Vurdering av norskkunnskaper: – Igjen må vi stå sammen og kjempe for barna!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Gammelt budskap i ny innpakning.

Sterke ord, men det er jo akkurat det det er. Det nye forslaget om vurdering av barns norskkunnskaper før skolestart.

I 2016 ble det fremmet forslag om innføring av språknorm med bruk av ordet kartlegging som begrep. Nå tar man slik jeg ser det, og som også Greve og Østrem (2021) påpeker i sin artikkel i Utdanningsnytt – i bruk et annet og mer barnehage- og skoletilpasset begrep i retorikken, og sier de ønsker vurdering av alle barns norskkunnskaper før skolestart.

Nå er vi altså på nytt bedt om å gi innspill til et nytt høringsutkast, med frist 26.2.2021. Forslaget og intensjonen skal fra regjeringen visstnok sørge for at vi så tidlig som mulig skal identifisere barns behov for oppfølging slik at de ut fra egne behov kan få den hjelpen de trenger til å utvikle sine norskkunnskaper før skolestart (Kunnskapsdepartementet, 2020).

Jeg mener at vi på nytt bør mobilisere bredt slik som i 2016, for å markere vår motstand.

Det er flere ting som bekymrer meg nå.

Først og fremst syntes jeg det er skremmende stille fra «grasrota», altså fra alle oss som jobber i barnehager og som vet hva dette vil bety for barna, og for oss selv som profesjonsutøvere. Vi har mye å håndtere om dagen, vi er mer alene og så videre, men min innstendige oppfordring er at vi ikke må la smittevernhåndtering og covid-19-utfordringer komme i veien for å bruke vår stemme og vår kunnskap til ytre oss i denne viktige saken. Igjen må vi stå sammen og kjempe for barna, og for deres rett til å utvikle seg i sitt eget tempo uten å få merkelapper med seg fra barnehagen. Vi må kjempe for vår egen integritet som profesjonsutøvere også. Må vi virkelig få tredd vurderings- og kartleggingsverktøy ned over vår praksis og utøvelse for at vi skal kunne klare å støtte barnet i dets utvikling? Nei, det kan vi ikke finne oss i!

Flere har ytret seg

Noen av våre ypperste professorer og forskere innenfor pedagogikkfaget har ytret seg nå. Solveig Østrem og Anne Greve (Oslo Met) samt Dag Nome og Ann Christin Nilsen (UIA) har skrevet viktige debattinnlegg som bør leses før høringsfristens utløp. Jeg går ikke detaljert inn på disse innleggene her, men trekker frem noe av det jeg finner viktigst å støtte meg til i min motstand og i mine ytringer som skal sendes inn som svar på høringsutkastet:

• Nome og Nilsen (2021) viser til at forskjellen mellom kartlegging og vurdering er mer retorisk enn reell, og at det er vanskelig å se for seg at systematisk vurdering ikke vil bære preg av standardisert kartlegging. Videre diskuterer de hvorvidt dette kravet om kartlegging er med på å skape en mistillit til barnehagelærerprofesjonen, og at profesjonens evne til å forvalte sitt faglige skjønn blir undergravet.
• Jeg finner også at argumentet om at kartlegging er med på å skape en innsnevret forståelse av barn, blant annet fordi kartleggingens intensjon er å identifisere mulige problemområder knyttet til barns ferdigheter, for så å sette inn tiltak, som et veldig viktig motargument for innføringen av vurderingen.
• Greve og Østrem (2021) viser til en ny doktorgradsavhandling (Giæver, 2020) som sier at barn ikke lærer norsk av å trene på norske ord, men av å bli inkludert i samtaler. For å bli inkludert i samtaler trenger vi nok voksne, barnehagelærere og ansatte som har tid til å lytte, leke med og hjelpe alle barn.

Videre stiller de spørsmål om hva som vil skje med de barnehagene som ikke «uteksaminerer» flinke nok barn, og hva som skal skje med barnehagens pedagogiske arbeid om målet skal bli at barna skal score godt på språktester før skolestart.

Skal barnas mestringsnivå bli et mål på barnehagens kvalitet?

Høringsfrist 26. februar

Kjære alle sammen, vi må verne om tiden vi har sammen med barna. Vi må skape gode «væremiljøer» hvor barn får støtte, tid og muligheter for å delta i lekende fellesskap med andre barn og voksne. Vi i vår barnehage argumenterer for at lekemiljø + væremiljø = et godt læringsmiljø. Gjennom å være tett på og i gode samspill og nære relasjoner gjennom dagen, tenger ikke pedagoger og øvrige ansatte verktøy og vurderingsskjemaer for å identifisere barns behov for støtte og utvikling. Hvert enkelt barn støttes og styrkes gjennom arbeidet i gruppen, gjennom god organisering og tilpasning til barnet.

Vi er dyktige, modige og bevisste profesjonsutøvere ute i barnehagene. Nå må vi på nytt ta til orde for at barn ikke blir en del av storpolitikken, og renters-rente mentaliteten som dessverre preger oppvekstpolitikken i Norge. Sist, men ikke minst, må vi ta til orde for å unngå tidlig stigmatisering og mestrer- mestrer ikke-definering av barn. Det kan vi ikke være med på!

Husk at din og dine kollegaers mobilisering er av stor betydning! Husk høringsfristen 26. februar!