Barnevernssaken i Trondheim: – Meld direkte til politi og barnehus

Kommunaldirektør Gunn Røstad i Trondheim kommune, mener at ventetiden fra det kommer en bekymringsmelding fra en barnehage til barnevernet aksjonerer – noe som ofte tar både tre og fire måneder – er uproblematisk. Hun mener at problemet ligger hos politiet og Statens Barnehus.

Uttalelsen kom etter at en barnehage i Trondheim kritiserte barnevernet for uholdbar lang ventetid og mente det er nytteløst å melde i fra til barnevernet.

Lederen for Statens Barnehus i Trondheim, Helle Leinslie forstår ikke hvorfor kommunaldirektøren skyver ansvaret over på en annen instans.

Etter at endringen i straffeprosessloven trådte i kraft 1. oktober i fjor, har Sør-Trøndelag politidistrikt halvert tiden det tar fra anmeldelse til avhør. Dette gjelder alle straffesaker, inkludert de som omhandler straffbare handlinger som vold og overgrep mot barn.

Korte frister hos politiet

– Ifølge ny lov skal tilrettelagte avhør gjennomføres etter en uke i akutte saker, sier Leinslie.

Denne fristen gjelder i følgende tilfeller:

1. Når politiet har mottatt en anmeldelse, skal fornærmede – altså barnet - avhøres om en handling som skjedde for mindre enn to uker sider.

2. Barnet skal ha gitt en umiddelbar og fullstendig beretning om forholdet eller det er grunn til å tro at forklaringen er nødvendig for å beskytte fornærmede eller vitnet.

3. Det tilrettelagte avhøret skal tas innen to uker i saker der vitnet er under seks år eller vitnet er fornærmet i saken.

Ved øvrige saker skal det tilrettelagte avhøret gjennomføres innen tre uker.

Meld direkte til politiet

– Før denne lovendringen tok det i gjennomsnitt 44 dager fra anmeldelse til avhør. På noen få måneder har altså denne snitt-tiden falt til 20 dager, sier Leinslie og undrer seg over at kommunaldirektøren legger ansvaret for lang ventetid på barnehuset og politiet.

Hun oppfordrer barnehager til å melde inn mistanke om straffbare handlinger direkte til politiet og barnehuset uten opphold.  Da trer avvergingsplikten nemlig inn.

– Og send samtidig kopi til barnevernet. Slik kommer saken direkte til politiet, som da vil aksjonere i henhold til fristene nevnt over. Om barnehagen har mistanke om at et barn er utsatt for straffbare handlinger i form av vold og seksuelle overgrep, er det ikke opp til barnevernet å vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke, sier Leinslie.

Da er det en politisak.

– Ta kontakt med oss

Hun oppfordrer barnehagene til å etablere kontakt med både politi og barnehus ved mistanke og ta en samtale direkte med dem for å bli veiledet videre.

– Men ved mistanke om omsorgssvikt må barnehagen melde til barnevernet uansett, da dette ikke er en straffbar handling og politiet kan ikke gripe inn. Som jeg forstår av barnehagens kritikk av barnevernet, gjelder det også saker der det ikke foreligger mistanke om vold og overgrep mot barn og saken ikke skal anmeldes.

Barnehagen som uttrykte sin bekymring over barnevernet i Trondheims lange ventetid og ressursmangel, fortalte også om sinte foreldre som tok barna ut av barnehagen fordi barnevernet hadde informert om bekymringsmeldingen. Noe som ofte fører til at volden stopper i påvente av avhør flere måneder senere. Da forteller gjerne barnet at det er ingen som slår likevel og saken henlegges.

Uheldige forskjeller

– I over 70 prosent av sakene vi jobber med, er det omsorgspersonene som er mistenkt. Så om barnehagen er bekymret for at barnet utsettes for vold og overgrep, må både bekymringen ikke deles med den mistenkte før politiet har tatt grep, sier lederen og legger til at det er ulike prosedyrer ved de forskjellige barnevernskontorene i regionen, noe som er svært uheldig.

