– Systemet med barnehageopptak nå er litt «one size fit litt under halvparten»

I 2017 møtte programleder og tidligere snowboardkjører Helene Olafsen (33) sin forlovede, Jørgen Nilsen (30), på parketten i «Skal vi danse». Siden den gang har de fått barna Louie (2) og Lilli, som kom for snart ett år siden, skriver Nettavisen.

Foreløpig har ikke Olafsen fått skaffet barnehageplass til datteren. Det skaper hodebry, og nylig gikk hun ut på Instagram for å søke råd blant sine følgere:

«Hvordan løser dere som ikke har BHG-plass det?»

Overveldende respons

På kort tid haglet det inn med meldinger, som Olafsen delte videre. Noen av dem:

«Ikke det du vil høre, men helt på ekte så planla vi graviditetene slik at vi ikke fikk barn nov – april».

«Planlegger noen mnd. Ulønnet perm til neste år pga. logistikken. Dårlig gjort at noen "tvinges" til dette».

«Gradert perm på far, redusert stilling mor».

«En jobber dag og en kveld. Vi møtes bare i døra».

«Ulønna perm».

«Ulønna perm, ja».

«Et logistikkhelvete! En dag farmor, to dager dagmamma, to dager kveldsjobbing på mor/far».

«Fikk ikke plass i vår kommune, men fikk plass i nabokommunen».

«Ulønnet perm kombinert med pappaperm og kontantstøtte».

Kvinner blir hjemme

En av de som har gitt tilbakemelding forteller at de fant dagmamma på Facebook, en annen beskriver dagmamma som svært kostbart. Flere tyr til familie, og får for eksempel hjelp fra en veldig snill tante, mens det fra annet hold påpekes at også besteforeldre jobber.

Olafsen legger ikke skjul på at hun synes det er mange kreative løsninger, men det går veldig ofte igjen at kvinnene blir hjemme i ulønnet perm, og at mange av løsningene påvirker parforholdet negativt i en allerede tøff periode, ifølge Nettavisen.

Førstnevnte samsvarer med en NAV-undersøkelse gjennomført i 2021, hvor det framkommer at mødre oftest og lengst tar ulønnet permisjon. 48 prosent av mødrene og 11 prosent av fedrene svarte at de tok ulønnet permisjon i forlengelse av den betalte foreldrepengeperioden.

I Nettavisen-artikkelen gir Olafsen klart uttrykk for at hun mener det bør finnes bedre løsninger enn dagens:

– Systemet med barnehageopptak nå er litt «one size fit litt under halvparten», sier 33-åringen.

Ventelistene vokser

I dag har barn født i august, september, oktober og november rett til barnehageplass den måneden de fyller ett år. Alle andre må vente til hovedopptaket i august før de har krav på plass.

Selv om det en del steder er mulig å få plass før man med loven i hånd kan kreve det, melder NRK onsdag at det ved utgangen av fjoråret var mer enn 5.700 barn på venteliste til barnehageplass.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har antallet barn på venteliste økt med mer enn 900 siste to år.

I en pressemelding fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) onsdag, beskriver administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup en situasjon der både kommunale og private barnehager har plass mange steder, men hvor kommunene ikke er villige til å betale for at ledig kapasitet tas i bruk.

– Selv om barnehagene har ledig plass, må mange av dem ansette folk for å oppfylle bemannings- og pedagognormen når de tar inn flere barn. Da er de avhengig av tilskudd for de ekstra plassene de fyller. Det opplever vi at mange kommuner ikke ønsker å gi, sier Schjelderup i PBL.

– Går glipp inntekter

Mens lovfestet rett til plass for alle ettåringer vil kreve betydelig finansiering fra staten, mener han det bør være ganske enkelt å legge til rette for utnyttelse av ledig kapasitet.

– Selv om det koster å legge til rette for flere i barnehage, går samfunnet glipp av både verdiskapning og skatteinntekter når 5.700 familier står på venteliste til barnehageplass. Kontantstøtte er heller ikke gratis for det offentlige. Men viktigst av alt er det å legge til rette for at familiene skal få hverdagen til å gå opp på en god og trygg måte, sier Schjelderup.

Han håper at politikerne vil se verdien i å la flere småbarnsforeldre gå tilbake i jobb når de er ferdig med foreldrepermisjonen, men frykter at utviklingen vil gå i motsatt retning.

– Både gjennom Storberget-utvalget og i regjeringens nye barnehagestrategi legges det opp til at kommunene skal få større makt over sektoren på bekostning av familiene. Det virker som man litt har glemt hvem barnehagene først og fremst er til for, sier Schjelderup.