Barnevernssaken i Trondheim: – Vi må aldri la det bli en sannhet at det er ”nytteløst å melde til barnevernet”

Vi må aldri la det bli en sannhet at det er ”nytteløst å melde bekymring til barnevernet”, slik det står i kronikken en barnehage skrev i januar. Da svikter vi ungene våre!

Samfunnsoppdraget som tilligger barnevernet er nok det vanskeligste oppdraget vi i kommunen forvalter. Barnevernloven forteller hvilke kvalitetskrav samfunnet har til barnevernet på vegne av barn, unge og deres foreldre. Barnets beste og faglig forsvarlighet er de to mest sentrale begrepene i loven.

Forsvarlighetskravet innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Bemanningen i barnevernet er derfor en avgjørende faktor for å oppfylle lovens krav.

Fellesorganisasjonen (FO) deler bekymringene som har kommet fram i media de siste dagene, der det beskrives et barnevern som er underbemannet og som ikke har tid til å følge opp familiene og samarbeidspartnere på en faglig tilstrekkelig måte. Våre medlemmer melder om et umenneskelig arbeidspress.

En saksbehandler i barnevernet beskrev dette i en e-post til FO høsten 2015:

”Arbeidsmengden er for stor og uoverkommelig til å kunne opprettholde kvaliteten i arbeidet. Akutte og komplekse saker må prioriteres. Da blir det slik at budskapet om at tidlig innsats er forebyggende barnevern, bare eksisterer i den ideelle verden. Jeg kjenner på en voksende følelse av å være flau i møte med barn og familier. Der jeg på forhånd vet at det er usikkert om familien kan tilbys tilstrekkelig og riktig hjelp. Usikkerheten har rot i to greiner. Den ene siden omhandler økonomiske begrensinger, som på sitt vis legger føringer for hvilke tiltak vi har til rådighet fremfor tiltak som kunne avhjulpet situasjonen i større grad. Den andre siden handler om kapasitet, muligheten til å utføre et faglig forsvarlig arbeid som kan kvalitetssikres. Saksmengden er rett og slett for stor.”

• LES OGSÅ: Trondheim kommune: – Det er ikke barnevernets feil.
• LES OGSÅ: – Regjeringen svikter barnevernet.

Barnevernsarbeiderne er hverdagshelter av en helt egen dimensjon. De gir alt de makter, men tiden og ressursene strekker ikke til. Flere strever med ivaretakelsen av egen helse og noen blir sykemeldt på grunn av arbeidssituasjonen. I tillegg vet vi at rundt 60 prosent av de ansatte i barnevernet blir utsatt for vold og trusler. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det generelt er høyt sykefravær og at ansatte i barnevernstjenesten ofte slutter i jobben sin.

Den ansatte fortsetter beskrivelsen:

”Jeg er ikke et hurtigtog som suser på ferdiglagde skinner! Jeg er et menneske med evne til å reflektere, samhandle og kommunisere, som til enhver tid tilegner meg kunnskap og erfaringer for å kunne søke ulike løsninger. Jobben jeg skal utføre krever tid til å tenke, tid til å handle, tid til å drøfte, tid til å reflektere, tid til å beslutte… det er et omfattende og psykisk krevende arbeid”.

Det er ingen tvil om at saksbehandlerne i barneverntjenesten har ansvar for flere barn enn det som er faglig forsvarlig. Resultatet er at barn og unge med behov for hjelp fra barnevernet ikke får den hjelpen loven forutsetter. FO, Fagforbundet og Landsorganisasjonen i Norge (LO) anbefaler at det innføres en veiledende bemanningsnorm for det kommunale barnevernet hvor hver barnevernsarbeider har ansvar for mellom 9 til 15 barn.

En barnevernstjeneste med tilstrekkelig bemanning representerer ikke bare bedre hjelp til en sårbar gruppe, det er også en fornuftig samfunnsøkonomisk satsning. Å spare ved å holde bemanningen for lav er svært dårlig samfunnsøkonomi.  Tilstrekkelig med kompetente ansatte i barnevernet er nødvendig for å sikre barn, unge og deres foreldre den hjelpen de har krav på, samtidig som det vil være en lønnsom investering for samfunnet!