Først etter at Jill sluttet i barnehagen, så hun virkningen for alvor

– Vi synes det er så bra at barnehagene over hele landet bruker denne dagen. Det er virkelig en måte å ta samfunnsansvar på. Og så er vi blant flere fagpersoner som ønsker å bidra til at det blir bra, sier Jill Abelsen Olsen og Torjer Andreas Olsen.

De har skrevet bok om samiske temaer og perspektiver i alle barnehager. Et av kapitlene omhandler samenes nasjonaldag, 6. februar.

Vilje og usikkerhet

Jill arbeider som daglig leder for Samisk hus i Tromsø, og har tidligere jobbet ved Nasjonalt samisk kompetansesenter. Hun har mange års erfaring fra barnehagen – som barnehagelærer, spesialpedagog og leder.

Torjer er forsker, og en av dem som nylig leverte sluttrapporten for en omfattende evaluering av hvordan rammeplanens innhold omsettes i praksis ute i barnehagene.

Til hjelp i evalueringsarbeidet ble det benyttet spørreundersøkelser gjennomført blant styrere og kommuner landet over.

Der det blant annet ble spurt om arbeid med samisk språk og kultur.

– Ut fra svarene vet vi at mange ser på markering av den samiske nasjonaldagen som en fin og viktig ting å gjøre. Men det er også det eneste som gjøres flere steder. Det er litt vanskelig å lage et innhold, men stor vilje til å gjøre noe, forklarer han.

Kort oppsummert:

– Mye vilje, og litt usikkerhet.

 Deler gjerne tips

- Vi ser at aktiviteten øker på kontoer i sosiale medier som deler praktisk inspirasjon for barnehageansatte i forbindelse med dagen, supplerer medforfatter Jill.

Med det underbygger hun også et inntrykk som har dannet seg i barnehage.no-redaksjonen, basert på våre trafikktall: Interessen for samiske tema er stor rundt månedsskiftet januar/februar.

Kanskje særlig blant dem som ikke har sterk tilknytning til eller kunnskap om samisk kultur fra før av?

- Vår oppfordring er at barnehagene gjerne arbeider med dette gjennom hele året. Da slipper man stresset, og utfordringene med å greie over alt på en enkelt dag, sier Jill.

- Erfaringen er også at man med mer jevnlig arbeid styrker kvaliteten innenfor flere tema i rammeplanen, ikke bare det som handler om rettigheter, samtykker Torjer.

De er uansett glade for å kunne dele sine tips, nå som festdagen nærmer seg.

Ikke et krav

På Sametingets nettsider kan man lese at samenes nasjonaldag markeres til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene.

6. februar er nå en dag som feires på tvers av grenser, og som betyr mye for mange. Datoen ble offisiell flaggdag i Norge i 2003, og de barnehagene som forbigår den i stillhet, blir stadig færre.

I boka til Torjer og Jill settes skoler og barnehagers markering  i sammenheng med økt anerkjennelse av samenes plass i det norske samfunnet, siden den første feiringen i 1993.

«Det er ingen krav til barnehagene om å markere dagen. Samtidig ser vi at dagen kan fungere godt som ramme og utgangspunkt for å svare på flere av føringene fra rammeplanen om et samisk innhold i barnehagen», skriver forfatterne.

Potensiell fallgruve

Kreativiteten og nysgjerrigheten er stor, og stort er også behovet for ressurser og tips, konstaterer de i boka.

Samtidig som de oppfordrer til varsomhet og en viss kritisk sans.

Så hva er egentlig lurt å gjøre?

– Det er forskjell på 6. februar og 17. mai. Man bør bruke tid på å pakke ut ord, og snakke litt sammen i personalgruppa om dagens betydning. Og så jobbe ut fra sitt sted, og tradisjonene i området. Om barnehagen holder til i Trondheim, Stavanger, Alta eller Kirkenes, har betydning når man skal løfte samiske perspektiver, begynner Jill.

– En potensiell fallgruve ved å plukke opp tips for eksempel hos «Idebroen» på nett, er gjerne at man ikke får med seg mangfoldet i samisk kultur, fortsetter hun.

– Lokale variasjoner spiller inn?

– På noen ting. Annet er generelt, og kan gjøres uansett hvor i landet barnehagen befinner seg.

Enkelt og konkret

En enkel og konkret ting som alle kan ta for seg, er flagget.

