Politikk og påfyll: Samlet natur- og gårdsbarnehagene 

I løpet av de to siste årene har i alt 113 barnehager og -avdelinger med friluftsprofil, og 20 gårdsbarnehager, blitt borte, ifølge statistikk fra Udir. Samtidig har antallet medlemmer i Nettverk for natur- og gårdsbarnehager (NNG) gått ned fra bortimot 70 på det meste, til 58 i dag.

– Det er ikke til å legge skjul på at noen av medlemmene våre er blitt borte fordi barnehagene er lagt ned, sier leder i nettverket Haakon Vormeland. 

Han var vertskap for en konferanse med masse påfyll spesielt rettet mot det deltagerne jobber med i det daglige. Guri Langholm, som jobber med barnehager ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo og blant annet er tilknyttet Språksterk og Forskerfrø, snakket om fellesskapende aktiviteter i natur og uterom. Rune Storli snakket om balansen mellom risikofylt lek og å unngå skader, samt de etiske perspektivene. Camilla Agerup fra Fiskesprell snakket om å spre sjømatglede i barnehagen og få barna til å spise mer fisk – og Andrea Aa. Shaw fra Norges sopp- og nyttevekstforbund snakket om å finne spiselige vekster i fjæra og grøfta. Besøk i to barnehager og en tur til Atlanterhavsparken sto også på programmet, som naturlig nok hadde et maritimt tilsnitt disse to dagene.

– Jeg synes det er veldig utviklende og lærerikt, og inspirerende, å delta på disse konferansene. Og så får man kontakt med andre som også holder til på gårder, og bruker naturen, sier Ellen Nyhus, som driver Sperbund Gård og Familiebarnehage sammen med ektemannen Roger. 

– Samtidig er det mye vi kjenner igjen, som blir en bekreftelse, legger han til. 

Løvetann står allerede på menyen i barnehagen, men fisk er noe som kanskje blir mer vanlig etter hvert, hvis de tar med seg inspirasjon fra konferansen. 

Også Torild Hole fra Velledalen naturbarnehage i Sykkylven hadde godt utbytte av konferansen. 

– Dette er en arena for å både skape kontakt og få inspirasjon fra andre. Særlig å dra ut på besøk i barnehagene og se hvordan andre jobber er inspirerende. 

Hun hadde med seg nesten hele staben. Blant andre Ragnhild Strømme, som også sitter i styret i NNG. 

– Det er kjekt å se at alle er så åpne. Det er ingen som sitter på sin egen tue. Her deler vi på alt, inspirerer hverandre, gir tips og råd. Det er fantastisk. Det er jo spesielt lett å snakke sammen på en slik konferanse, men også generelt opplever jeg at det er enkelt å ta kontakt med andre i nettverket hvis det er noe man er usikker på. Hvis man står i en politisk skvis, for eksempel. 

En stemme i debatten

Haakon Vormeland ble på nytt valgt til leder under årsmøtet underveis i konferansen. Han påpeker at mens det er foredragsholderne som sørger for at folk kommer, er lunsj og kaffepauser gjerne vel så viktige.

– Praten over kaffekoppen og minglingen har stor verdi. Vi står alene, veldig mange av oss, på hver vår lille tue. Og hverdagen tar deg veldig. Det er kanskje den både viktigste og vanskeligste oppgaven vår, at vi samles og deler løsninger på de utfordringene. Det handler om å lære av hverandre, sier han, og legger til: 

– Men vi har også en jobb når det kommer til det politiske. At vi må være på ballen og bruke mulighetene til påvirkning. Vi skal sørge for at vi er en ekstra stemme inn i debatten. Vi var aktive som organisasjon i høringsrunden til ny barnehagelov, men vi så også at mange av medlemmene våre var aktive og brennende engasjerte. Det er det et slikt nettverk handler om.

– Samtidig ser det ut som dere har hatt et lite generasjonsskifte i nettverket, og flere yngre krefter er kommet til? 

– Ja, det ligger et naturlig generasjonsskifte i sektoren, med tanke på at mange av de som startet privat barnehage som følge av barnehageforliket begynner å nærme seg pensjonsalderen, sier han, og legger til: 

– Men for å drive den typen barnehage som vi gjør, trengs det trygget. Landbruks-Norge har en konstant utfordring i om det er økonomi til å ta over en gård. Vi som driver gårdsbarnehager driver bedrifter som utgjør kanskje 50 til 75 prosent av gårdsdriften, og da må man vite at det er verdt det, og så må man ha ork til å gjøre jobben. 

Generasjonsskifte

Også Hjørdis Kindem Tyholt fra Medbroen gårdsbarnehage i Stjørdal, som gikk av som nettverksleder for to år siden, snakker om et generasjonsskifte. 

– For gårdsbarnehagene handler det om mer enn bare barnehagen, det er hele gården man snakker om. Jeg vet at det er mange ungdommer som egentlig har gjort seg klar til å ta over, og kanskje tatt barnehagelærerutdanning eller på andre måter forberedt seg, men så vil de ikke ta over likevel. Det er blitt så enormt mye arbeid, det er så mye lover og regler, og mindre og mindre folk til å ta hånd om stadig flere oppgaver, så de ser at de kommer til å jobbe seg i hjel, sier hun, og fortsetter:

– Og så er det som regel ressurssterke ungdommer det er snakk om, så de har alle muligheter til å ta andre valg. Når de ser at de velger noe der de nesten ikke overlever økonomisk, med den enorme arbeidsmengden, så forsvinner lysten til å ta over gården. Ressurssterke bruk, egentlig, som er kjempeviktig for Bygde-Norge, som blir en synkende skute på grunn av at det er barnehage der. Det var jo ikke det man tenkte da barnehageforliket kom. Og det er synd, for vi har hatt verdens beste barnehager. Men der er vi ikke lenger. Vi holder på å bygge ned barnehagekvaliteten i stor fart. Det er betenkelig.

