Det viser en nasjonal kartlegging Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) har gjort blant styrerne i private og kommunale barnehager, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
Over 870 styrere i private og kommunale barnehager over hele landet har svart på spørreundersøkelsen fra Udir og TFoU.
I 2015 har barnehagestyrere, barnehageeiere og lokal barnehagemyndighet (kommunen) vært målgruppe for undersøkelsen som totalt omfatter spørsmål fra ti ulike tema.
På spørsmålet «Trives alle barn?» og «Har alle barn minst en venn i barnehagen?», sier forsker Anne Sigrid Haugset til Adresseavisen at forskjellene mellom svarene fra styrerne i private og kommunale barnehager er små, men «signifikante». Det vil si at de er reelle.
– I undersøkelsen svarer nesten alle styrerne at barna trives. I de private barnehagene oppgir en litt større andel at de tror barna ikke bare trives «godt», men «svært godt». Styrerne har også litt større tro på at barna har minst en venn i barnehagen, sier Haugset til Adresseavisen.
Rapporten avslører flere forskjeller mellom private og kommunale barnehager:
●● Private barnehager har i mindre grad enn kommunale barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
●● Private barnehager har i mindre grad enn kommunale barn med funksjonshemninger.
Annonse
●● Timene med full bemanning er flere i private barnehager.
●● Private barnehager er naturlig nok del av en mindre organisasjon enn kommunale. De fleste har én eier.
Større mangfold i kommunale
– Siden mangfoldet i kommunale barnehager er større, kan det være vanskeligere for styreren å vite hvor godt alle barna trives, sier Haugset.
Forskeren bekrefter at private barnehager gjennomgående kommer litt bedre ut i ulike foreldreundersøkelser.
Det er store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Private eiere deltar mer
Personalmøter for alle ansatte holdes i gjennomsnitt en gang i måneden, og hyppigere i små barnehager.
Kommunale eiere opplever i større grad Fylkesmannen som en medspiller for utvikling og kvalitet i barnehagene, enn private eiere gjør.
Private barnehageeiere deltar mer enn kommunale eiere i arbeidet med årsplanen.
Mangel på kompetanse til å snakke med barn og voksne i en vanskelig situasjon hindrer mange i å ta tak i vanskelige situasjoner. Mange av hindringene oppleves som større av styrere i private enn i kommunale barnehager, og det finnes også færre faste tiltak for å styrke samarbeidet med barnevernet i private barnehager enn i kommunale.
Økt kunnskap om opplysningsplikt, muligheten til å drøfte saker anonymt og om hvordan en melder bekymring anonymt ser ut til å ha vært vellykket spesielt i kommunale barnehager.
Administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, sier at dette bekrefter inntrykket de har hatt over tid; nemlig at det jobbes godt i sektoren og i private barnehager spesielt.
– Skyter seg i foten
Det er likevel i hovedsak to ting som sektoren har mislyktes med:
– Kommunen fikk ansvar for opptak og har ikke klart å lage gode nok rutiner for opptak av minoritetsbarn og barn med funksjonshemminger. Dette er noe de må få dette på plass om det skal bli bedre, sier Olsen
– Og når det gjelder bemanning, bruker kommunen dagens finansieringssystem for å spare penger på bemanning i egne barnehager slik at det blir mindre tilskudd til private barnehager. De skyter seg rett og slett i foten.
Ønsker samarbeid, ikke styring
Olsen mener at mulighetene for å gjøre en bedre jobb her, er mange og undersøkelsen viser at det er stort forbedringspotensial i sektoren. Han mener at problemet er at kommunen er for opptatt av å styre privat sektor i stedet for å samarbeide.
– Om de hadde samarbeidet, kunne vi jobbet for et mer systematisk system for opptak av minoritetsbarn og barn med funksjonshemminger, sier Olsen.
Når det gjelder det faktum at kommunale barnehager har et bedre samarbeid med Barnevernet, mener Olsen at alle må gå i seg selv.
– Uansett om det gjelder omsorgssvikt, overgrep, vold eller annet, har hele sektoren og samfunnet et ansvar. Her må alle finne sitt forbedringspotensial og få på plass bedre strukturer. Problemet også her, er at private barnehager opplever styring, ikke samarbeid. Kommunen mangler forvaltningskompetanse og hele sektoren lider av strukturmange, mener Olsen og tror at mye må løses ved nasjonale føringer.
– Ellers blir det igjen for store forskjeller i mellom kommunene og i sektoren, avslutter Olsen.
Si gjerne din mening om saken i kommentarfeltet under.
