Høyre vil gi desemberbarna rett til barnehageplass

I fjor høst ble det kjent at målsettingen om å gi desemberbarna rett til barnehage fikk plass i partiprogrammet. Nå er målet konkretisert i et forslag til Stortinget. 

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at barn født i desember får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år, på lik linje med barn født i september, oktober og november.»

Mer utsatt for å henge etter

Bakgrunnen er ikke bare at foreldrene skal unngå å måtte ta ulønnet permisjon mens de venter på barnehageplass. Vel så viktig er tiden barna har i barnehagen: 

«Mens barna som ble født i november får rett til barnehageplass samme måned året etter, må barna som ble født i desember, vente til hovedopptaket i august året etter, før de har rett på plass. Det betyr at barn født i desember får fire år i barnehagen, mens barn født i november til sammenligning får rundt fire år og ni måneder. Dette er særlig problematisk ettersom en god barnehagestart legger grunnlaget for fremtidig læring og utvikling og er avgjørende for å sikre en vellykket overgang til skolen. Vi vet at de første leveårene er kritiske for barns utvikling av språk, tallforståelse og sosiale ferdigheter. Allerede ved 2,5-årsalderen kan man observere forskjeller i barns mestring av disse områdene. Barn født sent på året er allerede mer utsatt for å henge etter på skolen, noe som kan forsterkes ytterligere av redusert tid i barnehagen», står det blant annet i forslaget.

I desember 2023 ble det født 3 577 barn i Norge.

Før lokalvalget i høsten 2023, skrev barnehage.no om stor vilje til å satse på løpende barnehageopptak, nærmest i hele bredden av det politiske spekteret blant lokale partigrupper i landets største kommuner. Men prislappen har siden bydd på hodebry for kommunedirektører og lokalpolitikere, i tilfeller hvor utredninger er satt i gang.

Ifølge Mari Holm Lønseth, nestleder i Høyres programkomité, vil bare det å åpne for desemberbarna koste omtrent 600 millioner kroner.

Men: «For familiene innebærer dagens ordning ofte behov for ulønnet permisjon i perioden mellom endt foreldrepermisjon og barnehagestart. Dette rammer særlig kvinners yrkesdeltagelse, da det er fem ganger så mange kvinner som menn som tar ulønnet permisjon. (...) Dette bidrar til å forsterke eksisterende kjønnsforskjeller i arbeidslivet gjennom å påvirke særlig kvinners lønnsnivå, karriereutvikling og pensjonsopptjening. Totalt inntektstap, regnet ut fra gjennomsnittslønn fratrukket kontantstøtte fra januar til juli, vil ligge på rundt 338 000 kroner», står det i forslaget. 

– Må drøfte konsekvensene

Private barnehagers landsforbund (PBL) er positive til forslaget: 

– Foreldrene kjenner behovene til sitt barn og sin familie best. De bør få velge om og når de skal ta i bruk barnehage, og de bør få velge hvilken barnehage de ønsker å bruke. Derfor er dette et viktig forslag som PBL stiller seg positiv til, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup. 

– Det er vanskelig å forsvare at foreldre som får barn på «feil» tid av året, ikke har samme rettigheter til en offentlig finansiert velferdstjeneste som det andre foreldre har. Vi mener det er helt riktig av Stortinget å forsøke å finne nasjonale løsninger på et system som i dag ekskluderer barn fra barnehagen, er til hinder for likestillingen og skaper utfordringer på arbeidsplassene. Alle barn, og alle barnefamilier, bør ha lik tilgang på det fantastiske tilbudet som er bygget opp i norsk barnehagesektor, uavhengig av når på året barna er født.

PBL mener samtidig det er viktig at Stortinget drøfter hvilke konsekvenser dette vil få for kvaliteten på tilbudet til barna og finansieringen av både kommunale og private barnehager før forslaget vedtas. 

– Vi skal være konstruktive, og kommer til å dele våre innspill om dette med partiene. Overordnet mener vi samtidig finansiering av kommunale og private og likebehandling av barnehagene er avgjørende for å få dette til på en god måte.