Det er utelukkende barnehager med 50 barn eller færre det
har blitt mindre av det siste året, og majoriteten av dem som har blitt borte
er i størrelsesorden 1-25 barn.
Det kommer fram i Utdanningsdirektoratets analyse «Fakta om barnehager 2022».
– En gedigen tabbe
Totalt viser statistikken som ble publisert tidligere denne uka at antallet private barnehager har blitt redusert med 279 siden 2018. For kommunale barnehager er tilsvarende tall 90.
– Utviklingen viser at det har vært en gedigen politisk tabbe å stramme inn for private barnehager uten først å analysere treffsikkerheten for finansieringssystemet som helhet, sier Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
Tabellen over omfatter både ordinære barnehager og familiebarnehager.
Sistnevnte utgjør nå en nokså liten del av norsk barnehagesektor. Det siste tiåret har de gått fra å samle mer enn 10.000 barn til under 3.000. Familiebarnehagene er i all hovedsak privat eid, og ved utgangen av fjoråret var 364 slike i drift.
Tallenes tale
Avgrenser vi til ordinære barnehager, viser statistikken at det er blitt 78 færre barnehager totalt, hvorav 63 færre privat eide og 9 færre kommunalt eide, fra 2021 til 2022.
Sammenlignet med tidligere års utvikling, utmerker særlig 2022 seg ved at bortfallet av private barnehager er vesentlig større enn bortfallet av kommunale barnehager.
– Stortinget har kuttet ensidig i tilskuddene til private barnehager med mange hundre millioner kroner i året. Dette går ut over alle private barnehager, og ikke minst barnehager i kommuner med lave driftstilskudd og små barnehager med ekstra sårbar økonomi, kommenterer Schjelderup.
Det er liten tvil om i hvilke størrelseskategorier barnehagene forsvinner.
(Saken fortsetter under tabellen).
Tung beslutning
– Denne utviklingen stopper ikke med de 100 private barnehagene som forsvant i 2022. De siste ukene har det vært mange saker i media om private barnehager som velger å kaste kortene, enten gjennom nedleggelse eller salg til kommunen. Og der kommunen overtar, vil de i mange tilfeller ikke kunne drive videre med den egenarten som barnehagen hadde da den ble drevet i privat regi. Når sektoren sultefôres, forsvinner gode tilbud og mangfoldet svekkes, sier Schjelderup.
Eksemplene er ikke vanskelig å finne:
Etter å ha tatt den tunge beslutningen om at Abrakadabra barnehage i Bodø skal legges ned til sommeren, fordi det ikke er økonomisk forsvarlig med videre drift, uttalte eier og styrer Kari Liss Pettersen følgende hos Avisa Nordland 6. februar:
– For oss som er en liten barnehage har situasjonen vært ekstra krevende. Dagens system for finansiering av private barnehager – med forskjellsbehandling av kommunale og private barnehager og der små barnehager ikke kompenseres for ulempene ved å være liten – tar knekken på barnehager som vår. Dette må politikerne ta på alvor hvis de ønsker å ta vare på det store mangfoldet av tilbud i sektoren.
Abrakadabra har musikk og drama som satsingsområde, har vært i drift i 18 år, og har i dag fem ansatte og 18 barn.
Slutt etter 31 år
8. februar meldte MittLillestrøm at Heidi Opsahl legger ned barnehagen hun selv var med på å starte opp i 1992, og som hun har drevet siden. Stiftelsen Valstadtoppen barnehage er en liten privat barnehage på Skjetten, med 20 barnehageplasser og fire fulltidsansatte.
– Tilskuddet er for lavt. Vi får mindre i tilskudd enn det koster å drive, og jeg får ikke skåret mer ned på kostnadene som er lovpålagte. Vi har utgifter til lønn, husleie, pensjon, skatter og avgifter. De siste årene har vi klart oss fordi vi har hatt en sparekonto. Den har vi tært på og nå er den tom. Da vi satte opp budsjett for året 2023/2024, så vi at vi kom til å ende opp med 222.000 kroner for lite, sa Opsahl.
– Vi og sektoren har sterkt
advart imot de kuttene som er gjennomført, og vi har vært svært tydelig på
konsekvensene. Men når politikerne likevel har gjennomført kuttene, så er det
kanskje en villet utvikling? undrer Schjelderup.
Trenden med nedleggelser viser i hvert fall få tegn til å avta. 12. februar skrev Bygdeposten at Lesteberg familiebarnehage i Krødsherad kommune stanser driften 31. juli. Bakgrunn er endringer i barnehageloven som ble iverksatt 1. januar.
Kommunale kjøp
Eksempler på kommuner hvor det nå stilles spørsmål om kjøp av private barnehager, har det også vært flere av.
«Ja», ble vedtaket fra et enstemmig kommunestyre i Farsund ved månedsskiftet. Barnehagen med 32 barn blir etter alt å dømme kommunal for et samlet beløp på 10,88 millioner kroner, ifølge Lister24
Det beste for alle parter, kommenterte Jostein A. Kydland (KrF), men la til:
– Så er det et hjertesukk på generell basis å se at enda en av de små, ideelle barnehagene som vi har i Norge forsvinner. Det mangfoldet vi har hatt av barnehager i Farsund kommune blir mindre og mindre.
«Kommunen forhandler om å kjøpe to barnehager», skrev Innherred 2. februar.
Selger er Marisko-stiftelsen Alstahaug menighetsbarnehager.
– Hovedgrunnen er endringer i barnehagelovgivningen som fører til at stiftelsen blir stående uten inntekt fra og med januar 2023. Av den grunn er det ikke økonomi til å forvalte drift, uttalte Ida Fostad på vegne av styret, til iLevanger.
– Feilaktig inntrykk
– At det nesten bare er nedgang i antall private barnehager, understreker det inntrykket vi ofte må korrigere, nemlig påstanden om at en nedgang i barnetall lokalt, utelukkende tas i kommunale barnehager fordi kommunen ikke har rett til å legge ned en godkjent privat barnehageplass, poengterer Schjelderup.
– De siste årene har nedgangen i antall barn vært like stor i private som i kommunale barnehager. Og i år ser vi at det faktisk er nedgang i antall barn i private barnehager og økning i antall barn i kommunale barnehager. Da må det bli slutt på den omfattende feilinformeringen fra politisk hold om at private barnehager har en evigvarende rett på tilskudd, fortsetter han.
Et poeng som PBL også tidligere har understreket, er at barnehagene får tilskudd ut fra antall barn som går i barnehagen. Det er altså foreldrenes valg av barnehage for sine barn som avgjør hvilke barnehager som får fylt opp plassene.
I forbindelse med budsjettforliket i høst, har imidlertid regjeringen åpnet for å gi kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen, herunder å utrede tidsavgrensning av tilskudd til private barnehager. Noe mange i den private delen av sektoren frykter, fordi det oppfattes som en alvorlig trussel mot forutsigbarhet og livsgrunnlag, og mot foreldrenes valgfrihet.
