Foreldreopprør mot regjeringen: – Mitt barn, mitt valg!

– Dette kan ha vært foreldrenes siste frie barnehagevalg. Kunnskapsminister Tonje Brenna og regjeringen ønsker at det er kommunene som skal styre over all kapasitet og opptak i alle barnehager. I praksis betyr dette at det er kommunene som får bestemme, og ikke vi foreldre. De får bestemme hvilken barnehage ditt barn skal gå i. Dette er vi totalt uenige i.

Det er budskapet fra foreldrene i Lundgaardsløkka barnehage. Barnehagen er privat, har fire avdelinger og ligger i i landlige omgivelser på Jørstadmoen i Lillehammer kommune.

Mitt barn, mitt valg

Da regjeringen la fram strategien «Barnehagen for en ny tid» i januar, var det med et klart mål om å gi kommunene «demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren».

Med budskapet «Mitt barn, mitt valg» og #dittbarnehagevalg har tretten av foreldrene valgt å engasjere seg mot regjeringens planer i en film publisert i sosiale medier.

Initiativtaker Marianne Borgenvik Kveseth forteller at ideen kom på et SU-møte i barnehagen.

– Vi foreldre er veldig enige om hvorfor dette er viktig å engasjere oss i. Vi er bekymret for at en regelendring vil føre til at kommunen velger å fylle opp egne barnehager, slik at de små, private barnehagene ikke klarer å opprettholde driften. Det vil føre til usikkerhet både for barnehagen og de ansatte. Hvor mye vil de for eksempel bruke på oppgraderinger og nytt utstyr hvis de vet at de har godkjenning bare tre år framover? Og ikke minst vil det føre til usikkerhet rundt arbeidsforholdet for de ansatte.

– Regjeringen mener at hvis kommunene får mer kontroll med barnehagesektoren, vil det føre til bedre tjenester til innbyggerne. Er ikke det et poeng?

– Men vil det faktisk føre til det, da? Lillehammer kommune har jo har ingen anelse om hva akkurat mine barn trenger. Om de bør gå i en stor eller liten barnehage, eller om de trenger en barnehage med et spesielt satsingsområde. Jeg ser ikke helt hvordan de skal kunne gi det beste tilbudet når de ikke kjenner verken barna eller oss foreldrene. At ikke vi foreldre skal kunne velge selv, det er jeg helt imot.

Kveseth har to gutter i Lundgaardsløkka barnehage, en på to og en på fire og et halvt. De begynte i barnehagen i august i fjor, etter å ha byttet fra en kommunal barnehage.

– Måten de ble tatt imot på var veldig god.

Handler om de ansatte

– Hva er det med nettopp denne barnehagen som gjør den verdt å kjempe for?

– Det handler om de ansatte, først og fremst. Den omsorgen og tilliten de gir. Tryggheten man har når man leverer, at man vet at ungene har det bra. Mangfoldet er også viktig, det er mange menn som jobber der, det tenker jeg er veldig positivt. I barnas forrige barnehage kan jeg ikke huske at det var en eneste mann, sier hun, og fortsetter:

– Jeg personlig heier også på de som følger drømmene sine, som å åpne en barnehage og får det til så bra som de gjør her. Det er framtida til de små, private barnehagene som står på spill hvis dette blir vedtatt. De som ikke har store organisasjoner i ryggen kan gå tapt.

– Er dere foreldrene spesielt engasjerte?

– Det vet jeg ikke, men jeg synes det er en spesielt engasjert gjeng ansatte i barnehagen, og det tror jeg smitter over.

– Kunne det vært et alternativ med en kommunal barnehage?

– Ja, det kunne det, men da ville jeg valgt det selv. Nå blir vi her, vi har ingen planer om å bytte. At vi valgte denne barnehagen handler om at de som jobber her er så fine mennesker. Jeg har også en følelse av at når barnehagen er privat drevet er det litt mer liv og engasjement.

