Audun Ingvartsen er forbundsleder for arbeidstakerorganisasjonen Lederne.
Foto: Lederne
Snakker på vegne av mer enn 700 barnehageledere: – Vanskelig å forstå
Lederne mener bestemt at de nasjonale kravene barnehagesektoren er underlagt, fortsatt bør finansieres gjennom et nasjonalt regelverk.
Fagforeningen for ledere og betrodde medarbeidere - Lederne -
er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon med totalt
16.500 medlemmer, hvorav mer enn 700 i norske barnehager.
I arbeidet med høringssvar til regjeringens forslag til
endringer i styring og finansiering av barnehagesektoren, har Ledernes
barnehageutvalg, bestående av representanter fra både private og offentlige
barnehager, deltatt.
Inngående kjennskap
– Våre medlemmer har både en inngående kjennskap til alle
sider av sektoren, og vil personlig merke endringer som ledere og ansatte, skriver
fagforeningen i en pressemelding.
Der heter det også at:
«Lederne finner det vanskelig å forstå at de mange
foreslåtte lovendringene skal møte barnehagesektorens utfordringer. Det kan
virke som et ideologisk bakteppe motiverer mange av de foreslåtte endringene
som Lederne tror vil gjøre privat barnehagedrift mye vanskeligere i fremtiden.»
Usikre rammevilkår
Det peker på at selv om strukturen på eiersiden har endret
seg de siste 10-15 årene, så leverer konsernene likevel svært gode tjenester
til sine brukere, samtidig som de har ryddige og ordentlige lønns- og
arbeidsforhold.
Lederne mener Norge er best tjent med både et offentlig og
et privat barnehagetilbud, og mener bestemt at de nasjonale kravene sektoren er
underlagt, fortsatt bør finansieres gjennom et nasjonalt regelverk, skriver de.
Lederne
tror ikke kommunale forskrifter for tilskuddsberegning i hver enkelt kommune
vil styrke verken kvalitet, ressursutnytting eller lokaldemokratisk innflytelse.
Snarer frykter Lederne skiftende og usikre rammevilkår som sist vil ramme
arbeidstakere, private barnehager og det totale barnehagetilbudet.
Økte samfunnskostnader
– Det er sannsynlig at de foreslåtte endringene vil gi økte
samfunnsmessige kostnader, og Lederne tror regningen for de mange foreslåtte
endringene sendes til våre medlemmer i barnehagesektoren, i form av stor
usikkerhet knyttet til egen arbeidsplass, reduserte muligheter for karrierevalg,
og, ikke minst, i form av et redusert og mindre variert velferdstilbud i norske
kommuner, sier forbundsleder Audun Ingvartsen.
«I en tid da det snakkes om tillit og tillitsreformer, er
dette et eksempel på det motsatte: Regjeringen ønsker å forlate en fungerende,
om enn imperfekt, nasjonal tilskuddsordning, for et styrings- og
finansieringsopplegg som skal utformes i Norges 357 ulike kommuner», heter det
i pressemeldingen.
Økt konfliktnivå
Lederne frykter at en rekke kommunale tjenester vil måtte
vike for å innføre omfattende endringer av et område som ikke nødvendigvis
trenger det, og anbefaler mindre og mer målrettede tiltak - i samarbeid med partene
i arbeidslivet - som en mer hensiktsmessig løsning.
- Sett fra en barnehagehverdag frykter vi at regjeringens
forslag om avvikling av nasjonale regler for beregning av tilskudd, kan føre
til økt konfliktnivå mellom private barnehager og kommuner. Dette kan stå i
veien for utvikling av kvalitet og mangfold i sektoren, sier barnehageutvalgets
leder, Linn Høyland Larsen som også er daglig leder i Vågsbygd FUS Barnehage
AS.
Økt volum av oppgaver
Lederne tror ikke forslagene som er ute på høring vil styrke
lokaldemokratiet og kvaliteten i barnehagetilbudet, men snarere gi norske
kommuner omfattende ekstra oppgaver uten ekstra finansiering. De konkluderer på følgende vis:
«Det samlede volumet på oppgavene vil øke, omfattende
overføring av oppgaver til norske kommuner vil finne sted, og det er vanskelig
å forstå hvor kompetansen og ressursene til å løse disse oppgavene skal komme
fra.»
«Forslaget er etter Ledernes oppfatning for dårlig utredet,
ulike løsningsalternativ er lite belyst, og de samfunnsmessige konsekvensene er
i liten grad tallfestet eller gjort rede for.»