Oslo særlig kritisk på ett punkt: – Vi syns det rent faglig er et dårlig utformet forslag

– Overordnet mener jeg at regjeringens forslag gjør situasjonen mer uforutsigbar for de private barnehagene. Det er særlig at par av forslagene vi er imot: At kommunene skal lage lokale forskrifter for tilskudd, og adgangen til å redusere antall godkjente plasser i private barnehager.

Det sier byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), til barnehage.no etter at hovedstadens høringssvar ble vedtatt denne uken.

Hun har bakgrunn som statssekretær i Kunnskapsdepartementet, og representerer nå den aller største enkeltaktøren i norsk barnehagesektor. Oslo kommune eier nær 300 barnehager, og er barnehagemyndighet for ytterligere 275 private barnehager.

Ikke bare negativt

Regjeringen har som kjent foreslått en lang rekke endringer i barnehageloven med forskrifter, som kommuner landet rundt har brukt de siste ukene på å ta stilling til.

I Oslo har byrådet et generelt mandat til å gi høringsuttalelser. I denne saken forsøkte man likevel å få til bystyrebehandling, fordi det var et ønske fra Kultur- og utdanningsutvalget. Men til tross for at man fikk ordnet med en liten utsettelse fra høringsfristen 1. februar, klaffet ikke møtetidspunktene.

– Vi har gjort det sånn at Kultur- og utdanningsutvalget har sendt sine merknader til oss, og så har vi bakt inn flertallsmerknadene i høringssvaret, redegjør byråden om selve prosessen.

Høringssvaret fra Oslo, er ikke udelt negativt.

– Det er noe vi støtter. At man vil gjøre noe med lokal prioritering av barn ved opptak og praksis ved etableringsgodkjenning er helt fint. Men jeg synes det er viktig å understreke at særlig de to nevnte forslagene er med på å øke usikkerheten, og gjøre situasjonen vanskeligere for de private barnehagene. Det gjør meg bekymret for mangfoldet og valgfriheten som byrådet mener at foreldrene bør ha, sier Midtgarden.

– Behold nasjonal forskrift

I høringsuttalelsen heter det blant annet:

Kommunen støtter ikke forslaget om å erstatte dagens nasjonale tilskuddsforskrift med lokalt fastsatte forskrifter. Dagens nasjonale forskrift gir tydelige regler for hvordan tilskudd skal beregnes og bidrar til å sikre forutsigbare rammebetingelser for de private barnehagene. Oslo kommune vurderer at det bør innføres hybridløsninger som åpner for lokale tilpasninger innenfor dagens nasjonale forskrift. Blant annet bør det gjøres endringer som gjør det lettere å gjennomføre særskilte satsinger i både kommunale og private barnehager, for eksempel i levekårsutsatte områder.

– Hybridløsninger?

– I en eller annen form tror vi det kan være lurt. Så er ikke jeg en som skriver hvordan det bør se ut. Men det er det mange flinke folk i Kunnskapsdepartementet som kan. Vi ser at det i levekårsutsatte områder er det behov for å gjøre satsinger hvor vi også kan ha med oss de private. Og så må vi finne en innretning for likebehandling av private og offentlige, som kommer barna i barnehagene til gode.

– I dag finansieres private barnehager på bakgrunn av to år gamle kommunale regnskap. Bør det tas grep for mer samtidig finansiering?

– Det er ikke noe vi har diskutert. At vi fortsatt vil ha nasjonale tilskudd handler om likebehandlingen. Min bekymring er at skiftende politisk flertall i kommunene vil føre til stadig endringer i kommunale forskrifter og rammevilkårene for barnehagene. Det gjør det uforutsigbart og vanskelig å drive, og truer mangfold og valgfrihet, fastslår utdanningsbyråden.

Vurderes som lite rasjonelt 

Når det gjelder forslaget som omhandler justering av barnehagekapasitet, påpeker Oslo at det er «vanskelig å se for seg at en slik regel vil fungere godt i praksis»:

Ved overkapasitet i områder av byen vil det av økonomiske årsaker ofte være mest hensiktsmessig for kommunen å legge ned hele barnehager, eventuelt hele avdelinger. Årsaken er at det er dyrere å drifte “halvfulle” barnehager. I mange tilfeller vil det være lite rasjonelt å fordele en reduksjon i plasser jevnt mellom alle barnehagene i området da det vil gi mindre effektiv utnyttelse av kapasiteten i barnehagene. Bemanningen i barnehagene er tilpasset bemannings- og pedagognormene, og det er ikke gitt at bemanningen kan tilpasses på en optimal måte når antall godkjente plasser reduseres. Konsekvensene av en reduksjon i plasser kan derfor bli at inntektene reduseres mer enn kostnadene, noe som vil være særlig krevende for mindre private barnehager. 

En annen utfordring med forslaget er at kapasitetsutnyttelsen kan variere mellom barnehagene. Noen barnehager tar inn maksimalt antall barn barnehagen er godkjent for, mens andre barnehager har lavere kapasitetsutnyttelse. Et kommunalt vedtak om jevn reduksjon i antall godkjente barnehageplasser i et område med overkapasitet kan derfor bety at noen barnehager må redusere barnetallet, mens barnehager med lavere kapasitetsutnyttelse kan ta inn like mange barn som før. Et vedtak om jevn reduksjon i antall godkjente plasser vil derfor ramme barnehagene ulikt.

– Dere vurderer forslaget nærmest som urealistisk?

