– Kriseforståelsen til regjeringen stemmer ikke med virkeligheten

I går ble det kjent at moderpartiet til det opprinnelige barnehageforliket var ute av forhandlingene som pågår akkurat nå. 

– Vi gikk inn i disse forhandlingene for å forsøke å snu regjeringens kutt. Men når de ikke vil binde seg til å styrke barnehageøkonomien, eller en gang avslutte kuttene videre, ble vi nødt til å trekke oss, sa Frps barnehagepolitiske talsperson, Himanshu Gulati, til NRK i går ettermiddag. 

Han gjentar budskapet til barnehage.no, etter å ha utfordret kunnskapsminister Kari Nessa Nrdtun (Ap) om samme tema under Stortingets spørretime tidligere i dag. 

– Vi er jo opptatt av å styrke barnehageøkonomien, og pensjonstilskuddet er jo en av delene som utgjør det totale tilskuddet til de private barnehagene. Og det er jo det som er blitt gjenstand for kutt, sier han om hvorfor akkurat det ble avgjørende for exiten. 

– Ønske om å bli enige

Som barnehage.no tidligere har omtalt, har over tusen av barnehagene med PBL-tariff høyere utgifter til pensjon enn de får dekket inn gjennom tilskuddet. I alt anslår PBL (Private barnehagers landsforbund) at det mangler 174 millioner kroner før pensjonskostnadene til medlemsbarnehagene er dekket i 2024.

En situasjon som har gått fra vondt til verre etter at pensjonssjablongen ble redusert fra 13 til 10 prosent fra 2022: 

I 2022 var det 755 PBL-barnehager som ikke fikk dekket pensjonsutgiftene over det ordinære tilskuddet. Det manglet 112 millioner. 

I 2023 sendte 508 barnehager inn søknad, om å få dekket i alt 88,8 millioner som manglet for å få dekket utgiftene. 

– Regjeringen har ikke tatt inn over seg den alvorlige situasjonen mange private barnehager står i akkurat nå, mener Gulati. 

– Er det en fordel for Frp at dere er ute av forhandlingene og kan rope enda høyere på barnehagenes vegne, eller lar dere de private i stikken ved å si takk for dere? 

– Vi var en del av samtalene fordi vi hadde et oppriktig ønske om å bli enige. Men vi kan ikke stille oss bak en løsning som kan bidra til å gjøre den økonomiske situasjonen enda verre. Vi mener det er uforsvarlig av regjeringen å opprettholde uroen i sektoren ved ikke å ta et standpunkt og finne løsninger som kan bidra til å bedre situasjonen, og sikre forutsigbarhet, sier Gulati, før han legger til: 

– Men det er ikke lenge til valget, og da kan alle som er opptatt av gode barnehager bruke stemmeretten og sørge for at vi får mulighet til å sikre de private en bedre framtid. Det viktigste for oss er at vi får ordnet opp i den økonomiske krisen de private kjenner på akkurat nå. Ingen blir mer glade enn oss hvis et forlik gjør det bedre, men jeg frykter at det eneste som vil fikse det er en ny regjering neste år. 

At det var nettopp SV og Frp som sikret det opprinnelige barnehageforliket i 2003 hindret ikke Frp i å takke for seg denne gang. 

– Vi ønsket oppriktig å finne en løsning, og vi kjenner også på et ansvar for sektoren. Men til slutt ble det lett for oss å si nei til videre forhandlinger. 

– Kan du si noe mer om hvordan forhandlingene har gått fram til dere forlot? 

– Av respekt for de videre forhandlingene vil jeg ikke gå i detaljer, men som sagt ble det avgjørende for oss at det ikke kom noen garanti mot å fortsette å kutte i tilskuddene til de private. 

– Bekymret

Frp-exiten gjør at flere er bekymret for hva som skjer videre. 

– Vi konstaterer at Frp har gått ut av forhandlingene. Dette er synd, da partiet er tydelig på at rammevilkårene for private barnehager er forverret de siste årene, og at et forlik derfor må rette opp dagens skjevheter. Dette rokker også ved tyngdepunktet i forhandlingene, og vi er bekymret for hva det har å si for innholdet det når forhandles om, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo i en pressemelding.

Også han peker på at rammevilkårene for private barnehager har blitt radikalt forverret etter 2022, og at halvparten av de private barnehagene gikk med underskudd i 2023. 

– NHO Geneo og bransjens klare beskjed til politikerne har derfor vært: En videreføring av rammevilkår på dagens nivå vil være kritisk for å opprettholde et tilbud av høy kvalitet over tid. En svekkelse vil gjøre en vanskelig situasjon verre, og være en direkte trussel mot full barnehagedekning, sier Sølsnæs.

– Fortsatt håp

PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup har fremdeles håp om et så bredt og godt barnehageforlik som mulig

– Men vi kan ikke forskuttere hvordan vi stiller oss til en eventuell avtale før vi har sett helheten i det som politikerne legger frem, sier han til pbl.no. 

Han er tydelig på at den økonomiske situasjonen i sektoren går ut over barna, familiene, de ansatte og hele samfunnet. Og at dette er en situasjon som åpenbart ikke kan vedvare.

– Derfor er det helt avgjørende for sektorens fremtid at politikerne tar ansvar, retter opp i feil fra tidligere vedtak og kommer frem til ordninger som samlet sett styrker forutsetningene for å drive gode barnehager for fremtidige generasjoner med barnehagebarn.

Schjelderup sier PBL tar til etterretning at Frp nå har meldt seg ut av disse forhandlingene, men ikke ønsker å spekulere i hva dette vil bety for prosessen videre.

– Vi oppfatter prosessen med et mulig nytt barnehageforlik som krevende, men konstruktiv. Vi oppfatter at både regjeringspartier og opposisjon har et ønske om å komme frem til ordninger som er økonomisk bærekraftige for sektoren, og som kan stå seg over tid. Derfor er dette en svært viktig prosess vi håper at Stortinget tar helt til mål, sier han.