«Ei hand å holde i»

Det er fredag morgen, den er litt over halv 8. Idet jeg kommer inn døren sitter noen barn og perler, mens et barn er litt lei seg etter dagens avlevering.

Barnet blir trøstet av en ansatt som omsorgsfullt tar vare på henne. Hun liker godt å ha en voksen å holde i hånden i løpet av dagen.

Tilvenningsperioden har ikke vært like lett for henne, men den siste uken har det gått veldig bra forteller de meg. Det er godt å høre. Der hun holder den ansatte i hånden, kommer jeg på en sang som handler om nettopp dette.

Jeg finner fram til «Ei hand å holde i» av Jørn Hoel, og spiller den av på nettbrettet. Jeg innbyr til en liten dans. Barna ser på meg med store øyne mens jeg danser på gulvet. Smilet kommer fort fram på alle. Jeg spør barna om de vil danse. Ingen vil der og da, så feiekosten blir min dansepartner.

Dansen jeg gjør blir til underveis, bevegelsene og feiekosten lever sitt eget liv. Når sangen er slutt får feiekosten et lite slengkyss fra meg før jeg setter den tilbake i hjørnet. Slengkysset får barna til å le og det var tydelig et morsomt innslag sånn tidlig en fredag morgen.

Dette var ikke noe jeg hadde tenkt over på forhånd at jeg skulle gjøre, men som kom over meg der og da. Slår man opp improvisasjon på Wikipedia får man opp: «Improvisasjon (fra italiensk improvviso, uventet) er å gjøre noe «på stående fot» uten å ha forberedt det eller å ha tenkt det ut på forhånd».

Min dans den morgenen kan gå under kategorien å gjøre noe «på stående fot». Improvisasjon handler ikke om å hente noe ut fra løse lufta, det handler om den konteksten man er i, hva som passer seg der og da. Alle ideene eller tankene man får gjennom dagen, gjør vi noe mer med de enn å bare tenke dem?

• LES OGSÅ: Lekens viktige støttespiller
• LES OGSÅ: Velkommen til et annerledes foreldremøte

Improvisasjon er en viktig egenskap, nærmest en ferdighet å øve seg på. Den aktive voksen som med sin improvisasjon kan igangsette en lek som barna viderefører. Improvisasjon betyr at man ikke har alt forberedt, men improvisasjon krever forberedelse. Det krever en tanke som man utfører med barna. En tanke som har utspring i noe man vet, kan eller har hørt barna snakke om i for eksempel leken. Jeg garanterer at barna responderer positivt på det. For barna vil ha lekende ekte voksne som byr på seg selv. Det skaper gleder og latter, og hva er vel en bedre bekreftelse når de vil at du skal gjøre det mer og mer, og flere barn kommer til. La tankene bli til handling sammen med barna og utvid ditt lekerepertoar gjennom å være leken og by på deg selv.

Tilbake til dansen, jeg har allerede fått en bestilling på mandag morgen for en ny dans. Den blir nok ikke helt lik, men en dans skal det bli. Kanskje ett av barna blir dansepartneren min, så får heller feiekosten hvile i hjørnet.

Les denne og flere meninger på bloggen Barnehagenett.