15 barnehager er «for små» for Drammen

Budskapet fra rådmannen var klart: Drammens politikere ble anbefalt å ta grep for å sette barnehagene i stand til å håndtere framtidige utfordringer.

Byen har behov for barnehager med mer fleksibilitet i organiseringen, noe som vil medføre større og robuste virksomheter. Riktig organisering og ledelse av barnehagene vil gi lavere kostnader per barnehageplass, lød litt av rådmannens vurdering i saken som posisjonen hadde bestilt.

Det ble også argumentert for at større og mer fleksible enheter ville øke kvaliteten på tilbudet til barna.

6-16 pedagoger

Saken som var oppe til politisk behandling i desember tar blant annet for seg synkende barnetall, og inneholder en rekke punkter med prinsipper som skal være styrende for barnehagestrukturen i kommunen i et tiårsperspektiv.

Noen initiert fra administrasjonen, noen føyd til av SV, Ap, Sp, MDG og V, som utgjør den politiske posisjonen i Drammen, og som har sørget for vedtak i saken.

Full oversikt over prinsippene finnes i den grå faktaboksen.

Her er et lite utvalg:

• For å sikre nok barnehageplasser til kommunens innbyggere skal det være et mål om minst 60% kommunale plasser, og aldri under 40%.
• De private barnehagene skal i hovedsak drives ideelt.
• Kommunale barnehager skal i hovedsak ha en størrelse som utløser mellom 6 og 16 pedagoger, skal ha en størrelse som utløser stedlig ledelse, og inne- og utearealer som gir gode vilkår for pedagogisk arbeid i henhold til forskrift og lov.

– Ikke absolutte

I henhold til pedagognormen skal det som kjent være minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år, og minst en pedagogisk leder per 7 barn under tre år. I Drammen har man vært opptatt av å maksimere antall barn per pedagog, for ikke å bruke for mye penger.

Om hva som er hovedsakelig ønsket størrelse i kommunen har rådmannen foruten mellom 6 og 16 pedagoger per barnehage, definert et intervall på mellom 84 og 196 barn.

Barnehage.no har bedt administrasjonen oppgi tall på hvor mange av Drammens kommunale barnehager som per i dag oppfyller dette kriteriet. Svaret kommunalsjef Thomas Larsen Sola gir etter å ha undersøkt saken, er:

– Det er 21 barnehager av 36 som har 6 pedagoger eller mer per januar 2022.

Altså gjenstår tilsynelatende fortsatt en del som søkes nedlagt eller endret over tid. Men riktig så enkelt er det ikke, ifølge skole- og barnehagesjefen:

– Vi skal utarbeide en handlingsplan for bruk av barnehage- og skolebygg i løpet av 2022. Her vil det trekkes opp lange linjer og strategier. Prinsippene skal være førende, men de kan ikke være absolutte, skriver han i en e-post til barnehage.no.

Helhetsvurdering

Det er nemlig slik at alle barnehagene i ulik grad vil oppfylle enkelte prinsipper, og derfor må det gjøres en helhetsvurdering. Hvor kommunalsjef vekter prinsippene opp mot den enkelte barnehage og definerer hvilken som i minst grad oppfyller prinsippene når det er behov for å legge ned barnehager. Dette må ses i sammenheng med behovet for plasser i det geografiske området og mulighet for å tilby plasser i nærliggende barnehager, forklarer Sola videre.

– Så svaret er nei, det søkes ikke å automatisk legge ned de minste, det er en helhetsvurdering som må gjøres, fastslår han.

– Hvilke virkemidler har dere for å nå målet om at minst 60 prosent av barnehageplassene skal være kommunale?

– Dette er et politisk vedtatt prinsipp i desember 2021, som vi må utrede og komme tilbake til. Det politiske vedtaket viser hva det politiske flertallet ønsker at rådmann skal jobbe mot. Det er et tydelig styringssignal som rådmann må følge opp, skriver Sola.

På spørsmål om hvilke virkemidler de har for å nå målet om at private barnehager i hovedsak skal være ideelle, svarer han identisk.

– Ikke et ideal

– Gjennomsnittlige barnetall for Drammens kommunale barnehager er høyere enn for de private, til tross for at kjedebarnehagene trekker opp. Er det de store kjedenes måte å organisere barnehagedriften på som er idealet til Drammen kommune?

– Dette må politikerne svare på, mener kommunalsjefen.

– Absolutt ikke, svarer Cathrin Janøy (MDG), som leder Hovedutvalg for oppvekst og utdanning i Drammen kommune, som har behandlet saken politisk.

