Vil legge ned åtte små og bygge tre store barnehager

I fjor ble spørsmålet om fremtidig barnehagestruktur i Narvik utredet og var ute på høring, skriver avisa Fremover (krever innlogging). I innstillingen som ble fremmet for politisk behandling ble det foreslått å legge ned kommunale barnehager i Ballangen og å bygge nytt, legge ned kommunale barnehager på Ankenes og å bygge nytt, og å legge ned barnehager i Narvik sentrum og å bygge nytt. Saken skal behandles i formannskapet 10. mars, og endelig avgjøres i kommunestyret den 14. mars.

Bakgrunnen er som mange andre steder synkende barnetall, kombinert med kommunal barnehagedrift i gamle bygg med stort behov for vedlikehold.

Samt stram kommuneøkonomi:

Ifølge KOSTRA bruker Narvik kommune kr.20-30 mill. for mye på sin barnehagedrift hvert år i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Dette er penger vi ikke har og gapet blir større år for år. Annen nødvendig tjenesteproduksjon blir skadelidende om vi ikke gjør noe. Derfor er det avgjørende at det tas umiddelbare strukturgrep, som vil gi varig effekt. Samtidig bør disse grep innebære en fleksibilitet, så vi setter oss i en posisjon til vekst, når barnetallet forhåpentligvis snur, står det i rådmannens saksframlegg.

– Overforbruket utgjør en betydelig sum. Tar vi utgangspunkt i dagens demografi, og trenden der, så ser det heller ikke ut til at nedgangen i barnetall stopper, sier kommunalsjef for oppvekst, Tommy André Eide.

Stor overkapasitet

De totalt 28 barnehagene i kommunen har samlet en godkjent kapasitet på 1 464 barnehageplasser - fordelt på 13 kommunale enheter og 15 private barnehager, hvorav to er familiebarnehager.

Dekningsgraden i barnehagene var ifølge rådmannens analyse 93,2 prosent i 2020. Men: Det er viktig å merke seg at det er en økende andel barn i alderen 0 år (ikke rett til plass) som bidrar til å løfte dekningsgraden, står det også i saken. Fra 2016 til 2021 falt behovet for barnehageplasser i kommunen fra 1.428 til 1.217, og frem til 2032 sier prognosen at behovet vil synke til 1.084, står det i en artikkel i Fremover.

– Ser vi kommunen under ett, har vi rundt hundre ledige barnehageplasser i kommunen fra august. Men det vil være et bevegelig tall. Vi er ikke ferdig med hovedopptaket, som er utsatt til etter at saken er politisk behandlet, sier oppvekstsjefen.

Mange fordeler - få ulemper

Slik oppsummeres saken i innstillingen politikerne skal ta stilling til denne uken:

Ved foreslått ny barnehagestruktur oppnås

• Ønsket arealfortetting
• Lavere energikostnader
• Nye moderne bygg med fasiliteter som kreves nå og i tiden som ligger foran oss
• Bedre tilbud og forhold for både barn, foreldre og våre ansatte
• Lettere å rekruttere og beholde dyktige arbeidstakere
• Bedre trafikale forhold enn dagens løsning
• Betydelig fleksibilitet i forhold til å kunne både skalere opp og ned antall barnehageplasser alt etter faktisk etterspørsel
• Vesentlig lavere driftskostnader, årlig fremtidig besparelse ligger rundt 7 MNOK mot dagens kostnader. Mot nullalternativet er dette en vesentlig større besparelse da nullalternativet krever betydelige investeringer ved alle dagens barnehager.

Momenter som kan oppfattes som negative:

• Ny barnehagestruktur fører til en noe sentralisert løsning, et noe mindre spredt tilbud enn hva man har i dag. Dog beholdes det barnehagetilbud rundt i hele kommunen.
• Barn må flytte fra en barnehage til en annen.

Delte meninger

– Hva sier innbyggerne, så langt?

– I prosessen, som har gått over tid, har vi stor grad av medvirkning. Saken har vært tatt opp i de ulike SU-ene, det har vært åpen høring, og kjørt offentlige prosesser slik at saken er godt belyst. Men så vil det alltid være delte meninger om slike saker, sier Eide.

Han legger til at det likevel er en viss anerkjennelse blant innbyggerne i kommunen om at innbyggertallet går ned - og at det vil få konsekvenser. Som dårligere kommuneøkonomi.

– Den demografiske dreiningen går mot at vi fremdeles vil få færre barn og flere eldre, og også en viss underrepresentasjon av kvinner.

