Går grundig til verks på barnehagematen

Målet er blant annet å utvikle en app som skal si noe om helse- og miljøpåvirkningen til hver enkelt matvare som brukes i barnehagene.

– Tanken er å lage en app som er lett tilgjengelig for alle barnehagene, som kan brukes til å orientere seg litt. Der skal vi se på hvordan ulike matvarer påvirker klima, arealforbruk og CO2-utslipp. Og så skal vi også ha noen indekser som er knyttet til næringsinnhold og prosesseringsnivå og som er brukt internasjonalt, som for eksempel Nutri-Score og NOVA . Men det blir en app vi må utvikle og teste sammen med barnehagene, sier Claudia Melis, professor ved faggruppe for natur, miljø og helse ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Hun leder prosjektet Sustainability through food literacy in early childhood education and care institutions - FOOD4Kids, som er finansiert av Norges forskningsråd, og har som mål å øke barnehagens kunnskap om mat og hvordan den påvirker både helsen vår og naturen. Forskerne vil se på mat som blir servert i barnehagene i tre europeiske land (Norge, Sverige og Italia) og undersøke barns kunnskap om bærekraft og hvordan næringsnett fungerer i naturen.

Prosjektet – og innsamlingen av dataene som til slutt skal resultere i en app, skjer i samarbeid blant annet med NTNU, barnehagene fra Trondhjems Asylselskap, CREDO matkultursenter for barn, Universitetet i Bari (Italia) og Universitetet i Dalarna (Sverige).

– Som en del av prosjektet spurte vi alle barnehagene som deltar om å dele handlelistene sine for mat i løpet av et år. Det er en del jobb å registrere alt; noen har faste leverandører, noen har levert kassalapper og pakksedler. Disse dataene skal Phd-student Kristin Langsrud (ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU) analysere, og lage en livsløpsanalyse. Dermed kan man ta en matvare, for eksempel makrell i tomat, og beregne det totale miljøavtrykket en boks har helt fram til den havner på matbordet. En slik type analyse er ikke gjort for barnehagene i Norge før, sier Melis.

Barnehagene sentrale

I tillegg til forskere i både inn- og utland, er barnehagene en sentral del av prosjektet. Forskerne samarbeider med ti barnehager i Trondheim Asylselskap. I tillegg skal det gjøres intervjuer med både barn og ansatte i barnehager i Alta, Bergen og Oslo – i tillegg til Italia og Sverige.

– Vi vil finne ut hva barna tenker – og kan – om bærekraft og maten de spiser. Hvor mye har de med seg hjemmefra, og hva lærer de i barnehagen? Hvor bevisste er de på sammenhengene i naturen? Hva tenker de om de levende tingene som omgir oss ?

En tilsvarende undersøkelse, som kartla barnas kunnskaper om hvordan økosystemer fungerer, ble også gjennomført i 2019. Når de samme spørsmålene ble gjentatt nå, blant 120 barn, sier Melis at resultatene var de samme.

– Noe som er bra. Det betyr at resultatet er robust. Men nå er jeg spent på dataene fra Italia og Sverige, hvor ulike de er. Vi vet ennå ikke hva som vil dukke opp da. Vi har heller ikke fått data fra blant annet Oslo, så det er mulig vi blir overrasket.

Det ble også sendt ut spørreskjema til de ansatte, med spørsmål om hva de tenker rundt mat og måltider, og hvilke utfordringer de møter i arbeid med temaet.

– Det er veldig komplekst. Barnehageansatte er pedagoger, ikke utdannet innen matfaget. Men de må likevel gjøre jobben. Og så er det ikke alle som er like glade i å jobbe på kjøkkenet, eller har interesse for det. Det hadde jo vært veldig rart om vi her på DMMH måtte ta arbeidsøkter i kantina…

Hun ler, før hun fortsetter:

– Men det er viktig å få inn de ansattes stemmer slik at dette kan problematiseres. Kanskje vi rett og slett trenger høyere bemanning for å få til en ordentlig jobb med mat og bærekraft i barnehagene.

