Mens innlosjeringen på det som tidligere var Gjesdal Gjestgiveri i Ålgård har skjedd i privat regi, er det til det akutte innkvarteringstilbudet Stiftelsen Sana driver i Porsgrunn at de første ukrainske flyktningene har blitt sendt videre fra Nasjonalt Ankomstsenter i Råde.
En større andel barn
– I Porsgrunn er det akkurat nå 51. Men det vil bli nye ankomster i dag, og vi regner med å ha tatt imot 150-200 relativt kjapt, forteller prosjektleder Olav Lindebø i Stiftelsen Sana til barnehage.no.
Blant disse er det 10-15 barn. Det tallet tror Lindebø vil øke etter hvert.
– Vi forventer en større andel barn i alle aldere, blant dem barn i barnehagealder.
Hvordan disse ivaretas ut over akuttinnkvarteringen, er et kommunalt anliggende. Men dialogen mellom Sana og kommunen er tett, sier Lindebø.
– Forrige gang, da flyktningene kom fra Afghanistan, ble barna fordelt på fire lokale barnehager i Porsgrunn. Vi ser for oss at det vil skje igjen. At de fordeles ut fra den kapasiteten som finnes i den tradisjonelle barnehagedriften. Men kommer det veldig mange, kan det hende det blir behov for andre løsninger.
Kollektiv beskyttelse
Per mandag kveld var tallet på registrerte flyktninger fra Ukraina i Norge 700, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) opplyste om rundt 1000 registrerte til NRK tirsdag formiddag. Hvor mye tallet vil øke i tiden framover, er vanskelig å si.
– Vi står nå overfor den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han fredag varslet midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere.
Tirsdag var Porsgrunn det eneste aktive akuttinnplasseringsområdet i landet, ifølge Lindebø.
– Dette er ikke et mottak, men et akutt innkvarteringstilbud, med de begrensninger det medfører, til bosettingsløpet starter. Hvor lang tid det tar er usikkert, men nå som man har vedtatt kollektiv beskyttelse, blir asylsøknadsprosessen betydelig kortere, sier han.
Prioriterer barnehage
Porsgrunn-ordfører Robin Martin Kåss (Ap) vet foreløpig ikke hvor mange barn som kommer, og heller ikke hvilken alder de er i. Men han vet at det er mange kvinner og barn blant dem som hittil har flyktet fra Ukraina. Og han er klar på at de yngste skal prioriteres høyt.
– Å tilby barnehage er noe av det viktigste vi kan gjøre, for dette er opplagt en veldig negativ opplevelse for barna. De har levd et vanlig liv, men plutselig måttet dra fra hjemlandet. Mange har opplevd at andre familiemedlemmer eller slektninger er igjen. Noen har opplevd krigshandlinger, og de har hatt en strevsom reise. Mye skal prosesseres, samtidig som de nå bor trangt og under enkle forhold, sier Kåss til Barnehage.no.
Helt i tråd med de signalene regjeringen har gitt om ukrainske barn og unge:
– De skal få plass i skole og barnehage raskt. For å gjenopprette stabilitet og en trygg hverdag, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til VG før helga.
Erfaring med flyktninger
Selv om det som skjer i Ukraina er unikt i europeisk sammenheng, tror ordfører Kåss at kommunen kan støtte seg på erfaringer gjort under flyktningkrisen i 2015.
Dagens regler om rett til barnehageplass for barn av asylsøkere
- Det er først etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og vedkommende er varig bosatt i en kommune at asylsøkerne har rett til plass i barnehage.
- Selv om familien har fått oppholdstillatelse, vil ikke barna ha rett til barnehageplass, dersom de fortsatt oppholder seg på mottak og ikke har fått tilbud om varig bosetting.
- Ventetiden mellom vedtak om oppholdstillatelse og bosetting skal være så kort som mulig, og maks seks måneder.
- Barn i asylmottak skal imidlertid, fra de er to år og til grunnskolealder, ha et tilrettelagt tilbud på minimum tre timer per dag, mandag til fredag. Tilbudet kan gis gjennom egen barnebase på mottaket eller ved kjøp av barnehagetilbud eller lignende.
