Produkter eller barn?

Denne meldingen skal være med å danne grunnlag for ny rammeplan i barnehagen. Ifølge "Det store norske leksikon" er ordet utbytte et samfunnsøkonomisk begrep som kan være synonymt med bytte, fortjeneste og gevinst. Hvordan skal dette begrepet være med å kvalitetssikre barnehagene?

Vi støtter oss bak regjeringens ønske om å sikre og bedre kvaliteten i barnehagene. Det vil gi et "bedre grunnlag for kommunens og fylkesmannens tilsyn med barnehagens innhold" (St. mld19, s 27). Dagens barnehager bygger på den nordiske barnehagemodellen, som vil si et helhetlig læringsperspektiv der lek står i sentrum og at barndommen har en egenverdi.

Det står i stortingsmeldingen at alle skal ha et best mulig læringsutbytte. Hvilke forventninger skal vi ha til barns utbytte? Hvem definerer hva et godt nok utbytte er? Gagner det barna eller samfunnet? Vi mener grunnen til at regjeringen ønsker et tydeligere målbart utbytte for barn i barnehagen, er at forskningen stortinget lener seg på, viser at utbyttet har betydning for om man klarer seg godt nok på skolen til å faktisk kunne fullføre videregående.

Tanken er altså at om man lærer mye i barnehagen, vil man sannsynligvis ikke droppe ut av videregående skole. Forskningen har regjeringen hentet fra samfunnsøkonomiske analyser foretatt fra 2006-2015 (Fotnote 3, side 12).  Dette må da bety at man må måle barna som en konsekvens av det barnehagene allerede har gitt? Slik vi tolker det, retter man blikket på hva barnet selv har tilegnet seg i sin tid i barnehagen. Vi mener man heller burde ha fokus på hva barnehagen skal tilby barna. Vi mener at det er bakvendt og måle barna fremfor barnehagen.

Noe av intensjonen med stortingsmeldingen er å kvalitetssikre barnehagene. Det er altså barna som skal få et gitt utbytte av at barnehagene er gode. Kanskje det da er kvaliteten på barnehagene som må kartlegges, fremfor å kartlegge barna? Det kan se ut som at hvert enkelt barn skal bli brukt som parametere på om selve barnehagen er av god nok kvalitet. Men hvor legges lista for hva som er et godt utbytte fra barnehagen til skolen? På barnehagelærerutdanningen lærer vi viktigheten av å se på barna som subjekt der barna er medskapere av mening, kunnskap og kultur. I meldingen tolker vi det som at barna vil kunne bli sett på som produkter, der man ut ifra et samfunnsøkonomisk syn, skal kunne hente ut et positivt utbytte, et utbytteperspektiv.

Vi tolker det som at stortingsmeldingen legger opp til veldig trange rammer for barna, fordi det er for lite rom for individualitet. Vi tolker det som at alle barn skal gå ut av barnehagene som helt like individer og ha et helt likt grunnlag når de begynner på skolen. Hvordan kan man utjevne forskjellene og fortsatt beholde mangfoldet av barnehager? I dag finnes det mange forskjellige typer barnehager som idrettsbarnehager, gårdsbarnehager, ernæringsbarnehager og naturbarnehager. Det finnes små barnehager, med få barn, og det finnes store basebarnehager med mange barn. Alle må de per i dag følge bestemte retningslinjer som skal sørge for at barna gis rom for omsorg, lek, danning og læring.

• LES OGSÅ: – Stortingsmeldingen er basert på kunnskap om skolen.
• LES OGSÅ: Kvalitetsmeldingen: – Vi er godt rustet.

I stortingsmeldingen skrives det at dette mangfoldet skal bestå, men vi stiller oss undrende til hvordan dette skal være mulig, om alle barna skal komme ut av barnehagen med samme utbytte. Om vi tenker at vi heller ville bruke betegnelsen felles erfaringsgrunnlag, så vil ikke dette være mulig med dagens mangfold av barnehager, siden noen vil ha erfart mye mer om for eksempel natur eller idrett enn et barn som har gått i en tradisjonell liten avdelingsbarnehage med fokus på generell lek. Går man da inn og kartlegger hvert enkelt barn i overgangen mellom barnehage og skole, vil man oppdage at barna har vidt forskjellig erfaringsgrunnlag. Vi mener dette ikke behøver å gjenspeile om barnet er klar for skolen eller ei. Det behøver heller ikke å bety at barnehagen har dårlig kvalitet. Vi tenker man heller må sørge for å ha en barnehagemyndighet som registrerer hver enkelt barnehage over tid. Skulle det vise seg at mange barn fra samme barnehage stadig ser ut til å ikke klare overgangen mellom barnehage og skole, da bør man gå inn med et ekstra tilsyn på den enkelte barnehage, og eventuelt sette inn tiltak mot selve barnehagen.

Barna skal ikke sitte igjen med et inntrykk av at de ikke har oppnådd et krav, eller fullført barnehagen. De skal ikke få sitte i sommerferien før skolen starter å føle at de har mislykket sitt eget opphold i barnehagen. De skal ikke slite med tanker om at de er klare for å starte på skolen eller ikke. Vi mistenker at det er dette som kan bli utfallet. Foreldrene bør kunne føle at sitt eget barn er godt nok og er klar for å begynne på skolen. Har ikke barnet gode nok resultater i norskspråket vil ikke dette bety at barnet for eksempel ikke har god sosial kompetanse, som er grunnlaget for god utvikling og videre læring. Burde ikke dette være det viktigste og det som skal få mest oppmerksomhet? Er det ikke sånn at omsorg er viktigere enn språk?  Vi mener trygghet og omsorg i barnehagen er grunnleggende for at barnet skal kunne tilegne seg kunnskap.

Barnehagebarn er prisgitt lydhøre, rause, empatiske og anerkjennende voksene som lar dem bygge seg god selvfølelse, som igjen vil åpne muligheter for utvikling (i barnet). Det må være rom for individuelle forskjeller og da mener vi at en ny rammeplanikke kan legge føringer for nøyaktig hvilket utbytte hvert enkelt barn skal ha med seg fra sin tid i barnehagen. Det måikke legges over på barna, men de voksene, barnehagen og barnehagemyndighetene.

Har du meninger om innlegget til de fem studentene? Del gjerne i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no.