Eide sier også at den kommunale bygningsmassen ikke holder dagens standard for barnehagedrift, noe de barnehageansatte har god kjennskap til.

– Vi har en utfordring med at mange av barnehagene ligger i nedslitte og til dels uhensiktsmessige bygg.

Eide forteller at kommunen også relativt nylig har vært gjennom en skolestruktursak der mange av de samme faktorene har vært diskutert.

– Samt at vi har lagt vekt på å være i dialog med foreldrene i den mest risikoutsatte barnehagen. Så vil det sikkert være delte meninger om hvorvidt dialogen har vært god nok, men vi har i alle fall forsøkt å være imøtekommende og lytte til innspillene som har kommet.

Klaget på utredningen

I forbindelse med den planlagte politiske behandlingen i februar, kom både Utdanningsforbundet og Fagforbundet på banen med kritikk av arbeidet som var gjort.

Fra begge forbundene ble det hevdet at mange sentrale spørsmål verken ble stilt eller besvart i arbeidet som er gjort fra administrasjonen, og de mener derfor at det må tas et steg tilbake slik at konsekvenser kan utredes, og eventuelle risikoer kan avdekkes, ifølge en artikkel i Fremover (krever innlogging).

– Er dere bedre forberedt i denne omgang?

– Ja, det vil jeg si. Jeg synes utredninga også sist hadde god kvalitet, i omfang og innhold. Så har vi gjort noen forbedringer denne gangen, med bakgrunn i spørsmål som ble stilt. Slik sett kan vi si at ja, saken er på enkelte punkter bedre belyst, sier Eide.

I den nye utredningen er det blant annet laget en plan for utfasing av Måseveien barnehage, som er den barnehagen som står først i køen ved en eventuell nedleggelse.

Skal se på gruppestørrelsen

I forbindelse med en analyse av barnehagestrukturen er det også gjort en økonomisk vurdering knyttet til å endre gruppestørrelsen fra 9/18 til 12/24 barn.

Samtidig pekes det på at det å endre fra avdelinger på 9/18 til 12/24 vil være et prinsipielt retningsvalg for kommunen: «...og da utforming av barnehagene vil være avhengig av dette retningsvalget, anbefales det at det videreføres en arbeidsgruppe som jobber med risikoanalyse knyttet til valg av størrelse på avdelinger med tilhørende bemanning før en struktur går over i prosjektering.»

Størrelsen på avdelingene er også noe som bekymrer Utdanningsforbundet:

En representant uttalte på et tidligere tidspunkt til Fremover at det ikke er størrelsene på de enkelte barnehagene, men på avdelingene som foreslås økt, som bekymrer. Bekymringen deles av tillitsvalgt Kirsti Torbergsen:

– Det er tenkt for mye bedriftsøkonomi og for lite samfunnsøkonomi, sier hun til Fremover.

– Kan du si litt om hva som er tenkt rundt å endre gruppestørrelsene?

– Det er blant annet for at man ser at man på en enklere måte kan møte framtidig krav om flere pedagoger, og at vi ønsker å styrke pedagogdekningen. Med gruppestørrelser på 12/24, vil man kunne ha to pedagoger på hver avdeling. I motsatt fall, når du ser på matematikken, ser at du får en annen fordeling. Det handler om å rigge seg for framtida, sier Eide, og legger til:

– Det er det korte svaret. Spørsmålet om gruppestørrelse skal uansett ikke avgjøres nå, men er noe vi kommer tilbake til.

Spørsmål om private barnehager

I kommunestyret i februar stilte Senterpartiet en rekke spørsmål knyttet til barnehagestrukturen - svar på spørsmålene er lagt ved saksutredningen som et eget dokument.

Sp spør blant annet om framtiden til de private barnehagene:

– De private barnehagene har gjennomsnittlig de 3 siste tilgjengelige regnskapsår hatt et regnskapsoverskudd på ca. halv million kroner. Dersom foreslått struktur blir vedtatt, vil kommunen spare 8-17 millioner kroner i mindre overføringer til de private barnehagene. Har ordføreren oversikt over konsekvensene for de private barnehagene dersom de foreslåtte tiltak vedtas? Dersom man «knuser» de private barnehagene vil Narvik sentrum mangle ca. 600 barnehageplasser. Hvordan tenker ordføreren å møte dette?

