Barnehagestrategien mot 2030 – en utfordring for helheten og sammenhengen i barnehageprofesjonen?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Støre-regjeringen kom nylig med strategien: Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030. Et av regjeringens satsningsområder er kompetanseheving for de ansatte i barnehagen som mellom annet inkluderer en ambisiøs målsetning om at minst 60 prosent av grunnbemanningen i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2030. I tillegg ser regjeringen for seg at flere barnehagelærere har mastergrad.

Det er ikke vanskelig å støtte regjeringen i dette, og vi ønsker gjerne flere barnehagelærere og økt kompetanse i barnehagen velkommen, men vi er spent på hvilke tiltak regjeringen vil sette i gang i forbindelse med at regjeringen også vil styrke barnehagelærerutdanningen i årene som kommer.

Slik vi leser strategien er det nemlig ingen ting som peker på en tydelig sammenheng mellom barnehagelærerutdanningen og den nye strategien. Strategien sier nemlig ikke noe om hvordan en barnehage med 60 prosent barnehagelærerdekning skal organiseres i fremtiden, hvilke roller og hvilken kompetanse som trengs og hvordan barnehagelærerutdanningen skal utvikles og tilpasses en eventuell ny organisering av barnehagen. Vi reiser derfor spørsmål ved om den norske barnehagelærerutdanningen, som en grunnutdanning, er god nok til å møte fremtidens krav, og om den gir studentene nok kompetanse til å gå inn i de lederoppgavene fremtidens barnehage står overfor.

LES OGSÅ:

Ny barnehagestrategi: Ingen lovnader om endringer i bemanningsnormen

Fremtidens barnehageprofesjon - et helhetlig prosjekt?

Barnehagelærerutdanningen er i dag, slik den beskrives i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, en lederutdanning. Pedagogisk ledelse er til stede gjennom hele studieforløpet som både teori og praksis, og barnehagelæreren utdannes spesielt for å kunne ivareta barnehagens oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2012).

Pedagogisk leder har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foreldre. Pedagogisk leder har også veiledningsansvar for det øvrige personalet samt medansvar for utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester (Kunnskapsdepartementet, 2017). Pedagogisk leder sine oppgaver er derfor ikke kun knyttet til å ivareta ansvaret for barna som oppholder seg i barnehagen, men også til å lede personalet.

Når den nye strategien nevner ledelse kan det se ut som om den i større grad retter seg mot styrers lederkompetanse, og i mindre grad mot barnehagelærerens pedagogiske ledelse. Dette kommer, slik vi ser det, i konflikt med rammeplanen for barnehagelærerutdanningen som har et sterkt søkelys på å utdanne barnehagelærere med en pedagogisk lederkompetanse, en kompetanse som er omfattende og, som nevnt, innebærer både ledelse av barn og personale. Det kan også tyde på at strategien tar for lite utgangspunkt i barnehagelærerutdanningen og barnehagene slik de er organiserte i dag.

Med dette som bakteppe mener vi at det må stilles noen spørsmål til dagens regjering: Hvilken organisering bør barnehagene ha med tanke på 60 prosent barnehagelærerdekning i fremtiden? Bør det tas stilling til hvor mange pedagogiske ledere og barnehagelærere med og uten personalansvar hver barnehage skal ha? Hvem skal fremtidens barnehagelærerutdanning utdanne? Personalledere eller barnehagelærere som først og fremst samarbeider om og tar ansvar for det pedagogiske arbeidet med barna? Begge deler? Kan barnehagelærerutdanningen slik den fremstår i dag klare dette?

3 + 2-årig løp?

Det må være en klar sammenheng mellom tilbud og etterspørsel i barnehagelærerprofesjonen, og uansett hvordan regjeringen lander barnehagelærerrollen vil det nødvendigvis presse seg frem et nytt innhold knyttet til hvilken profesjonsutøver barnehagelærerutdanningen skal utdanne, og hvilken profesjonsutøver barnehagen etterspør.

Det må tas stilling til om alle barnehagelærerstudentene skal ta samme grunnutdanning som i dag og slik kunne gå inn i alle stillinger i barnehagen, eller om studentene må ta en videreutdanning eller en mastergrad for å kunne stå i en mellomlederstilling som omfatter personalledelse og faglig ledelse. En eventuell mastergrad vil i så fall kunne gi studentene flere valgmuligheter til en karrierevei knyttet til om de vil ta en pedagogisk faglig utdanning (3-årig bachelorutdanning), eller om de vil bygge på med en pedagogisk lederutdanning (2-årig masterutdanning).

Å rigge for et 3 + 2-årig løp vil sikre at alle tar en grunnutdanning som barnehagelærere, men at de som ønsker det kan søke seg inn på et masterløp og en fordypning i pedagogisk ledelse. Dette vil kreve en gjennomgang av innholdet i grunnutdanningen, men vi mener likevel at dette vil være en rett vei å gå med tanke på å styrke ledelsen og profesjonsfellesskapet i barnehagen. På samme tid vil regjeringen få flere barnehagelærere med mastergrad. Både lederkompetanse og kompetanse på mastergradsnivå vil bidra til å styrke den analytiske kompetansen som er viktig for å lede, vurdere og videreutvikle barnehagens kvalitet og praksis.