I tillegg til spørreskjema er noen av de ansatte intervjuet mer i dybden.

– Det er veldig interessant å se hvor ulik tilnærming barnehagene har til mat og måltider, og hvor ulike forutsetninger de har. De ti barnehagene her i Trondheim er veldig forskjellige; noen har kokk, fullkosttilbud og høye kostpenger, mens andre har et mye mer begrenset tilbud. Det er interessant å se de ulike erfaringene.

Kurser barn, ansatte og foreldre

Som en del av prosjektet er også Credo Kompetansesenter ved Heidi Bjerkan en av samarbeidspartnerne.

– Vi hadde flaks. Bakklandet barnehage hadde allerede satt i gang et samarbeid med Credo da vi tok kontakt om prosjektet. De var allerede i gang med et prosjekt om mat. Dermed ble kontakten opprettet, og Credo ble med videre.

Melis skryter av Heidi Bjerkan, som har hatt kurs både med barna og de ansatte. I neste uke skal foreldrene i de ti samarbeidsbarnehagene i Trondheim gjennom tilsvarende kurs.

– Hun lager blant annet leverpostei og makrell i tomat, og har delt noen fine oppskrifter på smøreost. Hun er utrolig flink til å inspirere folk. Jeg tror det er noe av det viktigste: Å ha en praktisk tilnærming til mat i barnehagen, med enkle, bærekraftige og sunne oppskrifter man kan bli inspirert av. Og Heidi har utrolig mye kunnskap om mat og bærekraft og er flink til å inspirere. Det er veldig fint å ha henne med i prosjektet.

Verktøy for barnehagene

I tillegg til intervjuer og datainnsamling, består FOOD4Kids av en tredje arbeidspakke. Den handler om å etablere pedagogiske konsepter som er relevant i arbeidet med mat og bærekraft.

Der er det mye opp til hver enkelt barnehage hva de ønsker å gå i gang med.

– Noen av dem er allerede i gang med ulike satsinger, mens for andre kan vi bidra med ideer og hjelp. Noen er for eksempel interessert i å dyrke, og er i gang med prosjekter knyttet til det. Vi har foreslått for eksempel dyrking, kompostering, fisking eller birøkting. To av oss har gått birøktekurs, og vi har startet med bikuber på DMMH. Barnehagene kan komme hit for å lære om bier og honningproduksjon, eller de kan ha egne kuber. Akkurat nå venter vi litt på å høre hva de ønsker å gå i gang med, sier Melis.

Forventer forskjeller

Nå er hun spent på hva hun og kollegene vil finne ut når dataene begynner å komme inn.

– Jeg håper barnehagene ser nytten av prosjektet, at de selv finner ut av ting og at de har lyst til å bidra. Noen av de økonomiske midlene går rett til barnehagene, men de velger selv hvordan de vil bruke de. Flere av barnehagene satser på en stilling som koordinator, som bidrar til å knytte mat og pedagogikk sammen.

Hun er også veldig spent på resultatene fra Italia og Sverige.

– Sverige og Norge er ganske like med tanke på matproduksjon og hvilke råvarer vi har tilgjengelige, men kulturen knyttet til mat er nok ganske ulik. Der har de blant annet praktisert varme måltider i skole og barnehage i en årrekke. Mens Italia har både veldig ulik matkultur og tilgang på råvarer, og retningslinjene knyttet til dette er også veldig forskjellig. Der er det for eksempel ikke lov til å ta med mat hjemmefra, samtidig som de ikke selv lager mat i barnehagene, men bruker catering, sier hun, og fortsetter:

– Vi har kanskje en tanke rundt hvilke forskjeller vi finner, men det blir spennende når vi finner tall på det. Kanskje finner vi ut at det å spise brødskiver ikke er så ille, hvis man baker brødet selv?

Prosjektet skal etter planen vare ut 2027.