I PUST-prosjektet har artikkelforfatterne sett på kompetanseheving og kompetansedeling når det gjelder bruk av digitale verktøy i barnehagen.Illustrasjonsbilde: Getty Images
Barnehagen kan glede seg over en spennende strategi for digital kompetanse og infrastruktur
Det er særlig to tiltak artikkelforfatterne ønsker velkommen.
Natalia I.Kucirkovaprofessor, Universitetet i Stavanger
MariaDardanouførstelektor, Universitetet i Tromsø
MarianneUndheimførsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
PublisertSist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Ny strategi
for digitalisering i barnehager og skoler ble publisert torsdag
20. april. Denne strategien har vi ventet lenge på og mange har beskrevet norsk
digitaliseringsprosess i barnehagen som «too little too late». Strategien peker
i riktig retning og kommer med en rekke gode tiltak som kan bidra til at barna
får erfare et godt digitalt liv.
Det er to tiltak som vi ønsker spesielt
velkommen: 1) en mulig tjenestekatalog som gir oversikt over digitale ressurser
for barnehagen og 2) en mulig utvidelse av rammeverket for profesjonsfaglig
digital kompetanse til også å omfatte barnehagen.
For å realisere disse
tiltakene har vi noen virkemidler vi ønsker å fremheve.
Rammeverk for profesjonsfaglig digital
kompetanse
Å utvikle barnehagepersonalets profesjonsfaglige digitale kompetanse
handler først og fremst om å bevisstgjøre og styrke personalets holdninger og
kunnskaper – altså den pedagogiske kompetansen – og sekundært om spesifikke
teknologier. Selv om kunstig intelligens er veldig «trendy» i år, er det viktig
at et bærekraftig rammeverk fokuserer på verdier og prinsipper som kan
overføres til hvilken som helst digital teknologi (både verktøy som fysisk
materiell og ressurser som nettsider og apper).
I PUST-prosjektet har vi
diskutert og reflektert mye sammen med deltakerne om hvorfor det er
viktig å bruke digital teknologi som en integrert del av det pedagogiske
arbeidet i barnehagen. Et viktig prinsipp i prosjektet var deltakernes
refleksjoner rundt bruken av teknologi i barnehagen, med særlig vekt på kreativ
og skapende bruk av teknologien, sammen med barna og deres familier.
Disse prinsippene må stå i fokus i rammeverket for profesjonsfaglig
digital kompetanse. I utformingen av rammeverket, er det viktig å inkludere
forskere, som sammen med barnehagelærere og kommune-ansatte kan bidra til
utforming av gode prinsipper. I tillegg er det viktig å involvere leverandører
av digitale tjenester og verktøy slik at de lager løsninger som er ønskelige,
og ikke bare løsninger som er innovative.
En nasjonal tjenestekatalog
Utdanningsdirektoratet har laget veiledere for å vurdere kvaliteten i læremidler for skole. Dette veiledningsmateriellet støtter arbeid
med forståelsen av læreplaner i et profesjonsfellesskap. Men Utdanningsdirektoratet
godkjenner ikke læremidler. Hver enkelt tilbyder oppgir, gjennom egenvurdering,
at de møter kriteriene for ordningen. Dyktige barnehagelærere kan ta hvilken
som helst digital ressurs og bruke den kreativt i pedagogiske aktiviteter. Mens
barnehagelærerne selv må stå fritt til å kunne bestemme hvordan de bruker
digital teknologi i sine barnehager, må kriteriene for hvilke teknologier som
er tilgjengelige til å kunne lastes bestemmes av en tverrfaglig ekspertgruppe
bestående av forskere og barnehagelærere – for å sikre kvaliteten.
Annonse
Den nye
strategien peker på behov for en nasjonal katalog over anbefalte ressurser,
nettopp for å sikre at alle barn har tilgang til digitale ressurser av høy
kvalitet. Da er det viktig å bruke digitale ressurser der designet er forankret
i forskning. Dette krever en mer bevisst orientering mot kunnskapsbaserte valg
angående bruk av digitale ressurser i barnehagen. En nasjonal tjenestekatalog
kan lette dette arbeidet.
I dag blir
digitale ressurser evaluert i forhold til personvern og universell utforming,
men en kunnskapsbasert evaluering handler om mer enn det. Når forskere
evaluerer en ressurs, så gjennomfører de en uavhengig studie med måling av
læringsutbytte som publiseres i et tidsskrift. Barnehagelærere og
masterstudenter har ikke kunnskap om hvordan effektivitet-studier gjennomføres.
Slike studier er viktige for å sikre at en ikke bruker ressurser som har lite
eller til og med negativ påvirkning på barn.
Vi har god kunnskap om dette og nå
er det på tide å anvende denne kunnskapen.