– I prinsippene for kommunale barnehager står det at barnehagene skal ha en viss størrelse, fordi det utløser pedagoger og tilstrekkelig areal for drift, men også at det skal være gode vilkår for pedagogisk arbeid. Målet i seg selv er ikke å ha størst mulig barnehager, og vi ønsker for eksempel ikke store basebarnehager i kommunal regi, sier hun.

Det er heller ikke noe mål i seg selv å legge ned de minste barnehagene, ifølge utvalgslederen. Hun viser blant annet til at tilflyttingsmønster spiller inn i planleggingen rådmannen skal gjøre.

– Poenget er ikke å ha færrest og størst mulig barnehager, poenget er at vi skal ha barnehager som gir et godt pedagogisk tilbud til barna, som utløser stedlig ledelse og gode vilkår, sier Janøy.

Kan ikke se helheten

– De politiske føringene dere har lagt på prinsippene, innebærer at flere hensyn veies opp mot hverandre. Er det riktig å overlate disse vurderingene til administrasjonen?

– Vi mener at vi er valgt inn som politikere for å legge føringer, og at det er fagmyndighetene som kjenner situasjonen best. Men det er viktig at prinsippene etterleves, og det vil vi følge med på.

– Størrelse er et konkret og definert kriterium. Du er ikke redd for at det i praksis vil veie tyngre enn andre prinsipper, som legger opp til mer skjønnsmessige vurderinger?

– Rådmannen har fått tydelige signaler på at store barnehager ikke er et ønske i seg selv. Den politiske sammensetningen i Hovedutvalg for oppvekst og utdanning vil følge opp at prinsippene veies mot hverandre, og at ikke størrelsen alene avgjør.

– Hvilke virkemidler har Drammen kommune for å nå målene om at minst 60 prosent av barnehageplassene skal være kommunale og at private barnehager i hovedsak skal være ideelle?

– Kjempegodt spørsmål. Enn så lenge har vi ikke mulighet til å planlegge for privat sektor. Vi mener Høyre og Frp i mange år har bygd ut barnehagesektoren i gamle Drammen kommune til en overvekt av private. Det ønsker vi å endre, sier Janøy.

En av de største

Etter sammenslåing med Nedre Eiker og Svelvik i januar 2020, ble Drammen landets sjuende største kommune, med et innbyggertall på over 100.000. I kommunale sakspapirer oppgis at 53,7 prosent av barnehagebarna går i private barnehager, mens 46,3 prosent går i kommunale barnehager.

Ifølge utvalgslederen kjemper nå posisjonen lokalt for å ivareta kommunal barnehagesektor i en tid hvor fallende barnetall gir mindre penger til programområdet barnehager.

– Vi har kun mulighet til å legge ned kommunale barnehager, og det går ut over den demokratiske styringen av sektoren, noe vi også har pekt på i vårt høringssvar til Storberget-rapporten om finansiering av private barnehager. Med de lovendringer vi forventer at vil komme fra Stortinget, vil vi kunne se hele barnehagesektoren under ett på en annen måte enn i dag. Per nå har vi ikke innsyn i de private barnehagenes planer, poengterer Janøy.

– Mange ideelle barnehager i Drammen har nokså lave barnetall, sammenlignet med hva kommunen legger opp til. Hva tenker du om deres kår i tiden som kommer?

– Vi ønsker å utvikle og ta vare på ideell barnehagesektor, sier Janøy og gir uttrykk for forventning om at en ny finansieringsmodell for private barnehager vil bidra til at dette lar seg gjøre, for eksempel gjennom økt grunntilskudd for denne gruppen private barnehager.

Tre er varslet nedlagt

Janøy understreker at prinsippene posisjonen har vedtatt, ikke er hugget i stein.

– De vil bli tatt opp politisk behandling hvert år, og kan endres dersom situasjonen skulle tilsi det.

Per nå har imidlertid kommunestyret besluttet at Drammen skal spare inn et tosifret antall millioner kroner på barnehagedriften i løpet av året. Hvorav seks millioner begrunnet i fallende barnetall.

Det har ført til upopulære beslutninger om nedleggelse av tre barnehager.

For Barnehagene Stensethalléen, Marienlyst og Konnerud settes kroken på døra etter inneværende barnehageår, og en avdeling ved Svensedammen barnehage flyttes til Gulskogen barnehage avdeling Øvre Eiker vei.

Nedleggelsene innebærer kutt av 149 plasser, ifølge drm24.no Likevel kunne den lokale nettavisen onsdag kveld melde at det er lange ventelister for barnehageplasser i Drammen, og at det ifølge kommunens forvaltningskontor for barnehage og skole, sto 232 barn på venteliste i desember.

