Hilde jobber i landets nest største barnehage: – Ville hit av to grunner

– Kaffe?

På vei ned til kontoret i administrasjonsdelen av barnehagen, går vi gjennom et romslig personalområde med kaffeautomater og vann både med og uten bobler. Et møtested på tvers av teamene, så sant koronahensyn ikke er til hinder.

Kontoret som barnehagens fem styrere veksler på å bemanne, får lys fra brede vinduer i flere himmelretninger, med utsyn til uteområdet hvor en del av barna for lengst har tatt fatt på barnehagedagen og dens innhold. Under ligger parkeringskjelleren.

Fullstendig ombygd

En gang var dette Kværners kontorbygg. Men etter at totalrehabiliteringsjobben var ferdig i 2010, var stedet fullstendig forvandlet og tilpasset moderne basebarnehagedrift. Da bygg.no omtalte prosjektet, ble det oppgitt en kapasitet på 620 barn.

Med dagens organisering, er dette tallet bortimot halvert.

– Vi har ganske stort innslag av små barn her. De fleste team har to baser med småbarn, ett med mellomstore og ett med store barn. Det er alltid fire voksne på hver base, og så varierer gruppestørrelsene mellom 12 og 24, forklarer Kari Stokstad.

Hun leder den delen av barnehagen som bærer navnet Generatoren, og favner de fire basene Akslingen, Rotoren, Spenningen og Statoren.

I praksis er det 60-65 barn på hvert team, og hver styrer har ansvar for 16 ansatte.

Spiser i fellesskap

Vi tar trappa opp. Barnehagen har flere heiser, men i dag blir det gjort service på den nærmeste, så store og små i denne delen av bygget er henvist til trappa.

Vel oppe viser Stokstad rundt sammen med Hilde Oppedal, som har jobbet som pedleder i Kværnerdalen i sju år nå.

- Jeg søkte meg hit fordi jeg visste at det var en stor barnehage, og fordi jeg visste det var en basebarnehage, forteller Oppedal.

På vei inn til Generatoren passerer vi teamets grovgarderobe før vi kommer til et stort åpent rom med flere runde bord og kjøkken. Dagslys strømmer ned fra oven og faller på kunsten midt i lokalet. Runde er også formene som omgir de ulike basenes inngangsparti, og som rommer fingarderober.

– Her ute på «tunet» spiser barna sammen. De har sine faste plasser, men vi blander på alder, så de store kan være forbilder for de yngre barna og slik at søsken kan sitte sammen, forklarer Stokstad.

Nær identisk utformet

De øvrige «avdelingene» er nærmest identisk utformet, arkitektonisk sett. Men innholdet på basene varierer ut fra både alder og hva personalet synes er hensiktsmessig for sine grupper. Ett av fem team skiller seg fra de andre, fordi det er barnehagens friluftsteam som disponerer egen buss og er på tur tre dager i uka. Ofte til barnehagens egen lavvo i skogen ved Rustadsaga.

Oppedal viser formingsverkstedet inne hos Rotoren, der barna holder på med et prosjekt knyttet til nyeste tilskudd av skulpturer i Ekebergparken.

– Den heter «Forelsket fuglefontene» og er av kunstneren Niki de Saint Phalle.

Som barnehager flest, bruker de også nærområdet sitt.

– Barnehagen ligger rett ved Alnaelva og Svartdalsparken, og en favoritt blant de yngste er å gå rett ned bakken og se på togene, forteller Stokstad.

Mer stabilt enn i starten

En periode var de mange gravemaskinene og heisekranene i området et fascinerende skue, men nå har byggeaktiviteten i Kværnerbyen avtatt, og barnehagen er omgitt av mange leiligheter.

Det har også gitt mer stabile forhold.

– Jeg har ikke selv vært her helt siden starten, men tror nok det ble sett som en utfordring de tidligste årene, at det var så mange plasser her at man plasserte inn barn fra andre bydeler. Som sto på venteliste andre steder, og som dermed gjerne bare var her en stund, før de fikk plass nærmere hjemmet. Dermed ble det mye gjennomtrekk og stadig tilvenning, sier Stokstad.

– Nå kommer de fleste barna fra nærområdet, samt fra Vålerenga, Kampen og Ekebergskrenten.

Vi beveger oss ned en etasje, og kommer til et av barnehagens flittigst brukte fellesrom: Gymsalen. Der blir vi møtt av barn og dansemusikk og en drøss med puter.

Vegg i vegg ligger et spesialrom for vannlek.

Liker basepedagogikken

Dette er noe av hva Oppedal trekker fram som årsak til at hun ønsket seg til en stor barnehage, og til en basebarnehage. Noe som ikke trenger å være to sider av samme sak, da basebarnehager også kan være små og avdelingsbarnehager store.

