Kjemper om barna i Porsgrunn - nå tar de grep for å møte konkurransen

Nå møter de private barnehagene konkurransen: 

– Vi ønsker ikke å nøre opp om en polarisering i debatten. Vi vil ikke snakke noen ned, men framsnakke det som er bra. Vi vil heller være litt på ballen slik at foreldrene får den valgfriheten de ønsker, er ordlyden fra de private aktørene. 

«Konkurransen mellom barnehagene hardner til i annerledeskommunen Porsgrunn. Barnetall i jevnt synkende kurve slår inn i barnehagene og på skolene. 1. mars er frist for nytt barnehageopptak. 1800 plasser skal fylles, og det er «kjøpers marked» for foreldrene. Hvilken barnehage skal de velge? Privat eller kommunal? Ny eller gammel?»

Slik beskriver Porsgrunns Dagblad (krever innlogging) situasjonen i barnehagesektoren i Porsgrunn akkurat nå. I den samme artikkelen lover oppvekstsjef Tollef Stensrud samtidig tiltak for å sikre at flere velger de kommunale barnehagene. 

– Ja, det er på gang en teaterforestilling, og kinoreklame.

For det blir færre barn. Statistisk sentralbyrå forventer at det på landsbasis vil være 25.000 færre barn i barnehagealder i 2025 enn i dag. I forhold til fjoråret, anslår Stensrud at det er 50 færre barn som trenger barnehageplass i Porsgrunn. Det vil si at det er 50 færre som begynner i barnehage til høsten i forhold til hvor mange som begynner i 1. klasse på skolen.

Porsgrunns Dagblad skrev også en lederartikkel om temaet, den finner du her. 

Bygger stor kommunal barnehage

Januardagen er solfylt og varmere enn vanlig. I et møterom på biblioteket sitter representanter fra nesten alle de private barnehagene i Porsgrunn. Samlet representerer de omlag 1200 barnehageplasser, i til sammen 17 små og store barnehager. 

Barnehager som nå opplever at de settes under press: Før jul vedtok kommunen at de for første gang ikke vil ha felles annonsering med de private barnehagene fram mot opptak 1. mars. Samtidig opplever de private aktørene at de blir møtt med motstand fra kommunalt hold; både i møter og i flere artikler i lokalavisene. 

– Det ble blant annet sagt at noen må redusere barnehageplasser, og det blir ikke på kommunal side. Kommunen skal opprettholde og øke de kommunale plassene i årene framover. Samtidig uttaler kommunalsjefen at kommunen ønsker å kjøpe opp private barnehager. Porsgrunn kommune har samtidig vedtatt at det skal spares tre millioner kroner i 2020 på de private barnehagene, sier Svein Rambekk, som leder Spire & Gro-barnehagene. 

Til høsten åpner Porsgrunn kommune dørene til nybygde Maristien barnehage, med plass til 120 barn i et over 1500 kvadratmeter stort bygg. Flere kommunale barnehager blir lagt ned og flyttet til nye Maristien.

I avisen Varden får kommunalsjef for oppvekst, Tollef Stensrud, spørsmål om ikke barnehagen egentlig er for stor. 

– Ja, men den er ment å skulle ta av for en befolkningsvekst, men også for å overføre unger fra de private barnehagene, svarer han. 

Samtidig er det ikke etablert en eneste ny privat barnehageplass i kommunen i løpet av de siste ni årene. På tross av at flere har søkt om å få utvide. 

– Vi er bekymret for signalene om reduksjon i tilskudd til de private, samt at det etableres så mange nye kommunale barnehageplasser mens barnetallet går ned, sier Rambekk. 

– Vi opplever at vi private aktørene, særlig de små, ikke har de samme mulighetene for å tilpasse seg framtida. 

– Hardere linje fra kommunen

– For å oppsummere: Jeg tror ikke en konkurranse som går på eksistens vil føre til gode barnehager. 

Torfinn Stave er styrer i Valhall barnehage i Porsgrunn En kommune der 65 prosent av barnehagene er private, resten kommunale. En kommune som oppnådde full barnehagedekning allerede i 2007 - nettopp ved hjelp av private som ønsket å satse. 

