Bekymret for økende smitte og sykefravær i barnehagene

– Barnehagene har vært under stort press i hele pandemien, og nå øker smitten blant barn og unge. Det er litt av bakgrunnen for spørsmålet Hege Bae Nyholt (R) rettet til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i Stortingets siste spørretime.

Hun nevnte også økende sykefravær, og for mange arbeidsoppgaver på for få ansatte.

Nyholt, som leder Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, viste til Hurdalsplattformens formulering om at regjeringen vil forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte.

– Til tross for lovnader nevnes ikke økt grunnbemanning i regjeringens forslag til statsbudsjett. Hvordan vil statsråden sikre barna nok ansatte i barnehagen i den situasjonen vi står i nå og på sikt?

Uenig i tilnærmingen

– Vi må tørre å tenke stort om de minste i samfunnet vårt, innledet kunnskapsministeren sitt svar.

Hun gjorde det klart at regjeringen har høye ambisjoner for barnehagene, og nevnte kuttet i makspris på foreldrebetaling som et eksempel. Brenna viste også til styrking av kommunenes frie inntekter, med to milliarder mer enn i forrige regjerings budsjett.

– Det vil selvfølgelig gjøre at flere kommuner får mulighet til å styrke både bemanning og kompetanse i barnehagene, sa Brenna.

Statsråden var derfor ikke enig i Rødt-representantens tilnærming.

– En av begrunnelsene for den økte rammen til kommunene er bemanning og kompetanse i barnehagene, fortsatte Brenna.

Krav til vikarbruk

Barnehager under stort press, og økende sykefravær er imidlertid en virkelighetsoppfatning statsråden deler.

– God grunnbemanning, tilstedeværende ledelse og høy kompetanse er en del av svaret på hvordan vi øker nærværet, sa Brenna fra talerstolen.

Regjeringens visjon om å forbedre bemanningsnormen for å sikre nok ansatte i barnehagene skal blant annet skje gjennom krav til vikarbruk, krav til stedlig leder og gjennomgang av ansattes tidsbruk. Og så skal det ses nærmere på finansiering av normen, kunne Brenna melde.

– Så må jeg få slutt få minne om at krav om tilstrekkelig bemanning også gjelder ved sykdom og annet fravær. Det betyr at kommunale og private barnehager må innkalle vikarer når dette er nødvendig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

– Effektivt virkemiddel

– KS har dokumentert at gjeldende bemannings- og pedagognorm er underfinansiert med om lag 930 millioner kroner fra 2022, repliserte Nyholt.

Som også tallfestet regjeringens lovnad om 50 prosent barnehagelærere til 645 millioner kroner, mens det ville kostet 13,6 milliarder kroner med bemanningsnorm i hele barnehagens åpningstid.

– Mange i sektoren har uttrykt bekymring for at ikke pengene kommer fram til barnehagene når det ikke er lovpålagte oppgaver. Dette tatt i betraktning – mener ministeren at det er satt av tilstrekkelig med midler for å sikre god nok bemanning i barnehagene?

– Jeg tror jeg som statsråd skal være ydmyk nok til å si at vi aldri kan si at vi er helt fornøyde, og at det over alt er helt presis på stell hede tiden, svarte Brenna, men gjorde det klart at hun likevel mener at bemanningsnormen har fungert og at styrking av kommuneøkonomi er et effektivt virkemiddel.

Alternativt budsjett

Da Nyholt ba henne utdype hvordan og i hvilket tempo barn skal sikres nok tilsatte, svarte Brenna:

– Jeg tror representanten og jeg er enig i at vi må gjøre flere grep her for å sørge for at det er mange nok kvalifiserte ansatte på jobb og mange nok ansatte totalt sett i den enkelte barnehage. Det handler både om muligheten til å ta fagbrev på jobb, om styrking av kommuneøkonomi, og det handler om å ha normer og regler som reelt sett lar seg følge opp i den enkelte barnehage. Jeg tror jeg nøyer meg med å si at dette vil vi komme tilbake til både i arbeidet med reglement for de private barnehagene og i øvrig oppfølging av både statsbudsjett og andre grep for barnehagesektoren.

I Rødts alternative forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem fredag, er det satt av 522 millioner kroner til bedre bemanning og flere fagarbeidere i barnehagene. I tillegg vil partiets stortingsgruppe bruke 942 millioner kroner til innføring av et gratis barnehageår for femåringene.

- Nei, det innrømmer statsråden ikke

Skjermknips fra Stortingets nett-tv av Margret Hagerup (t.v) og Tonje Brenna.

Under siste spørretime i Stortinget, svarte også kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) på et spørsmål fra Margret Hagerup (H) om kommunale oppkjøp av private barnehager i Oslo:

– Synes statsråden at det er rett å bruke hundrevis av millioner på aktive oppkjøp av private barnehager?

Svaret var omfattende, og kan leses i sin helhet i referatet fra stortingsmøtet.

Men Brenna påpekte blant annet viktigheten av kommunal styring med barnehagene, og kritiserte forrige regjering for ikke å ha gitt god nok anledning til nettopp det.

– Jeg er overbevist om at alle norske kommuner gjør det de kan for å sikre et best mulig tilbud til alle unger, uavhengig av om det er i kommunale eller private barnehager, sa statsråden blant annet.

– Vi er nok uenige om en trenger både offentlige og private for å ha en bedre kvalitet. Både oppkjøpene som skjer i flere byer nå, arbeidet med Storberget-utvalget og diskusjonen om styring og finansiering av private barnehager har imidlertid skapt stor usikkerhet innenfor sektoren, repliserte Hagerup.

Før hun fulgte opp med ytterligere spørsmål:

– Hvordan vil statsråden bidra til ro, trygghet og forutsigbarhet i en sektor som er og har vært helt avhengig av på ha private aktører med som bidragsytere? Eller innrømmer statsråden at det er en villet politikk å stramme skruen så hardt til at de private aktørene til slutt vil måtte legge ned?

– Nei, det innrømmer statsråden ikke. Våre private aktører står for halvparten av barnehagene i Norge. Det er bra. De gjør en formidabel jobb, og det skal de få fortsette å gjøre med forutsigbare rammevilkår fra regjering og storting, begynte Brenna sitt svar.

Hun avsluttet det slik:

– Målet er god kvalitet i barnehagesektoren, uansett hvor ungene går i barnehage, og strenge regler som gir etterrettelighet, forutsigbarhet og trygghet både for skattebetalerne og for foreldre og unger.