Det hører med til historien at tallet inkluderer søknader om overflytting eller utvidelse av plass, og at ingen barn med rett på plass, som søkte innen fristen, fikk avslag ved samordna opptak i mars i fjor.

Den senere tiden har imidlertid Drammens Tidende (krever innlogging) intervjuet flere innflyttere som fortviler over å måtte vente på barnehageplass.

– Må ta ansvar

Tross det massive påtrykket, har partiene som utgjør det politiske flertallet i kommunen stått på sitt. Formelt skal avgjørelsen tas kommende onsdag.

– Posisjonen i Drammen er forberedt på å gjøre et vedtak på det forslaget som ligger på bordet. Vi skjønner at det er krevende for de som rammes, men vi har fått forsikringer om at barna vil få plass i nærmiljøet. Vi skjønner at dette ikke er en sak som øker vår politiske kapital. Men noen ganger må man ta ansvar, selv om vi ser at andre har «monopolpenger» å bruke på barnehager, sier Janøy.

Overfor barnehage.no trekker hun fram flere store økonomiske løft som kommunen står overfor, samt at en demografiutvikling mot stadig flere eldre krever store summer på helsefeltet.

Da hjelper det etter hennes syn ikke å snakke om ekstraordinær skatteinngang, kommunens eierandel i kraftselskap eller at regjeringen har økt kommunenes inntekter over statsbudsjettet.

– Vi har overkapasitet i arealene. Det er det logisk å gjøre noe med, for å ivareta en god struktur. Å opprettholde arealer til barnehager hvor det ikke er barn, er ikke klokt etter vår mening. Da går pengene til annet enn tjenestene til barna. Det at vi kan flytte en hel barnehage i området Konnerud rett inn i en annen, sier litt om kapasiteten, sier Janøy.

Høster kritikk

Fra opposisjonen får flertallspartiene kritikk.

– Vi fra Frp var uenig i vedtaket som ble gjort i desember. Vi mener at også mindre barnehager ute i kommunedelen bør satses på, og at barnehager i gangavstand for de fleste er en kvalitet som bidrar til å gjøre kommunen mer attraktiv, sier Lavrans Kierulf, som representerer Fremskrittspartiet i Drammens hovedutvalg for oppvekst og utdanning.

– Det er også et miljøaspekt ved dette. Færre, men større barnehager vil bidra til at flere bruker bilen.

– Er det et paradoks at kommunen ønsker at størrelsen på egne barnehager skal nærme seg de private barnehagene i Drammen som er tilknyttet større barnehagekjeder?

– Absolutt. I Drammen er det SV, MDG, Ap og Sp som går i bresjen for dette. Det synes vi er rart, for det er de samme som har kritisert disse kjedene, og nå går sosialistene inn for å gjøre det samme selv.

Til opplysningene om at 15 barnehager har færre pedagoger enn det antallet Drammen har definert som ønskelig, viser Kierulf til at Frp fremmet et forslag i desember som hadde som førende prinsipp at ingen barnehager skulle legges ned. Og at de også er tilhengere av høyere pedagogtetthet.

– Vil prioritere barnehager

Fremskrittspartiet mener at det ikke det er nødvendig å kutte 11 millioner på barnehagebudsjettet, og mener at det strengt tatt ikke er noen enorm sum i et kommunebudsjett på åtte milliarder.

Å drifte med noe ledig kapasitet en periode går bra. Det vil gi høyere voksentetthet, og kanskje bidra til at tilflyttere kan få tilbud om barnehageplass utenom hovedopptak, etter Kierulfs syn.

– Det er et mål for Drammen å tiltrekke seg barnefamilier. Da må man bruke ressurser på å gjøre seg attraktiv. Når folk med barn ser på hvor de skal flytte er barnehageplass en viktig faktor. For å tiltrekke framtidige skattebetalere må barnehagetilbudet være godt. Reduksjon av barnehager er kjempeskadelig for kommunens omdømme, og jeg er redd for konsekvensene av saken, sier han.

– Har dere «monopolpenger» å bruke på barnehager, slik Janøy antyder?

– Det der er useriøs retorikk fra posisjonen. Det er riktig at vi vil bruke pengene annerledes. Vi synes for eksempel ikke at kommunen bør drive eget eiendomsutviklingsselskap. Og vi vil kutte en del på andre områder, som gang- og sykkelvei og kultur. Politikk er prioriteringer, svarer Kierulf.