100 kommuner beregnet tilskuddene feil: – Alvorlig og helt uakseptabelt

Da satsene for 2024 ble sendt ut, viste det seg at det har blitt beregnet i alt 10,4 millioner kroner for mye i tilskudd til de private barnehagene i Sandefjord. Saken er omtalt i Sandefjords Blad (krever abonnement), som har snakket med eier i Smiehavna Gårdsbarnehage, Per Ivar Bjørndal. 

Barnehagen har tre avdelinger og ligger i landlige omgivelser i Kodal. 

– Hvis dette ikke hadde blitt oppdaget nå, og pengene hadde blitt utbetalt til oss i 2024, så ville det tilsvart rundt 250 000 kroner for oss. Dersom kommunen senere hadde oppdaget denne feilen og vi da måtte betalt tilbake, så hadde jo det vært en stor utgift, sier Bjørndal til avisen, og fortsetter: 

–  Vi er opptatt av at det skal være riktig, uansett hvem sin favør det går i. 

Kjerstin Skofteland, leder for barnehagemyndigheten i Sandefjord kommune, sier det ble gjort en feil ved innhenting av data til beregningsgrunnlaget. 

– Det er veldig bra at PBL også ser igjennom disse vedtakene etter de har blitt sendt ut. Det er jo beklagelig at vi ikke oppdaget det først.

– Rett skal være rett

Det er 22 ordinære kommunale og 37 private barnehager i Sandefjord. Bjørndal understreker at små barnehager ikke har ressursene alene til å gå gjennom kommunenes tilskuddsberegninger på egenhånd. 

–  Jeg er stolt av å være medlem av en organisasjon som har som mål at ting skal gjøres riktig, også når det går i disfavør av sine egne medlemmer.

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL sier at kommunene fremdeles gjør alt for mange, og alt for store, feil i tilskuddsberegningene. 

– I de aller, aller fleste tilfellene går dette i disfavør av private barnehager, ved at kommunene fatter vedtak om lavere tilskudd enn det private barnehager etter regelverket har krav på. Noen få ganger gjør også kommuner alvorlige feil som medfører at private barnehager får høyere tilskudd enn de har krav på, slik Sandefjord kommune har gjort i dette tilfellet. Da bidrar vi til at også dette blir korrigert.

Schjelderup sier det er en selvfølge for PBL at de gir beskjed om feil som er begått. 

– Både når det går i favør og i disfavør av de private barnehagene. Vår jobb er å sikre at våre medlemsbarnehager får de offentlige tilskuddene som de har krav på, verken mer eller mindre. Rett skal være rett. 

Men også i Nes kommune ble det feil. Som barnehage.no tidligere har omtalt, ville kommunens kostnader blitt 27-28 millioner høyere enn nødvendig om ikke PBL hadde oppdaget feilen. 

100 kommuner gjort feil

Sandefjord og Nes kommuner er langt fra de eneste som strever med beregningene. PBL har mottatt vedtak om driftstilskuddssatser for 2024 fra medlemsbarnehager i 175 kommuner. 

100 av dem har fått innspill om feil i beregningene.

Ifølge Bjørn Kato Winther, leder for samfunnsøkonomisk avdeling i PBL, er det meldt om tilsvarende feil som i Sandefjord i totalt ti kommuner. Altså feil der kommunene har beregnet tilskuddet for høyt. 

– Den økonomiske effekten av nedjusteringene vil trolig beløpe seg til rundt 47 millioner kroner totalt.

Også for 2023 har økonomene oppdaget flest feil som gir lavere satser enn de skulle vært. 62 av kommunene har til nå justert satsene opp etter å ha vært i dialog med PBL. I elleve av kommunene ble satsene justert opp fem prosent eller mer. 

Da blir fort små tall veldig store i sum:

– Den økonomiske konsekvensen er foreløpig beregnet å utgjøre om lag 134 millioner kroner totalt, sier Winther. 

 Samtidig er ikke hele bildet klart. Kommunene har frist på seg til 31. oktober hvert år med å fatte vedtak om tilskuddssats. Tre uker etter har barnehagene frist på seg til å klage på eventuelle feil. Selv med et komplisert men likevel tydelig regelverk er det ikke alltid kommunene og PBL er enige om beregningene er riktige eller feil: 

– I seks kommuner har man etter korrespondanse og dialog såpass ulik forståelse av regelverket at PBL har sendt formelle klager på vedtaket på vegne av en eller flere medlemsbarnehager, sier Winther, som forteller at de også mangler opplysninger om satsvedtakene fra 34 kommuner der det ligger medlemsbarnehager.

– I tillegg er det 10-15 kommuner der dialogen ikke er endelig avsluttet, eller det pågår en klageprosess.

– Dystert fremtidsbilde

PBL har ettergått satsvedtakene hvert år siden dette finansieringssystemet ble innført i 2016. En gjennomgang fra 2018, 2019 og 2020 viste for eksempel at det i løpet av en treårsperiode ble flyttet på nær 300 millioner kroner, og tilskuddene til de private barnehagene ble økt med 257 millioner kroner, som følge av kontrollen. 

– Det er nesten ikke til å tro at kommunene fortsatt gjør så mange og så omfattende feil i tilskuddsberegningene. Det er alvorlig og helt uakseptabelt at kommunene – selv etter så mange år – ikke er i stand til å beregne riktige tilskudd til private barnehager.

Jørn-Tommy Schjelderup setter feilberegningene i sammenheng med regjeringens forslag til nye regler for styring og finansiering av private barnehager, som nå er på høring. 

Der foreslår regjeringen at kommunene hvert år skal lage egne, lokale forskrifter om beregning av tilskudd til de private barnehagene - inkludert tilskudd til pensjon og administrasjon. I tillegg skal kommunene beregne og tildele egne tilskudd til eiendom.

– Regjeringen vil la det være opp til hver enkelt kommune å bestemme hvordan tilskudd skal beregnes. Det innebærer at private barnehager i praksis må ta til takke med de regnestykkene kommunene presenterer, og egentlig ikke har så mye de skulle ha sagt. Det er virkelig et dystert fremtidsbilde – og vil true eksistensen og fremtiden til mange private barnehagetilbud, sier PBL-direktøren.

Ikke tillit til kommunene

Han har tidligere uttalt at med innføring av lovforslagene vil alle typer private barnehager være prisgitt dagsformen til lokalpolitikerne. Han har også påpekt at flere kommuner prøver å holde kostnader utenfor beregningsgrunnlaget slik at barn og barnehager ikke får den økonomiske likeverdige behandlingen som de har krav på.

– Slik kommunene i dag forvalter sitt ansvar som finansieringsmyndighet, er det dessverre ikke mulig å ha tillit til at de skal håndtere et betydelig mer komplisert system med kommunale forskrifter, slik regjeringen har foreslått. Det er rett og slett naivt å tro at kommunene skal klare å håndtere et system som det regjeringen nå har foreslått, når det gjøres så store og alvorlige feil innenfor et tydelig og nasjonalt regelverk.

Høringsfristen for lovforslaget er 1. februar. 

– Vi er dypt bekymret for konsekvensene dersom regjeringen får gjennomslag for forslaget om å gi alle kommuner ansvar for å utarbeide egne forskrifter om tilskuddsberegning.