– Vi kan også gjøre bruk av felles bibliotek, musikkrom, forskningsrom og snekkerverksted. Mange felleslokaler, i tillegg til hvert teams lokaler. Det er den ene store fordelen. Den andre er et stort fagmiljø. Her er vi 40 pedagogiske ledere som kan planlegge og danne arbeidsgrupper på tvers.

Oppedal har lang fartstid i barnehage, og erfaring blant annet fra Sverige. Med unntak av utdanningspraksis, har det stort sett vært basedrift de stedene hun har arbeidet.

– Jeg liker basepedagogikken, hvor man har mange felles rom og bruker dem på en annen måte enn tradisjonelle avdelingsbarnehager, der man har sin del av lokalet fra man kommer til man går. Det gjør at man blir kjent med alle barna, og kan følge dem i overgangen fra en gruppe til den neste. Vi er nøye på å snakke om «våre barn» ikke mine og dine. Voksne får omgås store og små barn på en naturlig måte. Men det krever mye av oss. Det er mange barn og foreldre å bli kjent med.

Mange fagfolk samlet

Hvorfor ble egentlig Kværnerdalen barnehage bygget som den ble?

– Det har vel gått i perioder hva man tenker er lurt. Store barnehager, små barnehager, basebarnehager avdelingsbarnehager… Vår barnehage ble bygget som en basebarnehage, men alle barna tilhører en fast barnegruppe med faste voksne. Man samarbeider med andre baser, og så er det litt varierende fra team til team hvor på skalaen man er fra avdeling til base, forklarer Stokstad i det barnehagen er i ferd med å finne tilbake til det kohortfrie livet.

Nå venter de bare på at smitten går ned, så hverdagen blir enda mer normal.

– Hva ser du som positivt ved å være en stor barnehage?

– Det absolutt mest positive er et større fagmiljø med mange pedagoger og fagfolk på ett sted. Det tror jeg også foreldrene opplever som positivt.

Erasmus-prosjekt

Som styrer ser også Stokstad det som en stor fordel at hun ikke sitter alene på ett hus, men at hun har styrerkolleger som hun kan drøfte ting med.

– Noen ting tror jeg kanskje er lettere å få til når man er flere sammen. For eksempel så er vi med i noen Erasmus-prosjekter, finansiert av EU-programmet Erasmus+, hvor vi samarbeider med barnehager i andre land i Europa. Nå er det IKT og digital kompetanse i barnehagen som er tema, fordi vi så at vi hadde et utviklingspotensial, og at mange ansatte trengte å bli mer trygge på digitale duppeditter. Hittil har koronaen satt en stopper for fysiske møter, men nå ser det ut til at vi kan sende ansatte til Estland til siste samling i april, sier hun.

Også barnehager fra Latvia og Slovenia er med. Å se hvordan andre har det er interessant, og gir anledning til å reflektere over egne løsninger.

– Estland er langt framme på digitalisering, ikke bare i barnehager, men i hele samfunnet. Og når man møter personell fra barnehager andre steder, blir det fort til at man sammenligner ting som personaltetthet og hvordan det er i barnehagene, sier Stokstad.

Mye som skal driftes

Hun nevner også muligheten for å ha og dele på spesialrom, og at en stor personalgruppe gjør barnehagen mindre sårbar ved fravær blant flere fordeler. Fleksibilitet er kanskje et stikkord.

– Hva er mest negativt eller mest utfordrende ved å være en stor barnehage?

– En utfordring er at bygget er stort. Det er mye som skal driftes. Vi har for eksempel tre heiser i barnehagen … Men vi har god kontakt med Oslobygg, og fordelen er at vi blir godt kjent med dem.

Utenom dette teknisk driftsmessige, ser ikke Stokstad mange ulemper ved størrelsen til Kværnerdalen barnehage.

– Hva sier dere til for eksempel førstegangsforeldre som synes barnehagen virker veldig stor?

– Vi har fast omvisning på fredager, fordi vi vet at mange er nysgjerrige siden barnehagen er spesiell. Interessen er ekstra stor nå som det nærmer seg søknadsfrist. Vi opplever at folk er mest positivt nysgjerrige. Noen er veldig spente fordi tallet høres voldsomt ut. Men mange blir imponert og synes at barnehagen ser veldig fin ut.

Fem barnehager i ett hus

– Jeg skjønner at hvis noen leser 320, så kan det høres mye ut. Men vi er aldri 320 barn på ett sted. Vi er på en måte fem barnehager i ett hus, forklarer Stokstad, og legger til at store barnehager kan være vidt forskjellige fra hverandre.

Det nærmer seg mat, og tid for å runde av i gymsalen. Men det er ytterligere ett sted Stokstad kunne tenke seg å vise: takhagen. Med utsikt over uteområdet og omgivelsene. Men mest brukt på andre årstider enn i februar.

Mye er nytt i Gamle Oslo. Kværnerdalen barnehage har allerede rukket å runde ti år.

Også i år er den landets nest største, målt i antall barn.

Men det er kanskje ikke noe de tenker mye på i barnehagehverdagen.