Naustet i Åsestranda barnehage i Ålesund fungerer som en egen avdeling. Der tilbringer barna mye tid. Blant annet med å fange krabber.Alle foto: Mariell Tverrå Løkås
Slik gjør de barna trygge med havet som nærmeste nabo
Åsestranda barnehage i Ålesund har egen strand, båt og naust, og er landets eneste barnehage med medlemskap i Eliasklubben. Det betyr at styreren må gå planken.
Flere år før Abid Raja satte vanntilvenning i barnehagene i system, begynte styrer Liselotte Gjendem og de andre i Åsestranda barnehage å ta med barna i svømmehallen.
– Vi har hatt svømmeopplæring for førskolebarna i ni år, og søkt og fått prosjektmidler fra Redningsselskapet. Vi har vært i svømmehallen i mange år, men de siste årene har vi også vært i sjøen. Barna finner ut at det de har lært i bassenget, det kan de faktisk også gjøre i havet. På tross av at det er kaldt, salt, tang og maneter, sier styreren.
Åsestranda barnehage ligger som en liten oase mellom boligblokker og hektisk byggevirksomhet på Furmyra et lite stykke utenfor Ålesund sentrum. Like ved bygges et stort, nytt boligkompleks - på ei tomt der det tidligere var notbinderi. Barnehagebygget var tidligere kjent som «posthytta», og ble brukt som feriebolig for ansatte i Posten. I 2008 kom det også et nybygg på tomta.
Men historien til området startet lenge før - og preger barnehagen den dag i dag:
– Vi ligger mellom to gravhauger fra jernalderen, noe som betyr at vi får beholde litt av skogen, og at vi ikke får andre så nært. Så de gravhaugene har reddet oss, sier Gjendem, og fortsetter:
– Samtidig er det ikke bare positivt. Vi får ikke lov til å grave eller bygge noe på området, så det setter sine begrensninger.
Ingen vet hvem som ligger i haugene, eller nøyaktig når de ble laget. Men de ble plassert slik at de skulle være synlig fra havet.
Når vi er på besøk, duver den rolig rett nedenfor barnehagen. Slik er det ikke alltid. Når det blåser som verst, pisker sjøen helt opp på vinduene til barnehagen,
– Den siste orkanen tok med seg dørene til naustet. Men da fikk vi oss egen strand.
Naustet har innlagt strøm, og den og stranda fungerer som en egen avdeling. Alle de 11 ansatte i barnehagen har livredningskurs, og flere har også tatt båtførerprøven. Med havet så nært, blir sikkerheten ekstra viktig.
– Men ingen av barna bruker redningsvest når vi er i sjøkanten. Vi opplever at det hemmer bevegelsesfriheten og også muligheten for å utvikle motorikken, forklarer styreren.
– Vi har heller fokus på å være nok personell når vi er i fjæra. Skal barna bade er det det alltid en voksen som skal være ytterst, legger pedagogisk leder Monica Farstad til.
Akkurat det med redningsvester får de ofte spørsmål om, også fra andre barnehager. Mange har en absolutt regel om at vestene skal på når man drar til sjøen.
– Vi opplever nesten at det er farligere med vester, siden det begrenser mulighetene for bevegelse, sier Gjendem.
Når de er ute i båt, er selvfølgelig redningsvestene på.
Både sikkerhet og å ta vare på livet i og ved havet preger mye av det barnehagen jobber med. De har vært medlem av Eliasklubben like lenge som de har jobbet med svømmeopplæring.
– Både Eliasbåten og redningsskøyta har vært her og hatt show for oss. De har et ekstra fokus på sikkerhet, men det handler også om å rydde strender, og å ta vare på naturen. Det går som en rød tråd gjennom hele året.
Barnehagen har også egen båt, og SUP-brett. Og når de inviterer til den årlige piratfesten, er det tradisjon for at styreren går planken.
Drukningsstatistikk
Redningsselskapets drukningsstatistikk for 2024 (til og med juni).
I første halvår av 2024 har 41 personer druknet i Norge. Det er én person mer enn på samme tidspunkt i fjor.
Ni personer mistet livet i drukningsulykker i juni.
Juli er vanligvis måneden med flest drukningsulykker i Norge.
De fleste ulykkene skjer fra fritidsbåt, under bading og etter fall fra land.
Så langt i år har 36 menn og fem kvinner omkommet i drukningsulykker i Norge. Tre barn under 14 år har også druknet i første halvår.