Kilde: Udir.no
Også da Kabul falt i fjor, tok Porsgrunn imot mange flyktninger. Mange av dem barnefamilier, og alle fikk tilbud om barnehageplass, forteller Kåss.
– Vi føler at vi har ganske gode rutiner på dette. At vi har god kapasitet i våre barnehager, gjør det også enklere. Nå har vi litt utfordringer med at vi ikke vet hvor mange som kommer, og gjerne ikke alder og hvilke avdelinger det er behov for før de kommer. Men det vil bli kartlagt.
– Vi har en god tolketjeneste i kommunen, og vi mobiliserer for å rekruttere ukrainske tolker, fortsetter Kåss.
Normalitet fortest mulig
Han tror mange vil ønske barnehageplass, samtidig som det etter strevsom reise er naturlig at det vil gå noen dager før man kan være i gang med aktiviteter.
- Men det å komme inn i normaliteten så fort som mulig tror jeg er veldig lurt. Mange av de som har kommet nå er unge, voksne, oppegående mennesker. De har lyst til å komme i gang med aktiviteter. Og da er barnehage viktig. Jeg tror ikke det er positivt for familiene å «sitte fast» dag ut og dag inn. Da blir barnehage viktig. Og så vet vi at det gjennom barnehagene er enklere å fange opp ting, dersom det er spesielle behov, sier Kåss.
– Selv om det kommer mer enn 200 mennesker, og en høy andel av dem er barn, så vil Porsgrunn være i stand til å tilby barnehage til alle som ønsker det?
– Foreløpige indikasjoner tilsier at det skal vi klare.
Kaldt hode, varmt hjerte
I Gjesdal kommune, er verken omstendigheter eller forutsetninger de samme. Beredskapskoordinator Siri Eiane forteller at de omkring 60 ukrainerne som har kommet hit, har gjort det gjennom et privat initiativ. Og at private jobber dugnad for å hjelpe disse menneskene.
– Før de er registrert som asylsøkere har de formelt status som turister, selv om alle skjønner at de ikke er det, forklarer hun.
Kollektiv beskyttelse
- Norge har åpnet for midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainere, en ordning som vil tre i kraft i Norge koordinert med andre land i Europa.
- Dette er et unntak fra regelen om at asylsøkers beskyttelsesbehov skal vurderes individuelt.
- Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få oppholdstillatelse innen ett år. Midlertidig kollektiv beskyttelse gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
- Regjeringen har varslet at den kommer tilbake med detaljene i innretningen innen kort tid.
Kilde: Regjeringen.no
Hva som skjer videre, er for tidlig å si.
– Byråkrati tar tid. Men vi vet nå at de får omsorg og mat og ei god seng. At de har det trygt. Og så må vi ta det andre etter hvert. Vi prøver å holde hodet kaldt og hjertet varmt, og finne løsninger for hvordan de kan ivaretas, sier Eiane.
Foreløpig ikke klart
– Vil kommunen for eksempel kunne gi noen form for barnehagetilbud dersom disse menneskene skulle bli værende i kommunen over tid, eller til andre som måtte komme?
– Det er det vi prøver å kartlegge nå. Vi har ikke landet på hvor mange flyktninger vi skal ta imot eller hvordan vi skal rigge oss. Vi har nettopp hatt et møte om dette, og vi kommer til å ha flere, sier Eiane.
De som kommer til Norge fra Ukraina, blir fra flere hold oppfordret til å registrere seg som asylsøkere, fordi dette gir andre rettigheter enn turistvisum.
Kommunenes organisasjon, KS, har for øvrig bedt nasjonale myndigheter om å endre regelverket slik at ukrainske asylsøkere kan bo hos slekt uten å miste retten til økonomisk bistand fra UDI.
FN opplyste tirsdag at tallet på mennesker som har flyktet fra Ukraina etter at Putin satte i gang den russiske invasjonen av landet, har oversteget to millioner.