Men også en kommune der de private barnehagene merker tendensen til at konkurransen strammes til. Når barnetallene går ned, blir det ikke mangel på barnehageplasser, men barn. 

– Spesielt de to siste årene merker vi at det har blitt en litt hardere linje fra kommunens side. Det snakkes høyt om oppkjøp, nedleggelse av private barnehager og økonomi - mindre om det gode barnehagetilbudet og mangfoldet i kommunen. Vi stusser litt på agendaen til kommunen. Vi skjønner jo at det er Ap-politikk, men oppvekstsjefen er vel

her for alle barnehagene i kommunen? 

Kampklare barnehager

Rundt bordet i biblioteket er ikke stemningen oppgitt. Heller kampklar. Nå diskuterer de private barnehagene hvilken vei de skal gå videre, og hva de skal gjøre for å møte den skjerpa konkurransen fra kommunen. 

– Vi er nok både litt provosert, men også skuffa og lei oss. Vårt inntrykk er at det gode samarbeidet vi har hatt med kommunen fram til nå har begynt å slå sprekker. Samtidig er det en styrke at vi er så mange, og at vi sammen representerer et stort mangfold, sier Lena Andersen fra Skrapeklev barnehage - en av finalistene til Årets barnehage i PBL i fjor. 

Hun forteller om barnehager med til dels anstrengt økonomi, og anslår at fire eller fem av de private barnehagene gikk i minus i 2018. En familiebarnehage la ned. 

– Samtidig ser vi at de  private barnehagene er populære når det kommer til hvor foreldre ønsker å ha barna sine, sier Rambekk. 

– Men vi har sjeldent stått så samlet som nå. Vi framsnakker hverandre, og har vært veldig bevisste på det, sier Elin Aasheim fra Nystrand barnehage. 

Nå planlegger de private barnehagene en ny, felles hjemmeside. Et skikkelig framstøt for å tydeliggjøre mangfoldet - og hvorfor foreldrene bør velge privat barnehageplass fra

høsten av. 

Likevel: 

– Vi ender ofte på å snakke om økonomi, når vi egentlig burde snakke om kvalitet. Jeg blir litt lei meg på vegne av ungene som skal vokse opp her i Porsgrunn. Er det viktigere at barnehagene er kommunale enn kvaliteten?, sier Andersen, før hun legger til: 

– Men nå er det nå heldigvis foreldrene som velger barnehage, og ikke kommunalsjefen. 

– Opplever ikke hardere klima

Går man ut dørene fra biblioteket i Porsgrunn, og over en lekeplass, kommer man til rådhuset. Der sitter Vigdis Otterholm, som sammen med oppvekstsjefen råder over barnehagene i kommunen. 

– Jeg opplever ikke at klimaet er blitt hardere i forhold til de private barnehagene, så det synes jeg er trist at de mener. Vi i kommunen har en dobbeltrolle, både som barnehagemyndighet og -eier. Da har vi ansvar for å ivareta alle, sier hun, og legger til: 

– Jeg synes vi gjør mye. Vi inviterer oss selv på møter med de private barnehagene, og de får veldig mye informasjon. Samtidig er vår opplevelse at de er mest opptatt av økonomi.  

Otterholm har selv bakgrunn blant annet som styrer i privat barnehage, og skjønner at det kan bli utfordrende når barnetallene går ned og økonomien strammes inn. 

– Samtidig er vi som kommune pliktig å legge strategier for å ivareta de kommunale barnehagene. Det viktigste av alt er kvalitet, og det ønsker vi å opprettholde. Men: Vi har

ingen planer om å utkonkurrere de private, slår hun fast. 

Når kommunen nå lager nye reklamefilmer, er det uten de private barnehagene. Samtidig er det de kommunale barnehagene som arrangerer når foreldre og potensielle nye barnehagekunder inviteres til teateropplevelser i biblioteket. 

