men lovforslaget vil plikte barnehagen til å kartlegge språkferdighetene til alle barna i barnehagen, under skolealder. Denne jobben vil mest sannsynlig falle på pedagogene, som allerede gjør et tilsvarende arbeid igjennom lek, observasjon og samtale med barna.
Lovforslaget plikter barnehagen til å bekrefte til kommunen at språkferdighetene til hvert individuelt barn er kartlagt. Tanken bak dette er å gi barn som har behov for det, ekstra støtte når de begynner på skolen. Men i realiteten betyr dette at barn som ikke har språklige utfordringer også skal kartlegges, noe som vil gi pedagogen arbeid som i utgangspunktet ikke er nødvendig å gjøre.
Dette er tid som kunne vært brukt sammen med barnegruppen og i evaluering av det pedagogiske opplegget i barnehagen. Dette er tid som kunne vært brukt til å jobbe med de som har etablerte språklige utfordringer.
Mange timer borte
Jeg har selv opplevd konsekvenser av å ikke ha pedagoger på avdeling, og selv om dette normalt sett er noe resten av personalet håndterer godt, har jeg ofte sett flere eksempler på at enkelte planlagte aktiviteter utgår og at personalet heller velger å følge standard rutine.
I ny og ne er ikke dette et problem, men når man begynner å trekke inn planleggingstid, annen type kartlegging, oppmelding til støtteinstitusjoner, møter og andre ting som opptar pedagogens tid utenfor avdelingen, så kan det fort bli ganske mange timer hvor pedagogen ikke er til stede. Legger man på sykefravær, både for pedagogen selv og for pedagogens eventuelle barn, barselsperm, ferier og andre ting som påvirker livet utenfor barnehagen, så kan man fort ende opp med ganske mye fravær fra det pedagogiske arbeidet.
Mye av dette fraværet er det mulig å planlegge for, men i en hektisk hverdag er det likevel lett å kjøre standard rutine når lederen ikke er til stede.
Hovedpoenget her er at jeg mener det er helt avgjørende for å opprettholde det mangfoldige pedagogiske tilbudet på avdelingen, at pedagogen er på plass for å lede dette arbeidet. Da mener jeg samtidig at det å gi pedagogen flere oppgaver som trekker den bort ifra barnegruppen, ikke bidrar konstruktivt til å forbedre det pedagogiske tilbudet i barnehagen.
Ulike løsninger
Ansatte ved barnehagelærerutdanningen i Universitetet i Sørøst – Norge svarte på regjeringens høring til lovforslaget ved å si at «Innføring av en vurderingsplikt av alle barn før skolestart kan føre til at den pedagogiske innsatsen i større grad brukes til å evaluere og rapportere. I en institusjon med en høy andel ufaglærte ansatte, er det bekymringsfullt at det pedagogiske personalet skal bruke mer tid borte fra barna» (Karlsen, 2021).
Ansatte ved Universitetet i Agder, i instituttet for pedagogikk, institutt for nordisk og mediefag, og institutt for sosiologi og sosialt arbeid sier at det er en bedre løsning å fokusere på økt pedagogtetthet og mindre skjemavelde i barnehagen, i arbeidet med å skape et godt språkmiljø (Karlsen, 2021).
Statped, i sitt høringssvar, sier at forslaget kan føre til en «ressursforskyvning fra aktivt språkarbeid til rapportering» (Karlsen, 2021). Utdanningsforbundet vil også gå så langt som å si at «forslaget kan bidra til å svekke arbeidet med å skape gode språkmiljøer i barnehagen» (Karlsen, 2021).
Dette samsvarer med den frykten jeg har for at det mangfoldige pedagogiske tilbudet i barnehagen kan bli svekket av lovforslaget.
Hva skjer videre?
Til slutt kan man begynne å undre seg over hva de videre konsekvensene av en slik lov vil være, hvis lovforslaget skulle vise seg å bære frukt i fremtiden, noe PBL (Private barnehagers landsforbund) stiller seg tvilsom til (Karlsen, 2021).
Vil det komme videre forslag om å fortsette å kartlegge for ferdigheter som ikke når forventning i forkant av skolestart. Hva kan slike forslag gjøre med utviklingen av barnehagen som en utdanningsinstitusjon?
Berit Bae svarte på høringsnotatet med en ganske bekymringsverdig potensiell konsekvens, hvor forslaget for en slik kartlegging «forsterker forskjeller i barnehagegruppen og motvirker integrering» (Karlsen, 2021), noe som virker helt motsatt av måten jeg har opplevd at barnehager jobber på.
Her kan du lese alle høringssvarene.