Det er også noe Jill anbefaler å bruke tid på.

– Hva symboliserer det? Hva betyr fargene? Kan det brukes sammen med andre flagg – nasjonalflagg eller pride-flagg? Man kan dra fram kart av Sápmi. Se at fargene går igjen i doudji og i kofter. Man kan snakke og utforske litt om de tingene, særlig med de eldste barna, sier hun.

Man kan også sette på lydspor med joik og musikk. Lage samisk mat og øve på enkle samiske ord. Eller kanskje prøve seg på duodji/duodje/duedtie - som på norsk kan oversettes til å sløyde.

- Rammeplanen sier at barna skal bli kjent med samene som urfolk og få kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv. Det er fint, rundt og generelt mål. De som tar det ett steg videre, kobler det litt mer opp mot det lokale, sier Torjer.

Flere målgrupper

Et annet tips, er å involvere foreldrene.

- Det kan være lurt å samarbeide med foreldregruppa. Der kan det finnes ressurser, kanskje ikke uttalt, men som kommer til syne hvis man spør. 6. februar kan være en start. Samarbeidsutvalget (SU) er en god måte å dra foreldre inn på, sier Jill.

Boka er skrevet til flere målgrupper. Til samiske barnehager, barnehager med samiske barn, barnehager i områder med samisk nærvær og til det store flertallet av barnehager i Norge.

- Litt av det vi prøver på, er å bygge ned terskelen for å sette i gang. Det er viktig for barnehagene å finne noe trygt, men vi vil være forsiktig med å advare for mye, sier Torjer.

Det finnes de som trår feil. På musikkfeltet, for eksempel. Skal man spille av joik i barnehagen, bør man forsikre seg at innholdet er egnet for barn.

- Dyrejoik er en god start, sier Jill.

Boka anbefaler for øvrig ikke at barnehagelærere som ikke selv kjenner joiken, joiker i barnehagen. Sanger med utdatert innhold og støtende budskap må selvsagt unngås, som i andre sammenhenger.

Tommel opp for Frost

Barnas sang til samenes nasjonaldag, «Sámi álbmotbeaivvi lávlla», synges av mange, og bidrar til et større fellesskap jo flere som lærer seg den.

Også Disneys Frost 2 - Jikŋon 2 - får tommel opp. Den er populær blant barn i barnehagealder, og har innhold tydelig inspirert av samisk historie og kultur.

- Det fine med Frost 2 og kanskje 3 er at Disney inngår formelle samarbeidsavtaler med sametingene i Norge, Sverige og Finland. På den måten unngår de også anklager om kulturell appropriasjon, sier Jill.

Når det gjelder mat, råder hun til å variere. Om man i år lager noe med reinkjøtt 6. februar, kan man neste år ha fisk, og så kanskje brød, slik at barna blir kjent med flere sider av samisk mattradisjon.

«Det bor samer i både bygd og by, og samer lever på et mangfold av måter. Det innebærer at mange aktiviteter, men mangelen på kunnskap og kompetanse om samiske temaer gir utfordringer når pedagogiske planer skal utvikles», skriver forfatterne i boka.

Selv har de ønsket å bidra i form av en tilgjengelig, lesbar og praksisnær oversikt – som også gir leseren litt av den viktige grunnforståelsen om samisk kultur.

Store ringvirkninger

Skal man oppfylle den forskriften som rammeplanen er, kan man ikke i hver enkelt barnehage velge om man skal forholde seg til dens samiske innhold. Men barnehagen kan velge hvordan.

- Vi anerkjenner at det ikke er gjort på et lite blunk. Det tar litt tid. Og så ønsker vi at det skal være fint, ikke tvang. Og at arbeidet høyner kvaliteten i barnas hverdag, sier Torjer Olsen.

Hva man i barnehagene velger å gjøre, for eksempel i forbindelse med samenes nasjonaldag, har store ringvirkninger. Muligens større enn mange tenker over.

- Før jeg gikk ut av barnehage var jeg ikke klar over hvor stor virkning vårt arbeid hadde på ungene og familiene. Man blir så fokusert på det som skjer i den gruppen som barnehagen er. Men når man kommer ut i samfunnet og får mer overblikk, så ser man at dette virkelig har stor betydning. Den jobben som gjøres i barnehagen er undervurdert i de store sammenhengene, sier Jill Abelsen Olsen.