– Skjønner dere responsen fra de private når dere kutter annonsesamarbeidet, og hva er bakgrunnen for det? 

– Bakgrunnen er at de kommunale barnehagene mente at de var for lite synlige. De private er generelt mye flinkere til å vise seg fram, både gjennom media og annonsering. Vi vil jo at foreldrene skal være bevisste på at de kommunale barnehagene er gode. De ønsker også å være synlige, så det er vel litt konkurranse, sier Otterholm, og legger til: 

– Det er avisa sine ord at vi slåss om barna. Men samtidig må vi også gå ut og markedsføre oss på linje med de private.

Hun avviser samtidig kritikken som går på at kommunen bygger en stor, ny barnehage mens barnetallet i kommunen går ned. 

– Vi skal samtidig legge ned to barnehager. Mange av de gamle byggene vi driver barnehage i dag, er ikke egnet. De er slitte og ikke tilrettelagt for pedagogisk virksomhet. I den nye barnehagen har vi bygget en spesialavdeling for bedre å kunne integrere barn med spesielle behov. Dessuten vil vi gjerne møte framtida med et nytt bygg, sier hun. 

Otterholm sier blant annet bemanningsnormen har tvunget kommunen til å tenke nytt. Samtidig fikk kommunen en utfordring - og en mulighet - da Frednes barnehage brant ned til grunnen i mai 2016.

– Med den nye barnehagen vil vi både styrke kvaliteten og innholdet i barnehagene våre. Nå er vi i havn med bemanningsnormen, og det er vi veldig stolt over. 

Må stramme inn

Men barnehagebyråkratene ser framover. 1. november i fjor kunne Porsgrunns Dagblad melde om dramatiske endringer som følge av det nye budsjettet for 2020: 

For barnefamilier får synkende barnetall i kommunen nye og større konsekvenser. I budsjettet legges opp til å utrede sammenslåing av skolene Klevstrand og Brattås, utrede nedlegging av Radehuset barnehage på Osebakken, kommunal overtakelse av studentbarnehagen på Elverhøy, med mulig nedlegging av også denne som konsekvens. Også Vallermyrene barnehage kan bli berørt, i en ny kabal for å muligens samle disse tre barnehagene i større sammenslått enhet. 

– Det ligger ingen forslag om nedlegging eller sammenslåing i budsjettet for 2020, men vi skisserer utredning om enkelte strukturelle grep, er beskjeden fra rådmann Per Wold - som også foreslår å kutte tre millioner kroner i budsjettet på private barnehager. 

– Hva er status i dag? 

– Vi har ikke vært nødt til å si opp noen på grunn av justering av barn. Så det er ikke krise i dag, men prognosene på fødselstall sier at det går ned. Vi må bare se på løsninger for å hindre overtallighet. Frednes barnehage har vært i midlertidige lokaler siden 2016, og flytter over. Vi har ikke redusert plasser ennå, men vi ser framover, sier Otterholm.

– Ikke helt riktig

Hun viser til oppvekstsjef Tollef Stensrud for å svare på spørsmålene knyttet til økonomien i budsjettet. 

– Det skal spares tre millioner på private barnehager i 2020. Hvordan har dere tenkt å komme i mål med det?

– Vi har anslått at noe reduksjon i private barnehageplasser fra høsten av vil føre til redusert tilskudd samlet sett til private barnehager på tre millioner kroner. Det er et anslag, og dersom det viser seg at det kommer en større reduksjon i kommunale plasser vil kommunens utgifter reduseres der i stedet, svarer Stensrud.

– «Kommunen ønsker å kjøpe opp private barnehager», er et utsagn. Stemmer dette, og hvor langt er dere i så fall kommet med disse planene?

– Det er nok ikke helt korrekt gjengitt at vi ønsker å kjøpe opp private barnehager. Men vi ønsker en dialog med de private aktørene som vurderer å redusere tilbudet, legge ned eller selge for å se om kommunens barnehager kan ivareta barn og eventuelt ansatte. Det handler om hvordan vi best kan samordne tilbud og etterspørsel på barnehageområdet.