– Stolt

Barnehagen eies og drives av Lundgaardsløkka barnehage AS som består av Espen Ellingsen, Kari Feiring, Svein-Åge og Jennie Furulund. Sistnevnte er også daglig leder i barnehagen.

– Jeg kjenner at jeg er litt stolt over engasjementet. Da vi diskuterte dette på et møte i barnehagen seinere, fant personalet ut at de ikke kunne være dårligere, så nå planlegger også de å lage film, sier hun.

Fra de ansatte er budskapet «min jobb, min sikkerhet».

– Sosiale medier har absolutt en effekt. Nå håper jeg dette kan bidra til at flere engasjerer seg.

Nylig stilte Furulund opp i lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD) (krever abonnement) sammen med tre andre representanter for private foreldredrevne barnehager i Lillehammer.

Budskapet:

– Hvis kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og regjeringen får det som de vil, kan dette ha vært det siste barnehageopptaket hvor foreldrene får bestemme hvilke barnehageplasser som skal fylles. Framover kan det bli kommunene som tar valget for dem.

De fire legger ikke skjul på at de frykter for følgene det kan få for deres barnehager.

– Hvis kommunene har flere barnehager hvor plassene ikke er fylt, så kan de med loven i hånd fordele barna på andre kommunale barnehager som har mye ledig kapasitet. De private barnehagene er helt avhengig av å fylle alle plasser så godt som mulig, hvis ikke er vi ikke drivverdige.

Overfor GD understreker lederne for de fire barnehagene også at det fra 2021 til 2022 ble lagt ned 100 private barnehager i Norge, og poengterer at ansatte i private barnehager ikke er garantert en alternativ jobb ved reduksjon eller nedlegging, slik som i kommunen.

Flere foreldre reagerer

Reaksjonene i kjølvannet av regjeringens nye barnehagestrategi, stopper ikke der.

– Valgfriheten er viktig både med tanke på beliggenhet, pedagogisk innhold og konkurranse barnehagene imellom, sier Ida (30) og Gry Nerseth (28) til Oppland Arbeiderblad (krever abonnement).

Søstrene fra Østre Toten har to barn hver. Hvert deres eldste barn, på henholdsvis to og tre år, har plass i Bonderudbakken gårdsbarnehage i Kolbu. For kommende barnehageår har de søkt plass samme sted for hvert sitt yngste barn.

Men årets barnehageopptak kan være det siste der foreldrenes prioriterte ønsker er førende for hvilke barnehageplasser som fylles opp, skriver lokalavisa. På foreldremøter i barnehagen har foreldrene fått kjennskap til foreslåtte endringer knyttet til foreldrenes valgfrihet, og at det fra neste år av kan være kommunen som styrer fordelingen av plasser. Det kommenterer søstrene slik:

– Vi tror det er bra for kvaliteten i barnehagene at det er konkurranse mellom dem, enten de er private eller kommunale sier Gry og Ida Nerseth til Oppland Arbeiderblad.

Krf utfordrer kunnskapsministeren

Også på Stortinget tas bekymringene for barnefamilienes valgfrihet opp. I et skriftlig spørsmål ber Kjell Ingolf Ropstad (KrF) kunnskapsminister Brenna svare på følgende:

«Er statsråden enig i at barnefamilienes egne valg om hvor de ønsker at barna skal gå i barnehage må ligge til grunn for barnehagetilbudet i kommunene?»

Som eksempel på at valgfriheten kan komme under press, viser han til Holmestrand kommune, der kommuneadministrasjonen ifølge Jarlsberg avis nekter en privat barnehage å utvide. De vil heller at kommunale barnehager skal få utvide, ifølge Ropstad.

«Kommuneadministrasjonen viser til at den aktuelle private barnehagen, som drives av NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) har for lave søkertall. Administrasjonen peker også på at det allerede er for mange private barnehager i området, og at kommunen må ha høy kapasitet i de kommunale barnehagene fordi den har ansvaret for barnehagedekningen. Men søkertall og behov for utvidelser bør jo private barnehager ha god oversikt over», poengterer han.

Spørsmålet er foreløpig ikke besvart.