– Narvik kommune skal ha full barnehagedekning, og det er ikke lagt opp til at denne skal endres fra å være 50/50 mellom kommunale og private barnehager. På ingen måte legger struktursaken opp til å knuse private barnehager. Struktursaken har som mål å få mest mulig kvalitet ut av de midlene kommunen rår over, slik at det kommer alle barn til gode på best mulig måte. Det skal ikke ha betydning om barnet går i kommunal eller privat barnehage, er konklusjonen i svaret fra administrasjonen, som også peker på det kan bli økonomisk utfordrende for de små private barnehagene - på lik linje med små, kommunale barnehager.

De private barnehagene i Narvik har også stilt en rekke spørsmål i høringsrunden knyttet til utredningen, også der er økonomi en sentral del av tematikken. Det påpekes blant annet at «strukturen må ta høyde for at dårligere økonomi for private vil gi dårligere forutsetninger for å levere høy kvalitet». De etterspør også større forutsigbarhet i tilskuddene.

Til det svarer kommunen: Per i dag er tilskuddssatsene økende årlig. Med effektiv kommunal drift, vil tilskuddssatser være forutsigbare for både kommune og private barnehager.

I 2022 er tilskuddssatsene i Narvik kommune lavere enn landsgjennomsnittet: Satsen for små barn i konsernbarnehager er for eksempel kroner 223 608, mot 231 764 kroner som er gjennomsnittet, ifølge barnehagemonitor.no.

– De private barnehagene peker på lavere tilskudd. Har dere tenkt på nedleggelse av private barnehager som en mulig konsekvens?

– Generelt kan man si at hvis summen av barnehager i en kommune er større enn behovet, vil det risikoeksponere også de private barnehagene, slik at ikke heller de får fylt opp plassene. Med dette grepet tilpasser vi antall plasser som helhet, og gjør at sjansen for å få fylt opp plassene i både de kommunale og private barnehagene vil være større. Slik sett mener jeg det vil være en fordel for de private barnehagene, svarer oppvekstsjefen.

Han legger samtidig til at det ikke er til å legge skjul på at kommunal effektivitet vil bidra til lavere tilskudd til de private barnehagene. Samtidig mener han grensen for hvor langt kommunen kan tilpasse barnehagedekningen med dagens struktur er nådd.

– Vi sitter i dag med stengte avdelinger i bygg med barnehagedrift, noe som gir høyere kostnader enn nødvendig. Endringer i strukturen har ikke til hensikt å ramme de private barnehagene, men å i sum sørge for et godt barnehagetilbud. Så fungerer det slik at den eneste muligheten vi har til å justere på kapasiteten, er i de kommunale barnehagene.

Samtidig som antallet barnehageplasser skal reduseres, er det en viss optimisme i Narvik-samfunnet knyttet til mulige framtidige industrisatsinger.

– Som hvis den lykkes vil få store ringvirkninger, og som gir grunn til håp for framtida. Det betyr at når vi nå rigger om barnehagestrukturen, må vi både være i stand til å ta ned antall plasser i forhold til dagens tall, men også til å snu oss og skalere opp om utviklingen skulle snu. Da er det viktig at vi ikke har kastet bort pengene på å vedlikeholde uhensiktsmessige bygg, eller har gjort disposisjoner som gjør at vi ikke er i stand til å snu om.

– Krevende for ansatte

I forbindelse med utredningen av strukturen, er det også gjort en risikovurdering av barnas beste. Herunder også hvordan en slik prosess kan påvirke de ansatte.

Usikkerheten som de ansatte gjennom kommunal barnehagestruktur befinner seg i, kan for mange være krevende. Nøyaktig hvordan dette slår ut på arbeidsmiljø, stress og sykefravær er vanskelig å si noe entydig om. På den ene side så kan en omstilling innebære uro og usikkerhet, og kan påvirke arbeidsmiljøet negativt. Det kan bidra til at sykefraværet øker. På den annen side kan en omstillingsprosess også gjøre at arbeidstakerne blir mer bekymret for jobbene sine. Dette kan gi en «disiplineringseffekt», som kan bidra til å redusere sykefraværet, står det i utredningen.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra de ansatte? Og hvordan har dialogen vært i prosessen?

– Vi har kjørt utstrakt medvirkning, inkludert involvering fra samtlige barnehager og hele sektoren. Samtidig er det klart at det er vanskelig å forholde seg til utfall av en politisk behandling som ikke er gjennomført. Men vi har rutiner og prosesser i kommunen som skal ivareta de ansatte, sier kommunalsjefen.