– Det er mye man ikke skal gjøre ved mistanke om vold og seksuelle overgrep. Og det aller viktigste er at man ikke skal ringe hjem. Dette gjelder både barnehage, skole og barnevern. Det er så viktig at kommunen opprettholder ansatte i barnevernets kompetanse på hvordan man handler ved mistanke ved mistanke om vold og overgrep mot barn, sier Leinslie.

– Jeg kan legge til at vi hadde en økning på 100 saker fra 2014 til 2015 og totalt 464 saker på barnehuset i Trondheim, som er en økning på 30 prosent. Og når vi likevel har halvert ventetiden hos oss siden oktober, sier det litt om tiltakene som er satt inn og at de fungerer, konstaterer lederen.

Barnehagen som først tok opp saken i forrige uke, presiserer at de ikke kritiserer barnehuset, men retter sin bekymring kun mot barnevernets manglende ressurser.

Flere ansettelser

– På bakgrunn av opplysningene som er kommet fram den siste uka – spesielt fra Mona Berger i Trondheim kommunes fellesorganisasjon der en barnevernsansatt beskriver en arbeidsmengde for stor og uoverkommelig til å kunne opprettholde kvaliteten i arbeidet - hvordan kan da kommunaldirektøren stå fast på at barnevernet har nok bemanning? Vet hun noe om realiteten? spør lederen i trondheimbarnehagen.

Hun beskriver situasjonen slik:

– Det er barnevernet som trenger hjelp! Når de svarer oss at de skjønner at vi synes det er vanskelig at barn som opplever vold i hjemmet må vente, men de har så fryktelig mange saker de må gjøre ferdig før det aktuelle barnet i vår barnehage får hjelp, trenger de ikke flere ansatte da? Da hadde de kunne tatt flere saker slik at barn ikke trenger å vente så lenge!

Uforståelig for et lite barn

Ventetiden er tøff for både barn og ansatte, sier lederen.

– Slik vår erfaring er, vil barnevernet komme og snakke med barnet tre til fire måneder etter at vi har sendt bekymringsmelding. Det vil si at de ikke vil komme i barnehagen før i mai, om barnet hadde fortalt oss dette i dag. Det er lang tid for et lite barn som i dag får beskjed om at jeg skal forsøke å hjelpe.  Hva skal jeg si til barnet? At jeg har snakket med noen som skal forsøke å hjelpe mamma og pappa med å slutte å slå hverandre, men hjelpen kan ikke komme før det har vært vinterferie, påskeferie og 17.mai? I mellomtiden kan ikke jeg snakke mer med deg om dette? spør barnehagelederen fortvilet.

Hun er soleklar på at noe må gjøres og det raskt.

– Det er ikke så enkelt som antall ansatte, svarer Lars Konrad Mostad, seniorrådgiver i Trondheim kommune og forteller at de jobber med å bli bedre.

– Fakta er at antallet årsverk i denne tjenesten har økt med rundt 20 årsverk i perioden 2011 til 2015, og 18 av disse er plassert der hvor arbeidspresset er størst. I budsjettet for 2016 øker vi innsatsen ytterligere med to stillinger i barnevernadministrasjonen, to stillinger til saksbehandling som følge av økt bosetting av flyktninger, fire stillinger som skal jobbe med barneverntiltak i bydelene og fire stillinger i et byomfattende barneverntiltak for de mest utsatte barna. Dette viser vel at vi gjør noe med saken.

Høyt arbeidspress

Mostad henviser til tall fra KOSTRA som viser at Trondheim ligger ”godt an” hvis man ser på antallet fagårsverk per barn med tiltak fra barnevernet.

– Likevel er arbeidspresset høyt, og vi gjør ulike tiltak for å avlaste dette presset. Det er også avtalt møte med tillitsvalgte i nærmeste fremtid for å diskutere bemanning i forhold til den bemanningsnormen som det henvises til i innlegget fra Mona Berger i Fellesorganisasjonen i Trondheim, sier Mostad.

Han legger til at barnevernet i Trondheim - som i andre kommuner - har et høyt arbeidspress, og må hele tiden gjøre prioriteringer i forhold til tid og ressurser.

– I denne situasjon vil det oppstå ventetid, og i enkelte tilfeller ta for lang tid før barnevernet kommer på banen. Dette beklager vi. Tre-fire måneders ventetid er likevel ikke vanlig i slike saker, mener Mostad.