Sjekket støy og lydforhold: Avvik i halvparten av barnehagene

– Mitt inntrykk er at barnehagene generelt er flinke til å ta på alvor og løse støyproblematikken, og at mange har dette jevnlig oppe som tema i personalgruppen, sier sykepleier og HMS Verneingeniør Lise Brox i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste. 

Hun jobber til daglig med å følge opp og veilede i hovedsak private barnehager. At mange barnehager har utfordringer med støy og lydforhold, kommer tydelig fram i en fersk rapport utarbeidet av Helseetaten i Oslo kommune. 

Stor risikofaktor

Rapporten er en oppsummering av i alt 67 tilsyn med kommunale (39) og private (28) barnehager i Oslo.  Tilsynene er gjennomført av miljørettet helsevern i bydelene i regi av felles tilsynskampanje med støy og lydforhold i barnehager etter forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.

I tilsynet har vi hatt søkelys på barnehagenes opplevelse og risikovurdering av støy og lydforhold. Det kan bl.a. være knyttet til romakustikk og innendørs støykilder som tekniske installasjoner, støy fra aktiviteter og barna selv, og utendørs kilder som vegtrafikk, anleggsvirksomhet eller næringsvirksomhet. Videre har vi sett på om oppfølging og internkontroll er hensiktsmessig, og om barnehagen på en systematisk måte etterlever forskriftens bestemmelser, oppsummeres det i rapporten.  

Det er avdekket avvik knyttet til støy og lydforhold ved om lag halvparten av barnehagene, 27 (69 %) kommunale barnehager og 7 (25 %) private barnehager. Til sammen er det avdekket 52 avvik innen tilsynstemaet, fordelt på de 34 barnehagene med avvik.

Støy og lydforhold er ansett som en stor risikofaktor for helsemessig ulempe for barn i barnehager. Forstyrrelser av kommunikasjon, aktivitet og hvile som medfører konsentrasjonsvansker og stress, kan over tid medvirke til helseplager. Selv om støyen i seg selv ikke er så høy at den gir hørselsskade. Barn er under stadig utvikling og har ikke ferdig utviklede mestringsstrategier. De har mindre kontroll over sine omgivelser enn voksne, og anses derfor som sårbare for støypåvirkning, står det i rapporten.

– Vi har veldig få indikasjoner på at ansatte blir skadet, med resultat at de får dårligere hørsel av å jobbe i barnehage, sier Lise Brox. 

Stemmene lager støy

Samtidig er støy en vedvarende utfordring i barnehagene: Mens 9 prosent av alle sysselsatte på landsbasis oppgir at de opplever høyt lydnivå på arbeidsplassen, sier 21 prosent av barnehageansatte det samme. Utfordringen er knyttet til høyt lydnivå fra lekende og gråtende barn. 

– Det er barn og voksnes stemmebruk som lager støyen i barnehagene, forklarer Brox.

Selv om de færreste opplever faktisk tap av hørsel eller andre permanente skader, kan vedvarende støy få andre konsekvenser. 

– Man kan oppleve større grad av stress, bli mer ukonsentrert, og man kan kjenne på større grad av slitenhet. Sju av ti barnehageansatte i et svensk forskningsprosjekt oppgir at de har plager med hørselen, og fire av ti har opplevd å bli overfølsomme for lyd. De som har jobbet lenge med mye støy har også mye lenger halveringstid, sier hun, og forklarer det med at mens man som 20-åring gjerne satte favorittlåta på maks i bilen på vei hjem, vil man ofte ha det mer stille rundt seg etter hvert som man blir eldre. 

– I verste fall kan det påvirke søvnkvaliteten. 

Brox viser til en rapport fra Sahlgrenska Akademin publisert i 2018. 

– Selv om man ikke finner mange med direkte hørselsskader, finner de tall som viser at ganske mange får større belastning av annen karakter fordi de er utsatt for støy over tid. 

Brox forteller at PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste har sluttet å måle støynivået i barnehagene. 

