Forslag til ny barnevernslov: Ut med atferd, inn med kjærlighet

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) mottok i dag forslag til ny barnevernslov av et utvalg som ble satt ned i 2014. Utvalget har vurdert hvordan loven kan forenkles og bli mer tidsriktig.

Bakgrunnen for endringene er at dagens regelverk oppleves som usammenhengende og lite oversiktlig. I tillegg er det behov for å gjøre loven mer tidsriktig. Målet er å bedre rettsikkerheten for barna og skape et mer forståelig lovverk.

Utvalget har foretatt en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av loven, og vurdert forenkling av barnevernloven. I tillegg til forenkling av barnevernloven fra 1992, har utvalget sett på områder som:

• Tidsriktig barnevernlov
• Barnevernets ansvarsområde
• Forebyggende arbeid
• Prinsippene i barnevernet
• Partsrettigheter og samvær
• Eventuell rettighetsfesting

Mye har endret seg

Leder av utvalget, Christian Børge Sørensen som til daglig er fylkesnemndsleder i Stavanger, påpekte under lanseringen at mye har endret seg siden åttitallet.

– Det er flere barn i kontakt med Barnevernet i dag og vi har et større mangfold både i familiekonstellasjoner og etnisitet. Vi har også FNs barnekonvensjon fra 1989, som ikke fikk særlig oppmerksomhet i den gamle loven.

Det nye lovforslaget har utvalget kalt «Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse». De har brukt samtaler med barn for å luke ut vanskelige og stigmatiserende ord.

– Blant annet har vi fjernet ordet atferd, sier Sørensen til jubel og applaus fra de frammøtte på pressekonferansen.

Plassering er byttet ut med bosted og akuttvedtak med hastevedtak.

• LES OGSÅ: – Hvem skal hjelpe barnevernet?
• LES OGSÅ: – Vi må aldri la det bli en sannhet at det er ”nytteløst å melde til barnevernet”.

Styrket samarbeid

Lovendringene gir også tydelige plikter for Barnevernet og kommunen og styrker samarbeidet mellom de forskjellige tjenestene i kommunen. Spesielt psykisk helsevern, for å forhindre at barn faller mellom to stoler. Alle endringene skal styrke beskyttelsen av barnet, og er en rød tråd gjennom hele lovforslaget.

– Loven sier noe om hvilken omsorgsbase barn skal ha. Barn skal vokse opp i trygghet, kjærlighet og med forståelse, og helst i egen familie, sier Sørensen.

Han innser at punktet kjærlighet ikke han lovfestes, men sier at en lov som skal beskytte de mest sårbare barna vi har, må omtale kjærlighet.

Dokumentasjon og begrunnelse

Utvalget vil også lovfeste barnets rett til å ytre seg, hensyn til barnets identitet, bakgrunn og sårbarhet. Og alt skal dokumenteres og begrunnes.

– Vi vil lovfeste at Barnevernet utfører en dokumentert utredning av barnets interesser med begrunnelse om hvorfor dette er til barnets beste. Dette er en rettighetslov for barn. En slik rettighetsfesting er en viktig pedagogisk, symbolsk og psykologisk funksjon, sier utvalgslederen.

Barn skal være bevisst seg selv som rettighetstaker og kjenne til sin rettslige betydning og rett til å få vurdert et krav. Og når barn henvender seg til Barnevernet er denne forpliktet til å vurdere og dokumentere kravet.

Utalerett

Et slikt krav kan tas helt til domstolene om alle andre ledd svikter barnet. Barns medvirkning er en forutsetning for en slik rettighetsbasert lov.

– Vi lovfester barns medvirkning og gir dem en utalerett til organet som skal treffe vedtak for dem.

Barnet skal også få færre personer å forholde seg til. Utvalget vil fremme en ordning som gir barnet en trygghetsperson og som kan gi barnet bedre tillit til den voksne som fører tilsyn.

Barnets rett til kontakt med nærstående styrkes også, og Barnevernet må lage en plan for kontakt og plikter å legge dette til rette.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Ikke tvang

Til slutt tok Sørensen for seg tvang mot barn. Det skal ikke skje.

– Tvang skal begrenses til det absolutte nødvendige, og mekaniske tvangsmidler som reimer skal ikke barn utsettes for. Heller ikke undersøkelse av hulrom på kroppen etter gjenstander.

Barneminister Solveig Horne hyllet forslaget som utvalget overrakte og er glad for at en tydeligere lov.

– For å ivareta barns rettssikkerhet må vi ha et tilgjengelig lovverk, sier Horne.

Nå sender hun lovforslaget på høring, for så og jobbe videre med det som skal presenteres som en ny lov for Stortinget.