De kommunale barnehagene blir dyrere

Totale kostnader til barnehager i 2022 beløper seg til rundt 63,9 milliarder, fordelt på 35,2 milliarder kroner til kommunale barnehager og 28,7 milliarder til private barnehager. Veksten fra året før er høyest i den kommunale sektoren, både fordi kostnadsveksten per plass har vært høyere, og fordi det har vært reduksjon i private plasser og økning i kommunale plasser, oppsummeres det i rapporten. 

Det er Telemarksforskning som har gjort analysen av økonomien i barnehagesektoren på oppdrag fra Udir. 

Les hele rapporten her. 

Der kommer det også blant annet fram at overskuddene i de private barnehagene fortsetter å falle.  Det har vært fallende overskudd over flere år, blant annet etter innføring av normer for personell. Reduksjonen fra 2022 til 2023 forklares i rapporten av redusert pensjonspåslag og at kostnadsveksten ble høyere enn det som lå til grunn da tilskuddssatsene ble beregnet. 

Kostnadene til ordinær barnehagedrift i private ordinære barnehager var 12,3 prosent lavere enn i tilsvarende kommunale barnehager i 2022. Dette er kun for ordinær drift. Inkluderer vi kostnadene til særskilt tilrettelegging, er kostnadsforskjellen nesten 18,5 prosent.

Fra 2021 til 2022 økte kostnad per plass i private barnehager med 2,4 prosent i ordinære barnehager og 2,1 prosent i familiebarnehager. Dette er kostnader utenom særskilt tilrettelegging. Blant kommunale barnehager var kostnadsøkningen 5 prosent, ifølge rapporten. 

Prisveksten i kommunal sektor i samme periode har blitt anslått til 6,7 prosent, så målt mot denne er det en realnedgang i kostnadene både for kommunale og private barnehager, 

Lav kostnadsvekst i de private barnehagene sammenfaller ikke med økte overskudd. Driftsresultat og årsresultat for de private barnehagene i 2022 er lavere enn tidligere kostnadsanalyser gjort av Telemarksforskning. Én årsak er at det ble innført lavere pensjonspåslag i tilskuddene til de private barnehagene dette året. I tillegg ble kostnadsveksten i samfunnet og i de kommunale barnehagene høyere enn det som ble forutsatt i beregningen av tilskuddssatsene, står det blant annet. 

Analysene av kommunale barnehager viser at disse i gjennomsnitt har høyere kostnader i små kommuner og i kommuner med høye inntekter. Kostnadene er også høyere i kommuner uten private barnehager. Kommuner med små kommunale barnehager har høyere kostnader enn de med større barnehager. Det er personalkostnadene som driver disse forskjellene. 

Hos private barnehager er det det samme mønsteret med at små barnehager har høyere kostnader, og at små kommuner har dyrere private barnehager, men sammenhengen med kommunale kjennetegn er ikke så tydelig som den er for kommunale barnehager. Dette henger til dels sammen med at en stor del av variasjonen mellom kommunene er knyttet til de kommunene som ikke har private barnehager. De fleste private barnehagene ligger i store og sentrale kommuner. 

Kostnadssammensetningen i de private barnehagene er tydelig knyttet til typen privat eierskap. Det er generelt lavere personalkostnader i barnehager tilknyttet konsern, mens utgifter til husleie, avskrivninger og finanskostnader derimot er høyere hos konsernene. 

Når det gjelder totale kostnader og årsresultat er det derimot liten forskjell mellom virksomhetskategoriene. De som leier barnehagelokalene har høyere totale eiendomskostnader enn de som eier, men det er ingen tydelig forskjell mellom barnehager som leier av nærstående og de som leier av eksterne aktører. Før 2020 var det lavere kostnader blant de som leide av eksterne. Andelen eiendomskostnader har ellers holdt seg stabilt som andel av driftstilskuddet i perioden 2017–2022, oppsummeres det i rapporten.