Dette er nytt: Flere endringer i barnehageloven

1. juli trådte flere endringer i barnehageloven i kraft, og 1. august blir det flere forandringer. Dette er nytt til barnehagestart denne høsten:

• Fra 1. juli 2022 får statsforvalteren hjemmel for å kunne føre tilsyn med om kommunene oppfyller kravene til likebehandling og uavhengighet. Videre får Utdanningsdirektoratet hjemmel for å kunne føre tilsyn med om barnehagene oppfyller kravet om å ha internkontroll etter barnehageloven § 9 for å sikre at kravene i barnehageloven kapittel V med forskrifter følges.
• For private barnehager blir det fra 1. juli 2022 innført et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Forbudet gjelder kun nye lån og det omfatter ikke kortsiktig gjeld i forbindelse med den daglige driften.

Dette er de første endringene som trer i kraft etter at flere endringer knyttet til finansieringen av private barnehager ble vedtatt i Stortinget 7. juni. Regjeringen har både varslet og satt i gang endringer for barnehagesektoren, etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet fant sammen om Hurdalsplattformen.

– Vi kan ikke fortsette å ha en situasjon der barnehagene må ta opp lån de ikke trenger til barnehagedriften, og betale høye rentekostnader til eget konsern. Da risikerer vi at offentlige penger går til eierne og ikke til barna. Vi risikerer også at barnehager går konkurs. Det kan ramme tilbudet til mange barn og foreldre, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da lovforslaget ble presentert rett før påske.

Hittil har mye handlet om pensjonskutt og regulering, men Brenna har også vært klar på at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet. Ved årsskiftet kommer flere endringer, som krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, samt forbud mot å drive eller eie annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift i samme rettssubjekt som barnehagen.

Bedre oppfølging av utsatte barn og unge

Det er ikke de eneste endringene:

Regjeringen har vedtatt endringer i 14 velferdstjenestelover. Målet med endringene er å styrke samarbeidet mellom velferdstjenestene og sørge for bedre oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familie. Dette innebærer blant annet endringer barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Endringene trer i kraft 1. august.

Flere offentlige utredninger og tilsyn viser at de ulike velferdstjenestene i mange saker ikke samarbeider godt nok, står det blant annet om bakgrunnen for lovforslaget på regjeringens hjemmesider.

Mange familier med barn med behov for et sammensatt tjenestetilbud har utfordringer i hverdagen. Foreldrene opplever forskjeller i tjenester og omfang basert på hvilken kommune de bor i. I tillegg til å ha store omsorgsoppgaver, opplever mange manglende koordinering, lite innflytelse over egen hverdag og et tjenestetilbud som ikke henger sammen. Mange foreldre opplever at informasjonen om tjenester og hjelpesystemet er mangelfull, tilfeldig og personavhengig, og at de selv må finne, utløse og koordinere hjelpen som gis. Barn, unge og deres foresatte formidler et tydelig ønske om at ulike aktører som tilbyr hjelp, må jobbe bedre sammen.

For at utsatte barn og unge skal få et godt og helhetlig tjenestetilbud, må de ulike sektorene samarbeide godt, og det må være tydelig hvem som har hovedansvaret for å samordne tilbudene, står det videre.

Statsforvalteren i Innlandet skal være klar med en veileder i midten av september. Her kan du lese hele proposisjonen.

Midlertidig godkjenning

Regjeringen har også innført midlertidige endringer i opplæringsloven og barnehageloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.

De midlertidige endringene trådte i kraft 15. juni og skal gjelde til 1. juli 2023.

Det gjøres en midlertidig utvidelse av den absolutte fristen for når retten til fullverdig grunnskoleopplæring skal oppfylles, fra én til tre måneder, og en forskriftshjemmel for å gi mulighet til ytterligere utvidelse. Kravet om at retten skal oppfylles så raskt som mulig, foreslås ikke endret.

I barnehageloven innføres det to midlertidige forskriftshjemler slik at det kan åpnes for midlertidige godkjenninger av barnehager og barnehageplasser, står det på regjeringen.no. Her kan du lese mer om endringene.

Ikke privat barnehage på Svalbard

Regjeringen har også fått på plass regler for skole og barnehage på Svalbard. Forskrift om barnehagevirksomhet i Longyearbyen ble vedtatt 16. juni, og trer i kraft 1. august.

Barn og unge i Longyearbyen skal ha et barnehage- og skoletilbud av god kvalitet. Samtidig er svalbardpolitikken tydelig på at omfanget av offentlige tjenester ikke kan være slik som på fastlandet, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da regelverket ble presentert.

Frem til nå har det vært uklart hva slags plikter lokalstyret har når det gjelder skole og barnehage. Utgangspunktet har vært at regler i barnehageloven ikke gjelder direkte på Svalbard, men ettersom Longyearbyen lokalstyre mottar statlig tilskudd til barnehagedriften, har det vært forutsatt at intensjonene i barnehageloven er styrende for driften.

– Vi vet at lokalstyret og de ansatte på skolen og barnehagene i mange situasjoner har strukket seg langt for å tilby gode tjenester, men forholdene på Svalbard gjør at det mange ganger er krevende. Det offentlige tjenestetilbudet på Svalbard er ikke dimensjonert slik som i Fastlands-Norge og barnehager og skoler kan ikke kompensere for tjenester Longyearbyen ikke har, sier Brenna.

Blant hovedpunktene i de nye forskriftene er:

• Det skal ikke være private barnehager i Longyearbyen
• Ingen individuell rett til barnehageplass, men Longyearbyen lokalstyre har plikt til å ha et barnehagetilbud.