Når en vanlig fredag ender opp som sjørøverfest!

Det er en vanlig fredag på avdelingen. Barna leker fint. Jeg har akkurat laget meg en kopp te og er på vei inn for å sette meg for å ha pause.

På veien stopper en gutt meg og sier: «Marianne, kan du tegne et skattekart?» Jeg ser på klokka og tenker at det rekker jeg ikke om jeg skal være ferdig med pausa mi til jeg skal ha samling. Men jeg svarer gutten kjapt: «Jeg rekker ikke tegne det nå, men jeg kan skrive ut et til deg.» Jeg googler skattekart og det kommer opp masse bilder. Jeg velger ett og skriver det ut mens gutten står spent og ser på ved siden av. Han får det i hånda si og sier: «Kult! Tusen takk!» Så løper han ut på avdelingen.

Jeg smiler, tar tak i koppen min og er på vei ut av kontoret for å gå til pause nok en gang.

Før jeg har kommet meg halvveis gjennom avdelingen, kommer det tre-fire barn løpende bort til meg. «Marianneeeeee, kan jeg også få skattekart». Jeg går og setter fra meg koppen min igjen og svarer: «Så klart». Jeg snur, går inn på kontoret igjen og tenker at det var flaks jeg ikke lukket dokumentet.

I flere omganger måtte jeg skrive ut og plutselig gikk det opp for meg at alle barna hadde fått seg skattekart. Jeg ser rundt meg. Og det jeg ser er at alle barna går rundt med hvert sitt skattekart og leter etter en skatt.

• LES OGSÅ: Eventyrformidling og de yngste barna i barnehagen
• LES OGSÅ: I denne barnehagen er det fritt fram for rampestreker

Jeg går inn på pauserommet og setter meg. Sitter der i cirka to minutter. Da klarer jeg ikke sitte lenger. Jeg går ut til kollegaen min og sier: «Vi må jo bare spille videre på det her.» Hun var helt enig.

Vi leter febrilsk etter en sjørøverbok. Jeg ringer over på en annen avdeling som finner frem tre Kaptein Sabeltann-bøker. Samlingen jeg hadde planlagt ble det ikke noe av. Ikke av pausen min heller. Den brukte jeg på å stå ute i sandkassa i sandaler og grave ned en skatt, som inneholdt en pepperkakeboks vi hadde igjen etter jula.

Samlingen starter og ungene synger «Kongen på havet» av full hals. Vi leser om Pinky som gjerne vil bli en av Kaptein Sabeltanns menn. Alle barna sitter i samling med skattekartene i hendene.

Når boka er lest og jeg spør om de føler seg som pirater svarer alle ja. Og de hyler av glede når jeg spør om vi skal gå ut og se om vi finner skatten. En jente spør meg: «Nå? Med en gang? Du er gæren du.» Jeg smiler til henne og sier: «Ja det er vel en skatt her ett eller annet sted.»

Vi kler på oss jakker og sko i garderoben og blir enige om at vi må samarbeide og dele på skatten om vi finner noe.

Barna løper ut og en av de største guttene ser ganske kjapt at det er en haug i sandkassa som ser mistenkelig ut. Han roper: «Jeg tror den er her,» og det tar ikke lang tid før alle barna er i sandkassa og fem-seks av dem står og graver med hendene ned i haugen. «Den er her, det er en skatt her!» Barna roper av glede og gutten som fant skatten får æren av å bære den ned på avdelingen.

Tilbake i samling er barna strålende fornøyd med fangsten og gleder seg til pepperkaker, eller piratkaker som de ble omdøpt til. Men først står lunsj for tur. Vi avslutter samlingen med «Sjørøverrock» før barna vasker hendene og setter seg for å spise. Under maten klipper jeg øyelapper til den store gullmedalje. Barna var nemlig veldig enige om at det må pirater ha.

Resten av dagen leker vi pirater og barna svarer «ai ai kæpten» hver gang jeg ber dem om noe. Vi spiller sjørøverlåter ute og noen løper fortsatt rundt med skattekartet i hånda. Mens noen har lagt dem i skapene sine, redde for at de skal bli ødelagte. De skal jo tross alt på skattejakt hjemme i helga.

Fredagen nærmer seg slutten og jeg er inne i garderoben for å kle av meg før jeg skal hjem. Da kommer gutten som hadde båret skattekista, løpende inn i gangen med moren sin etter. Og han prater som en foss. Om at dagen har vært fantastisk. «Vi skulle egentlig ha «vi bryr oss»-samling, men vi måtte på skattejakt isteden,» sa han.

Jeg tenkte for meg selv: «Han skulle bare visst hva han har lært i dag.» Vi har samarbeidet. Vi har forsterket relasjoner og vennskap. Vi har lekt oss gjennom fredagen, med fantasi, nye erfaringer, gode opplevelser og mye mer til. «Jeg gleder meg til jeg skal i barnehagen igjen jeg,» sa han. Så gikk han ut døra. Med skattekartet sitt i hånden.

Barnehagenett har en egen blogg der de deler det de har på hjertet. Den kan du lese her.