Skolenes landsforbund spår advokatmat

Fagforeningen har nylig publisert sitt høringssvar til regjeringens foreslåtte endringer i reglene for styring og finansiering av barnehagesektoren.

Der heter det blant annet at:

«Skolenes landsforbund er redd den foreslåtte finansieringsmodellen vil føre til en rekke rettssaker om den skulle bli vedtatt. Her er det så mange tolkningsmuligheter at dette fort blir advokatmat. Vi ønsker ikke et system der midler fra barnehagesektoren heller brukes på advokater enn på barn».

Roser endringsviljen

Likevel vanker det ros for selve viljen til å gjøre noe med måten private barnehager blir finansiert på.

LO-forbundet som organiserer studenter, lærere, barnehagelærere og annet fagpersonell innen utdannings- og oppvekstsektoren, er tydelige på at dagens system gir uheldige insentiver.

Særlig den direkte koblingen mellom kommunens utgifter til sine barnehager og tilskuddene til private, har utspilt sin rolle, ifølge Skolenes landsforbund.

Denne koblingen har resultert i at alle kommuner som har både kommunale og private barnehager, har gjort alt de kan for å bruke minst mulig penger på barnehage, utdyper de i en artikkel på egne nettsider.

– Jo billigere kommunale barnehagene er, jo mindre må de gi i tilskudd til de private. Et slikt finansieringssystem er ikke akkurat noe som styrker kvaliteten.

 Ønsker en nasjonal sats

I høringssvaret beskrives blant annet følgende:

«Et resultat av denne finansieringen er at mange små og mellomstore kommunale barnehager er blitt sentralisert ved at kommunene har bygget nye og store barnehager. Én stor barnehage er billigere i drift enn mange små. Og da blir det også mindre tilskudd til de private. Dette skjer da uten at de private har hatt en tilsvarende kostnadsreduksjon. Dagens system er rett og slett en tap-tap-situasjon for både kommunale og private barnehager».

Så det trengs virkelig et nytt finansieringssystem. Et system som er enkelt og forutsigbart både for de private barnehagene og kommunene, argumenterer Skolenes landsforbund.

De ønsker seg en nasjonal sats, som bygger på likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, samt pensjon, som i de kommunale barnehagene. I tillegg ønsker de at Statsforvalterne kan tildele skjønnsmidler til særlig utsatte barnehager, i tillegg til det nasjonale tilskuddet.

Skjønnsmidler som barnehagene kan søke etter gitte kriterier.

Penger bort fra barna 

Opplegget regjeringen foreslår, vil kreve veldig tett oppfølging av de forskjellige private barnehagene fra kommunens side. Noe som igjen vil føre til at kommunene vil behøve flere administrative stillinger, ifølge Skolenes landsforbund.

De slutter seg til det kommunesektorens organisasjon KS har sagt; om at dette vil kreve ressurser og kompetanse hos barnehagemyndigheten.

«Økt byråkrati gjennom flere administrative stillinger vil sannsynligvis svekke finansieringen av kommunens egne barnehager, da dette vil gå av sektorens budsjett», skriver Skolenes landsforbund.

Videre påpeker de at enkeltstående og ideelle barnehager vil i mindre grad enn kjeder/konsern ha administrativ og juridisk kompetanse til å sette seg inn i mulighetene som fins i forslaget.

– Skolenes landsforbund mener vårt forslag er det enkleste og mest forutsigbare både for offentlige og private barnehager. I tillegg vil det være billigere å administrere, og lite egnet som advokatmat.