O jul med din glede

Desember er en helt spesiell måned for barn og voksne i barnehagen. Da pynter vi med stjerner, staker, ruter på vindu, baker pepperkaker, lager julehemmeligheter, er på kirkebesøk, setter opp julekrybba, åpner julekalender, har nissefest og så videre, og så videre. Vi teller ned til julaften hvor Jesusbarnet ble født. Eller teller vi oss ned til gaver og rolige dager? Vel, uansett står den norske gode tradisjonelle julefeiringen sterkt. Det står nemlig i Rammeplanen at vi skal feire kristne høytider. Nei, vent litt, la meg lese nøyere etter:

«Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene».

«Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon»

Det står tradisjoner og verdier. Hm, hva er tradisjoner og verdier? Skal vi samle alle de ansattes tradisjoner og sette dem ut i livet? Finnes det et oppslagsverk over norske juletradisjoner? Det er like mange meninger om feiring av jul, som ansatte i vår barnehage. Men, fellesnevneren er at alle ønsker sine tradisjoner gjennomført, og da blir det fort veldig stort fokus på hvordan få tid til å gjennomføre alt?

Aisha fikk ikke lov til å være med på kirkebesøket, hun ble igjen i barnehagen med en voksen. Abdullahi fikk ikke lov å ta med gavene hjem. Valdrin møtte i barnehagen på nissefest og Lucia, med sine daglige klær. Saffa fikk ikke delta på samlingsstunder med julebudskapet. Slike hendelser kan jeg nevne i mengder.

Jeg så ikke mye glede hos disse barna. Jeg så skuffelse og frustrasjon. Hvem er ansvarlig for dette? Foreldrene fordi de i sin religiøse overbevisning ikke ønsker at barna deltar på kristne aktiviteter? Foreldrene fordi de ikke holder barna hjemme i hele desember? Foreldrene fordi de ikke aksepterer at det er slik det er å bo i Norge?

Hvor ble det av jobben med verdier? Hvor ble det av tanken om at vi skal være medmennesker? Hvor ble det av kongstanken om at vi alltid er på jobb for barnas skyld?

• LES OGSÅ: – På hvem sine premisser går vi i gang med julestria? Barn eller voksnes?
• LES OGSÅ: I denne barnehagen er nissestreker en del av hverdagen

Videre sier vårt samfunnsmandat at «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering». Kan vi med hånden på hjertet si at vi ikke diskriminerer barn med en annen religion enn kristendommen i desember måned?

Bør vi løfte spørsmålet om religion er personlig, og kanskje ikke hører hjemme i en barnehage? Diskusjoner om hvorvidt vi skal dra personlige oppfatninger, tradisjoner, tro og overbevisning med oss på jobb, vekker kraftige følelser og meninger hos mange. Jeg tør å påstå at den kristne barnetroen aldri står sterkere enn ved juletider.

Jeg skal ikke kritisere andre menneskers tro og overbevisninger, men jeg mener at vi kan se på om vi bør gjøre plass for alle menneskers tro og overbevisninger. Eller bør vi fjerne religiøse handlinger i barnehagen?

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Poenget mitt er ikke å overse jula i barnehagen. Men, er det en tid vi burde se på verdiene som hører religionene til så er det vel julen. De er nemlig nokså sammenfallende i de fleste religioner. Det handler om medmenneskelighet og respekt for hverandre og det levende liv. Kanskje burde vi ha fokus på å hjelpe andre, kose oss med mat og fortellinger fra forskjellige verdenshjørner? Inn under dette kommer pepperkaker og juleevangeliet, men ikke bare det alene. Det gir rom for undring og læring, forståelse for hverandre og rom for forskjelligheter.

Hadde vi klart å gjennomføre dette tror jeg vi alle kunne sagt «o jul med din glede» i kor.

Les flere innlegg fra barnehagesektoren på Barnehagenett.no.