– Rett og slett fordi det er ikke noe nytt å finne, sier hun, og viser til kartlegging utført av både hennes egen bedriftshelsetjeneste og andre firma, samt i sammenlignbare land, som viser det samme: Støynivået ligger relativt konstant rundt 80 Decibel. 

– Vi vet hvor høy stemmebruken er, og den forandrer seg ikke. 

Rapporten fra Helseetaten i Oslo etter tilsynskampanjen viser også at utfordringene med støy og lydforhold gjelder i hovedsak innendørs. Dårlige akustiske forhold er viktigst, fulgt av lydsmitte mellom rom og støy fra tekniske installasjoner.

– Det er noe vi også merker oss: Jo mer man er ute, jo lettere er det å unngå problemer med mye lyd, sier Brox. 

Skal man bli god på å forebygge støy- og lydproblematikk, er det ikke nødvendigvis bare HMS-håndboka som må følges, er hennes råd. 

– Det har stor effekt av å ta i bruk de pedagogiske prinsippene, for å jobbe godt med tematikken. Det handler om organisering av barnegruppene, og av de voksne - for det er ingen som får til dette hvis ikke også de ansatte skjønner sin rolle. De er rollemodeller, men må også være kloke når de bruker evnene sine i arbeidet med barna. Og barna må ha en klar forståelse av hva som går inne, og hva som går ute, sier hun, og fortsetter: 

–  Når det er for mye støy for de voksne, er det for barna også. Da må de jobbe pedagogisk for å takle det; gå inn i barnegruppene, være til stede, eller sette i gang ulike aktiviteter. Barn må ha veiledning. Men mitt inntrykk er at bransjen er god til dette. 

Stor forskjell på private og kommunale

Helseetaten i Oslo konkluderer med at mange barnehager har utfordringer med støy og lydforhold, og at utfordringene er større blant de kommunale barnehager enn blant de private som har fått tilsyn.

Resultatene viser også at private barnehager, gjennom risikovurderinger og avviksbehandling, har bedre oversikt over utfordringer med støy og lydforhold. At kommunale barnehager generelt har dårligere oversikt, henger trolig sammen med manglende rutiner for å avdekke avvik og se forbedringspotensial knyttet til støy og lydforhold. Felles for alle barnehager omfattet av kampanjen er at støy og lydforhold sjelden er tema for diskusjoner og personalmøter, oppsummerer rapporten.

– Det er stor forskjell i eierskapet til byggene, mener Lise Brox ulikhetene kan bunne i. 

– Vi ser at de som leier bygg kan slite mer med de bygningsmessige forholdene. Samtidig kommer det veldig an på avtalen barnehagen har med utleier, og hvor mye de vil legge til rette for bruk bygget som barnehage. Noen steder er det barnehagen som dekker alle disse kostnadene, så det er veldig avhengig av utleiers motivasjon, sier hun.

Hun opplever barnehager langs hele skalaen: Fra de som måler støy og etterklang jevnlig, og er veldig samvittighetsfulle med tanke på å drifte en god bygningsmessig barnehage - til de som ikke tar seg råd til å jobbe med utviklingsarbeid og vedlikehold på området. 

– Jeg opplever en ganske stor vilje generelt til at byggene skal være gode bygg å være i. I perioder har mange store økonomiske utfordringer; de må spare og vente til de får råd til større prosjekter. Men det er en vilje der. Når de ikke klarer det, er det gjerne pengene det står på. 

Et område der forskjellen kommer tydeligst fram, er at det kun er de kommunale barnehagene som mangler system for å avdekke og følge opp avvik knyttet til støy og lydforhold. 

– Det tror jeg skyldes at det har vært stor vilje blant de private barnehagene til å skaffe seg et digitalt HMS-system der dette er på plass, sier hun. 

At støy og lydforhold ikke er tema for diskusjoner og personalmøter, er ikke hennes erfaring: 

– Jeg får tilbakemelding om at mange har dette oppe jevnlig. Barnegruppene endrer seg veldig, fordi barn er ulike. Av den grunn svinger lydnivået veldig. Da må du jobbe godt pedagogisk. Og det er barnehagene gode på generelt sett. 

Her kan du lese hele rapporten: