Klar - ferdig - tilvenning!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«DET HJERTET ER FULLT AV, RENNER MUNNEN OVER MED.»

Dette uttrykket er gjeldene for meg nå. Det er én uke siden nytt barnehageår startet. Min munn «renner over» med lyst til å beskrive alt dette viktige, krevende og spennende arbeidet som skjer.

I disse dager utføres det nemlig store kraftanstrengelser. Av foreldre, barn og personale. Rundt om i alle landets barnehager skjer den mest intense, krevende og viktige fasen. Det handler om det å bli kjent og trygg. Denne tiden som har fått navnet TILVENNINGSPERIODEN.

Dette innebærer altså at barna skal «venne seg til». Bli kjente med barnehagen sine fysiske rom. Utelekeplassen. Lekematerialet inne. Nye ansikter. Lydene som lages når mange små og store mennesker er sammen. Selve rytmen i dagens innhold. Det å være uten mamma og pappa. Det er mye nytt som barna skal forholde seg til.

Veien blir litt til mens vi går

Det er ikke bare barna som skal tilvennes. Vi i personalgruppa skal også «venne oss til». Vi har en viktig oppgave som skal utføres. Nemlig det å bli kjente med barnas ulike behov og personligheter. Navnelistene vi fikk tidligere i vår blir nå levendegjort. Blir til smilehull, blinkesko og allergier. Soverutiner, plaster på knær og kosedyr. Ulike språk, bosteder, kulturer og familier. Medisinering, hentetillatelser og bleieslutt.

Krevende! Viktig! Spennende!

Barna kommer uten brukermanual for oppstart i barnehagen. Veien blir på mange måter til når vi går den. Tett sammen med foreldrene. Med et felles ønske om å gjøre oppstarten så myk som mulig.

Ansatte og foreldre utveksler verdifull informasjon. Foreldrene som verdensmestere på sitt barn. Vi barnehageansatte med kunnskap om barns utvikling og barnet i gruppen. Vi bygger kunnskapen vår på forskning og erfaring. Målet er at barna skal oppleve tilknytning.

Ikke gjort på 1-2-3

TILKNYTNING TAR TID og er ikke gjort på 1-2-3. Det handler om gode og varme følelser. En sterk – og dypfølt – forbindelse barnet skal oppleve med en eller flere i personalgruppa. Mange nye foreldre gleder seg innmari. Til å forlate avdelinga og få kjenne litt avstand til barnet sitt. Disse må kanskje bremses i sin iver etter å ville gå. Andre foreldre opplever det som fysisk og psykisk vondt. At personer de ikke kjenner skal passe på «lillehjertet» sitt.

Vår oppgave er å hjelpe alle foreldre. Steg for steg. Gi dem tips og råd. Styrke til å «stå i det». Dette vil gå fint. Med alle følelser, humper og svinger det måtte innebære. Barna er forskjellige og vil bruke ulik tid på det å bli trygge. På det å knytte seg til.

Krevende! Viktig! Spennende!

En gylden mulighet

Jeg vet at mange barnehageansatte opplever det som intenst NÅR FORELDRE ER INNE PÅ AVDELINGA. Sammen med oss. Gjennom hele dagen. At de liksom vurderer og observerer oss. Jeg tenker motsatt: «Jippi! Nå får vi vise faget vårt!» En gylden mulighet. Nå kan foreldrene høre – og se – hvordan vi jobber. Hva vi gjør når vi hjelper barn som krangler. Når barnet er i selvstendighetsfasen og blir overveldet av følelser. Hvordan vi tilrettelegger for lek. Hvordan vi toner oss inn på barnas ulike følelser. Måltider og hverdagssamtaler. Hvordan vi veksler mellom aktivitet og hvile. De liksom snuser inn selve grunntonen på avdelingen. Hvordan snakker de ansatte til hverandre? Til barna?

Jeg ønsker at foreldre skal få se alt dette som skjer. Alle de dyktige kollegaene mine. Som er rå på relasjonsbygging. På det å skape trivsel og god omsorg.

Overganger

Ved oppstart av nytt barnehageår er det MYE SOM SKAL GÅ SEG TIL. Mange prosesser som skjer samtidig. Da tenker jeg ikke bare på de helt nye barna som opplever barnehagelivet for første gang. Også de andre barna på avdelingen. Som allerede har ett eller flere års erfaring. Som også synes det er leit og dumt. At «sin voksen» må deles med andre. At det er nye mamma- og pappansikter som sitter rundt om på gulvet. Disse barna skal vi også ta godt vare på. De skal gjenopprette sin trygghet og finne sin plass i den nye barnegruppa.

Krevende! Viktig! Spennende!

Overgangen kan også være vanskelig for barna som slutter på småbarnsavdeling og starter på aldersblanda avdelinger. Likedan for skolestarterne som nå samles i egen turgruppe. De kan også oppleve at barnehagedagen blir «dum og vanskelig». Alt dette selv om vi har praktisert gode rutiner for å skape en myk start. Med hyppige besøk og «bli kjent-tid» før sommerferien startet.

I tillegg til alle disse ulike overgangene for barna, har vi gjerne nye ansatte i barnehagen. Som også skal bli kjente og trygge. Med mange nye barn, rutiner og kollegaer.

Krevende! Viktig! Spennende!

Superkraft

TRØST er en viktig superkraft. «Vi må være gode trøstere!» sier Ann Elin. En av mange barnehageansatte med lang fartstid. Som vet viktigheten og magien av dette. Ikke fordi det er så trist eller grusomt det å være i barnehagen. Men fordi barnas følelser er så sterke. Følelser som kan overvelde og lage indre kaos. De trenger vår hjelp til å regulere og sette ord på. På det som skjer utenfor og inni dem. Vi i personalet skal gjennom ord, handlinger, stemme og kroppsspråk vise barna at vi tåler. At vi tåler alle deres følelser.

Krevende! Viktig! Spennende!

GRÅT er et uttrykk for en følelse. Som særlig er gjeldende når barna opplever ulike overganger. Gråt er barnas uttrykk der ordene ikke finnes. Gråt ved avskjed om morgenen. Småbarn som ikke enda forstår alt dette nye som skjer. Vi vet at det ikke er farlig å gråte. Det som er skadelig er å være lei seg. Uten å få trøst. Vi etterstreber det å være gode trøstere. Det er mye læring i god omsorg. Det å oppleve å være lei seg. At du får trøst. Og at du får hjelp til å komme videre. Over i en annen følelse som er god.

Krevende! Viktig! Spennende!

GLEDEN er også et viktig begrep. Det er nemlig så mye glede i barnehagen. Barna skal få oppleve varme og godhet. Utforsking. Lek. Dra på turer. Ha det trivelig rundt matbordet. Synge og tulle. Lese bøker. Kjenne på felleskap og vennskap. Holde hender. Da gleder vi oss sammen med dem.

Hvordan kan man se om et barn er trygt?

BELØNNING FOR ALT DETTE KREVENDE VI STÅR I NÅ, får vi i personalet og foreldrene etter hvert.

Hvordan kan vi egentlig se om et barn er trygt? Om det har knyttet seg til oss?

Vi i personalet opplever dette når barna, som før var utrygge, søker trøst. Når de lar seg trøste. Legger hodene sine tett inntil kroppene våre. Når vi ser smil. Kroppsspråk som er avslappet.

Dere foreldre vil se det når barna gleder seg til å gå til barnehagen. Når de aller yngste, som ennå ikke har ord, strekker armene sine mot oss. Når de litt eldre barna snakker om oss ansatte hjemme. Når de springer inn på avdelinga om morgenen. For å møte vennene sine. For å møte oss.