– Vi synes at det rent faglig er et dårlig utformet forslag, som ikke er egnet til å løse de utfordringer som skisseres knyttet til fallende barnetall. Hvis ikke private barnehager får søkere, får de heller ikke tilskudd. Så dette framstår som en konstruert problemstilling, der den foreslåtte løsningen vanskelig kan fungere i praksis. Prinsipielt sett er det jo heller ikke kommunen som eier de private barnehagene. Det er eier som må vurdere grunnlag for videre drift.

Vanskelig rent praktisk

På andre områder er det lettere å være enig:

Departementet foreslår flere endringer i lov og forskrift som skal bidra til å sikre at offentlige midler og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Oslo kommune mener det er viktig å ha et tydelig regelverk som kan bidra til å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til formålet. Kommunen støtter derfor disse endringsforslagene.

– Jeg har jobbet i sektoren og med loven lenge, både under forrige regjering og den sittende. Og jeg er opptatt av at når vi bruker mye offentlige penger på barnehager, så skal mest mulig av pengene gå til barna, kommenterer Midtgarden.

Men landets største barnehagekommune ser også flere utfordringer med det regjeringen peker på.

For eksempel forslaget om et lokalt fastsatt eiendomstilskudd, som erstatning for dagens nasjonale kapitaltilskudd:

Faktiske kapitalkostnader for hele porteføljen av kommunale barnehager kan ikke fremskaffes fordi dokumentasjon av anskaffelseskost for eldre barnehager ikke foreligger. En annen utfordring er at det foretas låneopptak samlet for kommunen som helhet, noe som betyr at rentekostnader knyttet til enkeltbygg ikke er synliggjort.

– Vi har ikke noe system for å synliggjøre kostnader, og dokumentasjon vil være vanskelig å fremskaffe rent praktisk. Igjen vil jeg også peke på det prinsipielle. Jeg mener det bør være likebehandling, og da må vi ha et system som sikrer dette best mulig, sier Midtgarden.

– Administrativt krevende

Avslutningsvis i høringssvaret stiller Oslo seg kritisk til påstanden om at økt kommunal styring vil gi rom for å omfordele midler mellom de private barnehagene i kommunen ut fra behov:

Kommunens vurdering er at dette handlingsrommet er svært lite dersom man totalt sett ikke skal tildele mer i tilskudd til private barnehager enn i dag. Dette skyldes bl.a. de siste års reduksjoner i pensjonstilskudd og uttrekk fra kommunerammen som følge av dette. Oslo kommune er kritisk til at departementet overlater til kommunene å løse utfordringene med pensjonstilskudd uten å legge økonomisk til rette for at kommunene skal kunne gi ekstra pensjonstilskudd til barnehager med høye pensjonskostnader.

– Dette handler litt om striden som har vært rundt søknadsordningen for kostnadsdekning for pensjon?

– Ja, og det blir som med resten av saken: Å overlate til kommunen å løse alle utfordringer er krevende. Vi mener at det er noe som må løses på nasjonalt nivå. Og hvis kommunen skal fastsette alle forskrifter selv, så er det en administrativt ganske krevende jobb. Hvis vi må ta på oss flere av denne typen oppgaver, så må det følge penger med, svarer Midtgarden.

– Din forgjenger Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har kritisert det nye byrådet for å ville bort fra lokalt selvstyre. Hva sier du til det?

– Jeg er helt uenig. Høyre og Venstre er veldig opptatt av et sterkt lokalt selvstyre. Men denne saken handler om likebehandling, og om den valgfriheten foreldre skal ha for barna sine. Jeg synes KrF-leder Olaug Bollestad sa noe ganske fint i Stortingets spørretime denne uka, om at det er familien sitt valg og etterspørsel etter ulike barnehager som bør styre barnehagetilbudet i kommunene, og ikke kommunestyrene. «Regjeringa ønsker at avgjørelser skal tas nær folk. Men noen ganger er det faktisk best at beslutningen tas av folk». Det er jeg helt enig i.

Kjenner seg ikke igjen

Utdanningsbyråden fikk også med seg kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt forsvar av foreslåtte regelendringer i NRKs Politisk kvarter torsdag.

– Hun mente kommunene måtte legge ned populære og fulle kommunale barnehager. Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Hvis man må legge ned barnehager, så gjøres jo det blant de barnehagene som ikke har søkere. Det er ikke sånn at det i Oslo bare legges ned offentlige barnehager. Historien har vist at kapasitetsjusteringen egentlig fungerer ganske bra. Dette regulerer seg. Det tilbudet foreldrene søker, er det tilbudet med best grunnlag for drift, enten det er privat eller offentlig.

I forbindelse med høringssvarene til flere av landets mest største kommuner – som Trondheim og Bergen – har lokale politikere gitt uttrykk for håp og forventninger om at regjeringen lytter til tilbakemeldingene som gis.

– Også jeg håper at regjeringen merker seg hva de store byene svarer. Hva jeg forventer at de vil konkludere med, skal jeg ikke spekulere i. Jeg vil tro de primært fremmer egen politikk, men på barnehagefeltet mener jeg det er viktig å få til noe langsiktig som står seg over tid. Så aktørene vet hva de har å forholde seg til. Det hadde vært fint hvis man fikk til en bred og god forankring i Stortinget. Det ville gjort jobben i kommunene mye lettere. Men dette er også en klassisk sak som skiller partiene hvor det er krevende å finne et felles kompromiss, sier Julie Midtgarden.

PS: Fredag viste Kunnskapsdepartementets opptelling at høringen har gitt rekordmange tilbakemeldinger.

Under kan du lese Oslo kommunes høringsuttalelse i sin helhet.