For to år siden tok hun imot statssekretær Halvard Hølleland (Ap) som åpnet konferansen. På det tidspunktet var det 492 barnehager eller avdelinger med et friluftstilbud, og 112 gårdsbarnehager. Ved utgangen av fjoråret var antallet friluftsbarnehager redusert til 379, mens det er 92 gårdsbarnehager. 

– Da jeg var med og startet NNG, utgjorde denne typen barnehager ti prosent av det samlete tilbudet - og det er de barnehagene som er høyest verdsatt blant foreldrene.  Det blir sagt fra politisk hold at det satses på kvalitet, og i rammeplanen er fokus på natur heist høyt opp. Men det bygges ned og bygges ned, for det kreves mye kompetanse, litt ekstra rundt sikkerhet, og så må barnehagene ha tro på framtida. Men det begynner å se mørkt ut, sier hun i dag. 

Blir stadig færre

I Våler utenfor Moss, der Sperbuen Gård og Familiebarnehage åpnet for 15 år siden, var det på den tiden seks familiebarnehager. 

– Men nå er det bare oss, sier Ellen Nyhus, og fortsetter: 

– Det har skjedd noe med regelverket som bidrar til at mangfoldet blir borte. Det synes jeg er trist. Det er veldig mange barn som har behov for mindre forhold, mer trygghet, og færre fremmede voksne som er innom barnehagen hele tida. Hos oss er det de samme på jobb hele tiden.

Å drive barnehage hjemmefra er blitt en livsstil. Underveis har Roger utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider, mens Ellen akkurat har levert bacheloroppgaven og er sylfersk barnehagelærer. 

– Jobben er der hele tiden, men hadde vi ikke trivdes med det, hadde vi ikke gjort det. Vi strekker oss ut over vanlig arbeidstid og innsats, og jobber med hjertet. Det er veldig givende, forteller de. 

Sammen med tre kommunale og ytterligere to private barnehager ligger de under paraplyen Våler-barnehagene. 

– Vi blir inkludert på lik linje med de andre barnehagene, har de samme rettighetene og opplever at vi blir tatt hensyn til. Jeg tenker det er en fordel med å jobbe i en mindre kommune, sier Ellen. 

Mangler barn

I Sykkylven er konkurransen mellom barnehagene større. 

– Vi ser at vår type barnehage er en truet art, men for vår del går det nok mest på at vi må markedsføre hva vi er forskjellige på. Hvorfor foreldrene skal velge oss nå når barnetallene går ned og det blir flere tilgjengelige plasser. Og spesielt i distriktene. Nå får alle førstevalget på barnehageplass fordi det er flust med plasser i vår kommune, sier Toril Hole i Velledalen Naturbarnehage, som ligger i utkanten av kommunen og har lite tilførsel av barn i nærområdet.

– På bygda er de mest opptatt av at barnehagen skal ligge nært. Man er litt bortskjemt, og ikke vant til å pendle. Det er litt av grunnen til at jeg ville inn i styret i NNG: At vi trenger hjelp til å gjøre oss enda mer spesielle og bygge opp en helt spesiell profil, som kan gjøre det verdt for foreldrene å kjøre de ekstra ti minuttene for å komme til vår barnehage. Når vi ser hvor lite barna er ute i naturen på hjemmebane, og vet hvor viktig det er at de får disse opplevelsene, da har vi i barnehagen en viktig jobb med å lære de å bli glade i naturen, sier Ragnhild Strømme. 

– Flere vil legge ned

Hjørdis Kindem Tyholt frykter nedgangen blant denne typen barnehager kommer til å fortsette. I alle fall hvis regjeringen står hardt på å gjennomføre de foreslåtte endringene i barnehageloven. 

– Blir de nye reglene vedtatt, kommer vi til å se at flere legger ned. Jeg vet det er mange allerede i dag som går rundt med en tanke om at «hvordan skal vi få lagt ned barnehagen», men som avventer til de har fått ned gjelda. Og det er så trist, for vi snakker om folk som legger sjela si i det, og foreldre som er kjempefornøyde. 

Hun mener det er noe kommunene også vil bli nødt til å ta inn over seg. 

– Når de begynner å tenke seg om og får mer helhetsforståelse, så blir det krise. I alle fall i vår kommune Stjørdal. Der har de hatt grei økonomi, men nå plutselig, med renta, har de plutselig panikk for at de skal begynne å legge ned de private barnehagene. Da er kommunen satt sjakk matt, for de har ikke råd til å begynne å etablere masse nye kommunale barnehager. Nå er det snart 50-50, men nå begynner de å se at det koster mer enn det smaker, sier hun, og legger til: 

– Men jeg håper virkelig at regjeringen begynner å forstå hvordan landet skal drives. At det må være litt mer på folks premisser, og ikke politikere som skal ha noen år til på Løvebakken som skal definere hva som er det beste for landet.