Saksøkt barnehage frifunnet

Det var i januar 2015 at barnehagen sendte bekymringsmeldingen til barnevernet etter mistanke om alvorlig omsorgssvikt. (Det var ikke mistanke om mishandling. Journ. anm.). Barnevernet satte i gang en undersøkelsessak som endte med henleggelse uten forslag til tiltak.

Foreldreparet gikk til søksmål mot barnehagen og krevde inntil 150 000 kroner i oppreisningserstatning, samt 9 500 kroner i erstatning for advokatkostnader i forbindelse med undersøkelsessaken som ble opprettet som følge av bekymringsmeldingen.

Foreldreparet saksøkte selve barnehagen, styrer og en tidligere pedagogisk leder i barnehagen.

Barnehagen på sin side, krevde foreldreparet for tre måneders foreldrebetaling, da foreldrene tok barnet ut av barnehagen etter at de ble kjent med bekymringsmeldingen. Det er tre måneders oppsigelsestid på barnehageplass og barnehagen mente det ikke forelå noe grunnlag for å oppheve denne kontrakten.

Les mer om rettssaken her.

Mente meldingen var brudd på taushetsplikten

Under rettsaken kom det frem at foreldreparet reagerte med sjokk og vantro da de ble presentert for bekymringsmeldingen. Parets advokat mente bekymringsmeldingen inneholdt ærekrenkende påstander, og at meldingen var en krenkelse av privatlivets fred. Han mente bekymringsmeldingen var grunnløs og at barnehagen brøt sin taushetsplikt da de sendte meldingen til barnevernet.

Barnehagens advokat hevdet på sin side at bekymringsmeldingen ikke var rettstridig fordi det oppstod en alvorlig bekymring for omsorgssituasjonen til barnet blant barnehagens ansatte, noe som utløste en lovmessig meldeplikt. Før barnehagen sendte bekymringsmeldingen, tok de kontakt med barnevernet på telefon og drøftet saken anonymt. Ifølge styrer ble barnehagen da bedt om å sende inn en skriftlig bekymringsmelding.

Handlet ikke uaktsomt

Nå har Nedre Romerike tingrett konkludert med at ingen av de saksøkte har opptrådt uaktsomt. De frifinnes dermed for erstatnings- og oppreisningskravene, samtidig som foreldreparet dømmes til å betale saksomkostninger på 96 000 kroner til de saksøkte og 8400 kroner i utestående foreldrepenger til barnehagen.

Retten legger til grunn at barnehagens ansatte må gis betydelig rom for skjønn ved vurderingen av om det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet, og at det i tvilstilfeller må vektlegges hvorvidt bekymringen er drøftet anonymt med barnevernstjenesten på forhånd.

På bakgrunn av bevisførselen konkluderer retten med at verken barnehagen eller de andre saksøkte kan anses å ha handlet uaktsomt.

– Reell bekymring

Retten finner det sannsynliggjort at bekymringsmeldingen ble sendt fordi barnehagens ansatte, herunder de saksøkte, var reelt bekymret for omsorgssituasjonen til barnet. Ifølge retten er det ingen holdepunkter i bevisførselen for at barnehagen hadde noe annet motiv for å sende meldingen enn hensynet til å ivareta barnet.

Retten vurderer videre at de forholdene som det er redegjort for i meldingen samlet sett ga barnehagen og dens ansatte grunn til å tro at det forelå alvorlig omsorgssvikt.

Retten mener at barnehagens saksbehandling frem til meldingen ble sendt, må anses som forsvarlig. Det vises blant annet til at det var styrer som sendte meldingen, slik barnehageloven § 22 legger opp til, samt at en av foreldrene ble varslet om meldingen før den ble sendt. Retten viser også til at barnehagen drøftet saken anonymt med barnevernet og da fikk beskjed om at forholdet skulle meldes.

«I lys av de opplysningene barnehagen hadde, og at de var anmodet om å sende meldingen, er det etter rettens syn ikke kritikkverdig at barnehagen lot være å gjøre ytterligere undersøkelser før meldingen ble sendt. Etter drøftelsen med barnevernstjenesten er det slik retten ser det vanskelig å tenke seg at barnehagen kunne unnlatt å sende meldingen uten å ha handlet lovstridig,» heter det i dommen.

– Bekrefter at barnehagen har håndtert saken rett

Barnehagens advokat, Tor Eitran, er fornøyd med at barnehagen har fått medhold på samtlige punkter.

– Det er en god og tydelig dom. Barnehagen har fått en bekreftelse på at de har håndtert saken i henhold til lov og forsvarlige rutiner. Videre er dommen viktig for hele barnehagesektoren. Det er viktig at barnehagene er oppmerksom på meldeplikten og fortsetter det gode arbeidet som utføres daglig med fokus på barnets beste. Man må huske på at barn som lever under omsorgssvikt er de svakeste av de svake, og at disse ofte er helt avhengige av at meldeplikten fungerer for at de skal få nødvendig hjelp, sier advokaten.

– Dette er en viktig og riktig domsavgjørelse, som bekrefter at barnehagen har håndtert saken i henhold til barnehageloven § 22, kommenterer barnehagen.

– Bygger på feil jus

Foreldreparets advokat, Ole Gramstad Jensen, mener at dommen bygger på feil jus.

– Tingretten har misforstått helt grunnleggende elementer i loven. Den tar utgangspunkt i en uaktsomhetsvurdering. Når loven snakker om uaktsomhet i slike saker knytter dette seg til fremsettelsen av påstander. Dette kan virke noe uklart når man bare leser lovteksten, men det nevnes eksplisitt i lovens forarbeider. De aller fleste utsagn fremsettes forsettlig, men loven bruker ordet «uaktsomt» for også å fange opp andre tilfeller. Her har det nok gått litt for fort i svingene for tingretten, sier Jensen.

Advokaten opplyser at det foreløpig ikke er tatt noen beslutning om hvorvidt dommen skal ankes eller ikke.