Det er flest eldre voksne som har druknet. Av de 40 som druknet var 16 personer (39 %) 60 år eller eldre.
18 (44 %) av de 41 ulykkene i første halvår skjedde etter fall fra land.
Flest ulykker har skjedd i Agder. Der har det vært 12 drukningsulykker så langt i år, som er en mer enn i hele 2023.
Men det er kanskje ikke det som gjør at barnehagen skårer høyt på fornøyde foreldre.
– Det handler nok mer om at vi er en veldig stabil gjeng ansatte, og at vi har veldig lavt sykefravær. I fjor lå det på 3,5 prosent, forteller Gjendem.
Åsestranda har 14 små og 24 store barn. Men på tross av full barnehage, opplever styreren at det er utfordrende å få økonomien til å gå i balanse.
– Vi ligger litt under gjennomsnittet på tilskudd. Det er så vidt vi får det til å gå rundt. Det med økonomi er en evig bekymring, men vi får god hjelp fra huseier som gjerne vil at vi skal være her, og har redusert leien.
Når høsten kommer, regner det hasselnøtter i barnehagen. Barna lærte selv hvordan de skulle knekke dem, og har funnet sin egen nøtteknekkerstein. Barnehagen har et fullkosttilbud, og serverer varm mat en gang i uka. De kjøper også inn bleier, slik at foreldrene skal slippe å tenke på det.
– VI kaller oss ikke en naturbarnehage, fordi det gir oss større frihet. Men vi tilbringer mye tid i båt, ved sjøen og i skogen, som er områdene våre.
Mange av barna fra Åsestranda kan svømme allerede før de begynner på skolen. Det er alltid mange voksne med når barna er i bassenget, og de er der en hel time.
– Jeg pleier å være med selv. Det er så viktig, og noe jeg ønsker å prioritere, sier Gjendem.
I skolen må barna vente helt til tredje trinn før de begynner med svømmeopplæring. Statistikken viser at barna i Norge har de dårligste svømmeferdighetene i hele Norden.
– Når barna endelig får dra i bassenget med skolen, er det mange som aldri har vært der før. Selv om vi ikke har så mange barn, tenker vi at det er veldig viktig.
Eliasklubben
Eliasklubben er Redningsselskapets satsning mot barna. Gjennom Eliasklubben kommuniseres sjøvettopplæring, gode holdninger og godt miljøvett.
Statistikken viser at norske barn har de dårligste svømmeferdighetene i hele norden, og svømmeopplæring er ikke i lærerplanen før på ungdomsskolenivå.
«Ved å lære barna våre å ta gode avgjørelser når de ferdes i og ved vannet, kan forhindre ulykker i ung alder, men vi tror også at dette vil forebygge ulykker når de blir eldre. Hvorfor er redningsvest kult å bruke? Er det lurt å bade alene? Hva gjør jeg hvis jeg ser at noen trenger hjelp i vannet? Dette er bare noen av spørsmålene vi forsøker å gi barna klare svar på, og som vi tror er med på å skape trygghet og gode sikkerhetsvaner -også senere i livet.
Det er nemlig mange ting små barn kan gjøre for å unngå ulykker, men også hjelpe med dersom uhellet er ute. Enkle ting som å være bevisst på at det ikke er lurt å bade alene eller på dypt vann, er en god start. I tillegg kan sjøvettopplæring være med på å ta riktige avgjørelser dersom et uhell har skjedd. For hva gjør man egentlig dersom en person er i ferd med å druke? Hopper man ut i vannet for å hjelpe, eller roper man på hjelp? Kan man ringe et nødnummer? Er det lurt å strekke ut en gjenstand til den som ligger i vannet? Enkle, trygge og raske avgjørelser kan berge liv når sekundene teller.
Godt miljøvett er viktigere enn noen gang. Det er kanskje barna våre som kommer til å være løsningen når det gjelder å snu klimautfordringene vi står ovenfor. Barn er nemlig veldig opptatte av å ta vare på dyrene og naturen rundt oss, og de hjelper gjerne til med å rydde søppel, eller minne hverandre på at det ikke er lov å kaste søppel i naturen.
Miljøvett har derfor blitt en større satsning i Eliasklubben også. Vi ønsker å være med på å forme gode holdninger hos barna våre når det gjelder forsøpling.»
Redningsselskapet er en norsk humanitær organisasjon, og alle inntektene går utelukkende til formålet om at ingen skal drukne.