Barnehagen kan glede seg over en spennende strategi for digital kompetanse og infrastruktur

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ny strategi for digitalisering i barnehager og skoler ble publisert torsdag 20. april. Denne strategien har vi ventet lenge på og mange har beskrevet norsk digitaliseringsprosess i barnehagen som «too little too late». Strategien peker i riktig retning og kommer med en rekke gode tiltak som kan bidra til at barna får erfare et godt digitalt liv.

Det er to tiltak som vi ønsker spesielt velkommen: 1) en mulig tjenestekatalog som gir oversikt over digitale ressurser for barnehagen og 2) en mulig utvidelse av rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse til også å omfatte barnehagen.

For å realisere disse tiltakene har vi noen virkemidler vi ønsker å fremheve.

Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse

Å utvikle barnehagepersonalets profesjonsfaglige digitale kompetanse handler først og fremst om å bevisstgjøre og styrke personalets holdninger og kunnskaper – altså den pedagogiske kompetansen – og sekundært om spesifikke teknologier. Selv om kunstig intelligens er veldig «trendy» i år, er det viktig at et bærekraftig rammeverk fokuserer på verdier og prinsipper som kan overføres til hvilken som helst digital teknologi (både verktøy som fysisk materiell og ressurser som nettsider og apper).

I PUST-prosjektet har vi diskutert og reflektert mye sammen med deltakerne om hvorfor det er viktig å bruke digital teknologi som en integrert del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Et viktig prinsipp i prosjektet var deltakernes refleksjoner rundt bruken av teknologi i barnehagen, med særlig vekt på kreativ og skapende bruk av teknologien, sammen med barna og deres familier.

Disse prinsippene må stå i fokus i rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse. I utformingen av rammeverket, er det viktig å inkludere forskere, som sammen med barnehagelærere og kommune-ansatte kan bidra til utforming av gode prinsipper. I tillegg er det viktig å involvere leverandører av digitale tjenester og verktøy slik at de lager løsninger som er ønskelige, og ikke bare løsninger som er innovative.

En nasjonal tjenestekatalog

Utdanningsdirektoratet har laget veiledere for å vurdere kvaliteten i læremidler for skole. Dette veiledningsmateriellet støtter arbeid med forståelsen av læreplaner i et profesjonsfellesskap. Men Utdanningsdirektoratet godkjenner ikke læremidler. Hver enkelt tilbyder oppgir, gjennom egenvurdering, at de møter kriteriene for ordningen. Dyktige barnehagelærere kan ta hvilken som helst digital ressurs og bruke den kreativt i pedagogiske aktiviteter. Mens barnehagelærerne selv må stå fritt til å kunne bestemme hvordan de bruker digital teknologi i sine barnehager, må kriteriene for hvilke teknologier som er tilgjengelige til å kunne lastes bestemmes av en tverrfaglig ekspertgruppe bestående av forskere og barnehagelærere – for å sikre kvaliteten.

Den nye strategien peker på behov for en nasjonal katalog over anbefalte ressurser, nettopp for å sikre at alle barn har tilgang til digitale ressurser av høy kvalitet. Da er det viktig å bruke digitale ressurser der designet er forankret i forskning. Dette krever en mer bevisst orientering mot kunnskapsbaserte valg angående bruk av digitale ressurser i barnehagen. En nasjonal tjenestekatalog kan lette dette arbeidet.

I dag blir digitale ressurser evaluert i forhold til personvern og universell utforming, men en kunnskapsbasert evaluering handler om mer enn det. Når forskere evaluerer en ressurs, så gjennomfører de en uavhengig studie med måling av læringsutbytte som publiseres i et tidsskrift. Barnehagelærere og masterstudenter har ikke kunnskap om hvordan effektivitet-studier gjennomføres. Slike studier er viktige for å sikre at en ikke bruker ressurser som har lite eller til og med negativ påvirkning på barn.

Vi har god kunnskap om dette og nå er det på tide å anvende denne kunnskapen.