Det var i januar i fjor at barnehagen sendte bekymringsmeldingen til barnevernet etter mistanke om alvorlig omsorgssvikt. (Det var ikke mistanke om mishandling. Journ. anm.). Barnevernet satte i gang en undersøkelsessak som endte med henleggelse uten forslag til tiltak.
Nå krever foreldreparet inntil 150 000 kroner i oppreisningserstatning, samt 9 500 kroner i erstatning for advokatkostnader i forbindelse med undersøkelsessaken som ble opprettet som følge av bekymringsmeldingen.
Foreldreparet saksøker selve barnehagen, styrer og en tidligere pedagogisk leder i barnehagen.
Barnehagen på sin side, krever foreldreparet for tre måneders foreldrebetaling, da foreldrene tok barnet ut av barnehagen etter at de ble kjent med bekymringsmeldingen. Det er tre måneders oppsigelsestid på barnehageplass og barnehagen mener det ikke foreligger noe grunnlag for å oppheve denne kontrakten.
Det var satt av to dager til rettssaken i Nedre Romerike tingrett.
Reagerte med sjokk og vantro
I retten kom det frem at foreldreparet reagerte med sjokk og vantro da de ble presentert for bekymringsmeldingen.
Parets advokat, Ole Gramstad Jensen, mener bekymringsmeldingen inneholder ærekrenkende påstander, og at meldingen var en krenkelse av privatlivets fred. Han mener barnehagen brøt sin taushetsplikt da de sendte bekymringsmeldingen til barnevernet.
Advokaten mener det ikke finnes noen holdepunkter for å si at foreldreparet ikke fungerer som gode foreldre, og at barnehagen dermed kan ha hatt et vikarierende motiv for å sende bekymringsmeldingen.
Rådførte seg med barnevernet
Annonse
Barnehagens advokat, Tor Eitran, mener på sin side at bekymringsmeldingen ikke var rettstridig, men at det var riktig av barnehagen å sende bekymringsmeldingen fordi det oppstod alvorlig bekymring for omsorgssituasjonen til barnet. Han mener barnehagens taushetsplikt ikke er brutt da det forelå meldeplikt etter barnehagelovens § 22.
Advokaten viste til at barnehagen, før de sendte bekymringsmeldingen, tok kontakt med barnevernet på telefon og drøftet saken anonymt. Ifølge styrer fikk barnehagen da beskjed om at forholdet skulle meldes til barnevernet.
At bekymringsmeldingen inneholdt uriktige opplysninger eller at barnehagen skal ha sendt bekymringsmeldingen med annet motiv enn bekymring for barnets omsorgssituasjon, avviste barnehagens advokat på det sterkeste.
Foreldrenes advokat hadde blant annet kalt inn en tidligere ansatt i barnehagen som vitne. Blant foreldreparets vitner var også barnets fastlege som vitnet om barnets fysiske helse. Legen beskrev barnet som i god allmenntilstand.
Barnehagens advokat hadde kalt inn en representant fra barnevernet for å vitne om bekymringsmeldingen. Under utspørringen var barnevernsrepresentanten klar på at hun mente det var riktig av barnehagen å sende bekymringsmeldingen. Blant barnehagens vitner var også flere nåværende ansatte i barnehagen.
– Uriktige påstander
Til barnehage.no uttaler foreldreparets advokat, Ole Gramstad Jensen, at han mener hans klienter ble gjenstand for barnevernsundersøkelser uten grunn.
– De opplevde dette som surrealistisk og svært belastende, sier Gramstad Jensen.
– Gjennom de uriktige påstander som er satt på trykk i denne bekymringsmeldingen har barnehagen fremsatt ærekrenkelser. Da skal den dømmes til å betale oppreisning med mindre retten mener barnehagen må frifinnes av hensyn til ytringsfriheten. Vi mener man med enkle virkemidler kunne sjekket sannhetsgehalten i det som var grunnlaget for meldingen, og at dette bør bli avgjørende, sier advokaten.
– Handlet korrekt
Barnehagens advokat, Tor Eitran, mener barnehagen handlet rett da de sendte bekymringsmeldingen til barnevernet.
– Jeg mener barnehagen har en god sak da det foreligger en lovpålagt meldeplikt etter barnehageloven § 22. Bevisførselen har etter min oppfatning sannsynliggjort at bekymringen var alvorlig og barnevernet har bekreftet at det var riktig å sende bekymringsmeldingen, sier Eitran til barnehage.no.
Advokaten frykter at dersom barnehagen blir dømt til å betale erstatning, vil det kunne medføre at antall bekymringsmeldinger fra barnehagene reduseres, og at omsorgssvikt og mishandling dermed ikke blir avdekket.
– Dette vil ramme den svakeste gruppen i samfunnet, som er barn som lever under omsorgssvikt og mishandling, sier han.
